Jobs 12

1 Da tok Job til orde og sa:

A Jov odgovori i reèe:

2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

Da, vi ste ljudi, i s vama æe umrijeti mudrost.

3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

I ja imam srce kao i vi, niti sam gori od vas; i u koga nema toga?

4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.

Na potsmijeh sam prijatelju svom, koji kad zove Boga odzove mu se; na potsmijeh je pravedni i dobri.

5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.

Baèen je luè po mišljenju sreænoga onaj koji hoæe da popuzne.

6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.

Mirne su kolibe lupeške, i bez straha su koji gnjeve Boga, njima Bog daje sve u ruke.

7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,

Zapitaj stoku, nauèiæe te; ili ptice nebeske, kazaæe ti.

8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.

Ili se razgovori sa zemljom, nauèiæe te, i ribe æe ti morske pripovjediti.

9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,

Ko ne zna od svega toga da je ruka Gospodnja to uèinila?

10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?

Kojemu je u ruci duša svega živoga i duh svakoga tijela èovjeèijega.

11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?

Ne raspoznaje li uho rijeèi kao što grlo kuša jelo?

12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

U staraca je mudrost, i u dugom vijeku razum.

13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.

U njega je mudrost i sila, u njega je savjet i razum.

14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.

Gle, on razgradi, i ne može se opet sagraditi; zatvori èovjeka, i ne može se otvoriti.

15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.

Gle, ustavi vode, i presahnu; pusti ih, i isprevræu zemlju.

16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.

U njega je jaèina i mudrost, njegov je koji je prevaren i koji vara.

17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.

On dovodi savjetnike u ludilo, i sudije obezumljuje.

18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.

On razdrešuje pojas carevima, i opasuje bedra njihova.

19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.

On dovodi knezove u ludilo, i obara jake.

20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.

On uzima besjedu rjeèitima, i starcima uzima razum.

21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.

On sipa sramotu na knezove, i raspasuje junake.

22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.

On otkriva duboke stvari ispod tame, i izvodi na vidjelo sjen smrtni.

23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.

On umnožava narode i zatire ih, rasipa narode i sabira.

24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;

On oduzima srce glavarima naroda zemaljskih, i zavodi ih u pustinju gdje nema puta,

25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.

Da pipaju po mraku bez vidjela, i èini da tumaraju kao pijani.