< Jobs 14 >

1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
Człowiek, urodzony przez kobietę, ma dni niewiele i ma pełno kłopotów;
2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
Wyrasta jak kwiat i zostaje podcięty, znika jak cień i się nie ostaje.
3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
A jednak na takiego otwierasz swoje oczy i wzywasz mnie przed siebie na sąd.
4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
Któż może wydobyć czystego z nieczystego? Ani jeden.
5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
Gdyż jego dni są ustalone, liczba jego miesięcy jest u ciebie; wyznaczyłeś mu kres, którego nie może przekroczyć.
6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
Odstąp od niego, aby odpoczął, aż zakończy swój dzień jak najemnik.
7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
[Dla] drzewa bowiem jest nadzieja, choć je wytną, że znowu odrośnie, że jego latorośl nie ustanie.
8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
Choć jego korzeń zestarzeje się w ziemi i jego pień umrze w prochu;
9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
[To jednak] gdy poczuje wodę, odrasta i rozpuszcza gałęzie jak sadzonka.
10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
Ale człowiek umiera i marnieje; a gdy oddaje ducha, gdzie on jest?
11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
Jak ubywa wód z morza i rzeka opada, i wysycha;
12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
Tak jest z człowiekiem, gdy się położy i już nie wstanie; dopóki niebiosa będą trwać, nie ocknie się ani nie będzie obudzony ze swego snu.
13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
Obyś mnie w grobie ukrył i schował, aż twój gniew się uciszy, wyznaczył mi czas i wspomniał na mnie. (Sheol h7585)
14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
Gdy człowiek umrze, czy [znowu] ożyje? Przez wszystkie dni wyznaczonego mi czasu będę czekał, aż nadejdzie moja zmiana.
15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
Zawołasz, a ja ci odpowiem; zatęsknisz za dziełem swoich rąk.
16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
Teraz jednak liczysz moje kroki. Czy nie zważasz na mój grzech?
17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
Mój występek jest zapieczętowany w woreczku, gromadzisz moje nieprawości.
18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
Doprawdy, góra pada i rozsypuje się, i skała przesuwa się ze swego miejsca.
19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
Wody wydrążają kamienie, ulewa podrywa to, co wyrośnie z prochu ziemi, a ty nadzieję człowieka obracasz wniwecz.
20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
Stale pokonujesz go, a on odchodzi; zmieniasz jego oblicze i odprawiasz go.
21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
Jego synowie darzeni są szacunkiem, lecz on o tym nie wie; żyją w pogardzie, lecz na to nie zważa.
22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
Ale jego własne ciało odczuwa ból, a jego dusza w nim płacze.

< Jobs 14 >