< Jobs 13 >

1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
“He aquí que mi ojo ha visto todo esto. Mi oído lo ha escuchado y comprendido.
2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
Lo que tú sabes, yo también lo sé. No soy inferior a ti.
3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
“Seguramente hablaré con el Todopoderoso. Deseo razonar con Dios.
4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
Pero ustedes son forjadores de mentiras. Todos ustedes son médicos sin valor.
5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
¡Oh, que te calles por completo! Entonces serías sabio.
6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
Escucha ahora mi razonamiento. Escucha las súplicas de mis labios.
7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
¿Hablarás injustamente por Dios, y hablar con engaño por él?
8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
¿Mostrarás parcialidad hacia él? ¿Contenderás por Dios?
9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
¿Es bueno que te busque? O como se engaña a un hombre, ¿lo engañarás tú?
10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
Seguramente te reprenderá si secretamente muestra parcialidad.
11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
Su majestad no te hará temer y que su temor caiga sobre ti?
12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
Tus dichos memorables son proverbios de ceniza. Sus defensas son defensas de arcilla.
13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
“¡Cállate! Dejadme en paz, para que pueda hablar. Que venga sobre mí lo que quiera.
14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
¿Por qué debo tomar mi carne entre los dientes, ¿y poner mi vida en mi mano?
15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
He aquí que él me matará. No tengo ninguna esperanza. Sin embargo, mantendré mis caminos ante él.
16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
Esta también será mi salvación, que un hombre sin Dios no se presentará ante él.
17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
Escucha atentamente mi discurso. Que mi declaración esté en tus oídos.
18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
Mira ahora, he puesto mi causa en orden. Sé que soy justo.
19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
¿Quién es el que va a contender conmigo? Porque entonces callaría y dejaría el espíritu.
20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
“Sólo no me hagas dos cosas, entonces no me esconderé de tu rostro:
21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
retira tu mano lejos de mí, y no dejes que tu terror me haga temer.
22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
Entonces llama, y yo responderé, o déjame hablar, y tú me respondes.
23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
¿Cuántas son mis iniquidades y pecados? Hazme conocer mi desobediencia y mi pecado.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
¿Por qué ocultas tu rostro? ¿y me consideras tu enemigo?
25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
¿Acosarías a una hoja manejada? ¿Perseguirás el rastrojo seco?
26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
Porque escribes cosas amargas contra mí, y hazme heredar las iniquidades de mi juventud.
27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
También pusiste mis pies en el cepo, y marca todos mis caminos. Me has atado a las plantas de los pies,
28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
aunque me estoy descomponiendo como una cosa podrida, como una prenda apolillada.

< Jobs 13 >