< Jobs 14 >

1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
El hombre nacido de mujer, corto de días, y harto de desabrimiento.
2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
Que sale como una flor, y luego es cortado; y huye como la sombra, y no permanece.
3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
¿Y sobre este abres tus ojos, y me traes a juicio contigo?
4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
¿Quién hará limpio de inmundo? Nadie.
5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
Ciertamente sus días están determinados, y el número de sus meses está cerca de ti: tú le pusiste términos, de los cuales no pasará.
6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
Si tú le dejares, él dejará de ser: entre tanto deseará, como el jornalero, su día.
7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
Porque si el árbol fuere cortado, aun queda de él esperanza: retoñecerá aun, y sus renuevos no faltarán.
8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
Si se envejeciere en la tierra su raíz, y su tronco fuere muerto en el polvo:
9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
Al olor del agua reverdecerá, y hará copa, como nueva planta.
10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
Mas cuando el hombre morirá, y será cortado, y perecerá el hombre, ¿dónde estará él?
11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
Las aguas de la mar se fueron, y el río se secó: secóse.
12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
Así el hombre yace, y no se tornará a levantar: hasta que no haya cielo, no despertarán, ni recordarán de su sueño.
13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
¡Oh quién me diese que me escondieses en la sepultura, y que me encubrieses, hasta que tu ira reposase; que me pusieses plazo, y te acordases de mí! (Sheol h7585)
14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
Si el hombre se muriere, ¿ volverá él a vivir? Todos los días de mi edad esperaría, hasta que viniese mi mutación.
15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
Entonces aficionado a la obra de tus manos llamar me has, y yo te responderé.
16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
Porque ahora me cuentas los pasos, y no das dilación a mi pecado.
17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
Tienes sellada en manojo mi prevaricación, y añades a mi iniquidad.
18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
Y ciertamente el monte que cae, desfallece; y las peñas son traspasadas de su lugar.
19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
Las piedras son quebrantadas con el agua impetuosa, que se lleva el polvo de la tierra: así haces perder al hombre la esperanza.
20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
Para siempre serás más fuerte que él, y él irá: demudarás su rostro, y le enviarás.
21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
Sus hijos serán honrados, y él no lo sabrá; o serán afligidos, y no dará cata en ello.
22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
Mas mientras su carne estuviere sobre él, se dolerá; y su alma se entristecerá en él.

< Jobs 14 >