< Jobs 13 >

1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
Voilà que mon œil a vu tout cela, mon oreille l'a entendu et compris.
2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
Ce que vous savez, moi aussi je le sais, je ne vous suis en rien inférieur.
3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
Mais je veux parler au Tout-Puissant, je veux plaider ma cause avec Dieu.
4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
Car vous n'êtes que des charlatans, vous êtes tous des médecins inutiles.
5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
Que ne gardiez-vous le silence! Il vous eût tenu lieu de sagesse.
6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
Ecoutez, je vous prie, ma défense, soyez attentifs au plaidoyer de mes lèvres.
7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
Parlerez-vous mensonge en faveur de Dieu, pour lui, parlerez-vous tromperie?
8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
Ferez-vous pour Dieu acception de personnes, vous constituerez-vous avocats?
9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
Vous en saura-t-il gré, s'il sonde vos cœurs? Le tromperez-vous comme on trompe un homme?
10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
Certainement il vous condamnera, si vous faites en secret acception de personnes.
11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
Oui, sa majesté vous épouvantera, ses terreurs tomberont sur vous.
12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
Vos arguments sont des raisons de poussière, vos forteresses sont des forteresses d'argile.
13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
Taisez-vous, laissez-moi, je veux parler; il m'en arrivera ce qu'il pourra.
14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
Je veux prendre ma chair entre les dents, je veux mettre mon âme dans ma main.
15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
Quand il me tuerait, que je n'aurais rien à espérer, je défendrai devant lui ma conduite.
16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
Mais il sera mon salut, car l'impie ne saurait paraître en sa présence.
17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
Ecoutez donc mes paroles, prêtez l'oreille à mon discours.
18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
Voici que j'ai préparé ma cause, je sais que je serai justifié.
19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
Est-il quelqu'un qui veuille plaider contre moi? A l'instant même je veux me taire et mourir.
20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
Seulement épargne-moi deux choses, ô Dieu, et je ne me cacherai pas devant ta face:
21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
éloigne ta main de dessus moi, et que tes terreurs ne m'épouvantent plus.
22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
Après cela, appelle, et je répondrai; ou bien je parlerai d'abord, et tu me répondras.
23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
Quel est le nombre de mes iniquités et de mes péchés? Fais-moi connaître mes transgressions et mes offenses.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
Pourquoi cacher ainsi ton visage, et me regarder comme ton ennemi!
25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
Veux-tu donc effrayer une feuille agitée par le vent, poursuivre une paille desséchée,
26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
pour que tu écrives contre moi des choses amères, pour que tu m'imputes les fautes de ma jeunesse,
27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
pour que tu mettes mes pieds dans les ceps, que tu observes toutes mes démarches, que tu traces une limite à la plante de mes pieds,
28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
alors que mon corps se consume comme un bois vermoulu, comme un vêtement que dévore la teigne.

< Jobs 13 >