Jobs 15
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
데만 사람 엘리바스가 대답하여 가로되
2 Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
지혜로운 자가 어찌 헛된 지식으로 대답하겠느냐 어찌 동풍으로 그 품에 채우겠느냐
3 Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
어찌 유조치 아니한 이야기, 무익한 말로 변론하겠느냐
4 Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
참으로 네가 하나님 경외하는 일을 폐하여 하나님 앞에 묵도하기를 그치게 하는구나
5 for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
네 죄악이 네 입을 가르치나니 네가 간사한 자의 혀를 택하였구나
6 Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
너를 정죄한 것은 내가 아니요 네 입이라 네 입술이 너를 쳐서 증거하느니라
7 Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
네가 제일 처음 난 사람이냐 산들이 있기 전에 네가 출생하였느냐
8 Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
하나님의 모의를 네가 들었느냐 지혜를 홀로 가졌느냐
9 Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
너의 아는 것이 무엇이기로 우리가 알지 못하겠느냐 너의 깨달은것이 무엇이기로 우리에게는 없겠느냐
10 Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
우리 중에는 머리가 세기도 하고 연로하기도 하여 네 부친보다 나이 많은 자가 있느니라
11 Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
하나님의 위로와 네게 온유하게 하시는 말씀을 네가 어찌 작다 하느냐
12 Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
어찌하여 네가 마음에 끌리며 네 눈을 번쩍여
13 siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
네 영으로 하나님을 반대하고 네 입으로 말들을 내느냐
14 Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
사람이 무엇이관대 깨끗하겠느냐 여인에게서 난 자가 무엇이관대 의롭겠느냐
15 Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
하나님은 그 거룩한 자들을 믿지 아니 하시나니 하늘이라도 그의 보시기에 부정하거든
16 langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
하물며 악을 짓기를 물 마심 같이 하는 가증하고 부패한 사람이겠느냐
17 Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
내가 네게 보이리니 나를 들으라 내가 본 것을 설명하리라
18 det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
이는 곧 지혜로운 자들이 그 열조에게서 받아 숨기지 아니하고 전하여 온 것이라
19 til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
이 땅은 그들에게만 주셨으므로 외인은 그들 중에 왕래하지 못하였었느니라
20 En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
그 말에 이르기를 악인은 그 일평생에 고통을 당하며 강포자의 햇수는 작정되었으므로
21 Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
그 귀에는 놀라운 소리가 들리고 그 형통할 때에 멸망시키는 자가 그에게 임하리니
22 Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
그가 어두운 데서 나오기를 바라지 못하고 칼날의 기다림이 되느니라
23 Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
그는 유리하며 식물을 구하여 이르기를 어디 있느냐 하며 흑암한 날이 가까운 줄을 스스로 아느니라
24 Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
환난과 고통이 그를 두렵게 하며 싸움을 준비한 왕처럼 그를 쳐서 이기리니
25 fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
이는 그 손을 들어 하나님을 대적하며 교만하여 전능자를 배반함이니라
26 stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
그는 목을 굳게 하고 두터운 방패로 하나님을 치려고 달려가나니
27 fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
그 얼굴에는 살이 찌고 허리에는 기름이 엉기었고
28 og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
그는 황무한 성읍, 사람이 살지 아니하는 집, 돌 무더기가 될 곳에 거하였음이니라
29 Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
그는 부요하지 못하고 재산이 항상 있지 못하며 그 산업이 땅에서 증식하지 못할 것이며
30 Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
흑암한 데를 떠나지 못하리니 불꽃이 그 가지를 말릴 것이라 하나님의 입김에 그가 떠나리라
31 Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
그는 스스로 속아 허망한 것을 믿지 말 것은 허망한 것이 그의 보응이 될 것임이라
32 Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
그의 날이 이르기 전에 그 일이 이룰 것인즉 그 가지가 푸르지 못하리니
33 Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
포도열매가 익기 전에 떨어짐 같고 감람 꽃이 곧 떨어짐 같으리라
34 for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
사곡한 무리는 결실이 없고 뇌물을 받는 자의 장막은 불탈 것이라
35 De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
그들은 악한 생각을 배고 불의를 낳으며 마음에 궤휼을 예비한다 하였느니라
