Jobs 13
1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
Lo, all [this] hath my eye seen, my ear hath heard and noted it for itself;
2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
As much as ye know, do I also know: I do not fall short compared with you.
3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
However, I would gladly speak to the Almighty; and to argue with God do I desire.
4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
But ye are inventors of falsehood, physicians of no value are all of you.
5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
Oh, who would grant that ye might keep a profound silences! and it would he accounted unto you as wisdom.
6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
Do hearken but to my reasoning, and listen to the pleadings of my lips.
7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
Will ye speak wrong things for God? and will ye speak for him deceitfully?
8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
Will ye show him undue favor, when ye contend for God?
9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
Will it be well if he should search you out? or as one overreacheth another mortal, do ye expect to overreach him?
10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
He will surely reprove you, if in secret you show him undue favor.
11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
Doth not his excellency terrify you? and his dread fall upon you?
12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
The things you remember are mere proverbs of ashes, your high-places are high-places of clay.
13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
Keep silence toward me, that I may indeed speak, and let pass over me what will.
14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
Whatever it may cost, I will take my flesh in my teeth, and my life will I put in my hand.
15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
Lo, though he slay me, yet will I trust in him: only I will argue my own ways before him.
16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
Even he will come to my assistance; for a hypocrite cannot come before him.
17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
Listen well to my word, and to my demonstration with your ears.
18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
Behold now, I have arrayed my cause: I know that I shall be indeed justified.
19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
Who is he that will contend with me? for now, if I keep silence, I must perish.
20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
Only two things do not unto me: then will I not hide myself from thy presence.
21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
Remove thy hand far from me; and let not thy dread terrify me.
22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
Then call thou, and I will answer; or let me speak, and do thou reply to me.
23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
How many are my iniquities and sins? my transgression and my sin let me know.
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
Wherefore wilt thou hide thy face, and regard me as an enemy unto thee?
25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
Wilt thou terrify a leaf driven about [by the wind]? and wilt thou pursue dry stubble?
26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
That thou writest bitter decrees against me, and assignest unto me the iniquities of my youth;
27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
And [that] thou puttest my feet in the stocks, and watchest narrowly all my paths; [and] settest for thyself a mark upon the soles of my feet?
28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
And yet the body decayeth like a rotten thing, as a garment that the moth hath eaten.
