Jobs 11
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
And Zophar the Naamathite answers and says:
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
“Is a multitude of words not answered? And is a man of lips justified?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
Your boastings make men keep silent, You scorn, and none is causing blushing!
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
And you say, My discourse [is] pure, And I have been clean in Your eyes.
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
And yet, O that God had spoken! And opens His lips with you.
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
And declares to you secrets of wisdom, for counsel has foldings. And know that God forgets of your iniquity for you.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Do you find out God by searching? To perfection find out the Mighty One?
Heights of the heavens—what [can] you do? Deeper than Sheol—what [can] you know? (Sheol h7585)
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
Its measure [is] longer than earth, and broader than the sea.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
If He passes on, and shuts up, and assembles, Who then reverses it?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
For He has known men of vanity, And He sees iniquity, And one does not consider [it]!
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
And empty man is bold, And man is born [as] the colt of a wild donkey.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
If you have prepared your heart, And have spread out your hands to Him,
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
If iniquity [is] in your hand, put it far off, And do not let perverseness dwell in your tents.
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
For then you lift up your face from blemish, And you have been firm, and do not fear.
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
For you forget misery, As waters passed away you remember.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
And age rises above the noon, You fly—you are as the morning.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
And you have trusted because there is hope, And searched—in confidence you lie down,
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
And you have rested, And none is causing trembling, And many have begged [at] your face;
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
And the eyes of the wicked are consumed, And refuge has perished from them, And their hope [is] a breathing out of soul!”
