Jobs 11
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Forsothe Sophar Naamathites answeride, and seide,
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
Whether he, that spekith many thingis, schal not also here? ether whethir a man ful of wordis schal be maad iust?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
Schulen men be stille to thee aloone? whanne thou hast scorned othere men, schalt thou not be ouercomun of ony man?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
For thou seidist, My word is cleene, and Y am cleene in thi siyt.
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
And `Y wolde, that God spak with thee, and openyde hise lippis to thee;
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
to schewe to thee the priuetees of wisdom, and that his lawe is manyfold, and thou schuldist vndurstonde, that thou art requirid of hym to paie myche lesse thingis, than thi wickidnesse disserueth.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
In hap thou schalt comprehende the steppis of God, and thou schalt fynde Almyyti God `til to perfeccioun.
He is hiyere than heuene, and what schalt thou do? he is deppere than helle, and wherof schalt thou knowe? (Sheol h7585)
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
His mesure is lengere than erthe, and brodere than the see.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
If he distrieth alle thingis, ethir dryueth streitli `in to oon, who schal ayenseie hym? Ethir who may seie to hym, Whi doest thou so?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
For he knowith the vanyte of men; and whether he seynge byholdith not wickidnesse?
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
A veyn man is reisid in to pride; and gessith hym silf borun fre, as the colt of a wilde asse.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
But thou hast maad stidefast thin herte, and hast spred abrood thin hondis to hym.
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
If thou doest awei `fro thee the wickidnesse, which is in thin hond, and vnriytfulnesse dwellith not in thi tabernacle,
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
thanne thou schalt mowe reise thi face with out wem, and thou schalt be stidefast, and thou schalt not drede.
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
And thou schalt foryete wretchidnesse, and thou schalt not thenke of it, as of watris that han passid.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
And as myddai schynynge it schal reise to thee at euentid; and whanne thou gessist thee wastid, thou schalt rise vp as the dai sterre.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
And thou schalt haue trist, while hope schal be set forth to thee; and thou biried schalt slepe sikurli.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
Thou schalt reste, and `noon schal be that schal make thee aferd; and ful many men schulen biseche thi face.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
But the iyen of wickid men schulen faile; and socour schal perische fro hem, and the hope of hem schal be abhominacyioun of soule.
