Jobs 11
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
To naah Namaat acaeng Zophar mah,
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
pop parai loknawk hae pathim han ai boeh maw? Lokthui thaih kami to a zaehaih thung hoiah loisak han oh maw?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
Lok nam laihaih mah minawk lokpae ai ah anghgaisak duem thai tih maw? Kami na pahnui thuih naah, nang azatpaw han thuitaek kami om mak ai maw?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
Nang mah, Ka thuih ih lok loe toeng, Sithaw hmaa ah ka ciim, tiah na thuih.
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
Toe Sithaw mah lokthui nasoe loe, na pahni to paong pae nasoe,
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
Anih mah panoek karai alet hnetto palunghahaih amtuengsak nasoe; to tiah ni na sakpazaehaih baktiah na tongh han ih hmuen pong tamsi ah Sithaw mah dan ang paek, tiah na panoek tih.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Kathuk Sithaw ih hmuen to na hnuk thai maw? Thacak Sithaw akoephaih na panoek thai maw?
Vannawk pongah kasang, timaw na sah thai tih? Hell pongah kathuk kue, timaw na panoek thai tih? (Sheol h7585)
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
To kathuk hmuennawk tahhaih loe long pongah sawk kue moe, tuipui pongah doeh kawk kue.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
Sithaw mah naeh maw, thong pakhrak maw, to tih ai boeh loe lok maw na caek nahaeloe, mi mah maw pakaa thai tih?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
Sithaw loe tidoeh avang ai kami to panoek; sakpazae ih hmuen doeh a hnuk; to tiah nahaeloe anih mah to hmuen to poek ai ah om tih maw?
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
Toe taw ih laa hrang to kami baktiah tapen naah ni, tidoeh avang ai kami loe palungha thai vop tih.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
Toe palungthin nam khraih moe, angmah khaeah ban na payangh pacoengah,
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
na ban ah sakpazaehaih om cadoeh, to zaehaih to na vah ving moe, na ohhaih kahni im ah sethaih na omsak ai nahaeloe,
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
coek koi om ai ah na mikhmai amtueng tih; ue, zithaih om ai ah, kacakah nang doe tih:
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
raihaih to na pahnet ueloe, kalaem tangcae tui baktiah ni na poek tih boeh.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
Na hinghaih loe athun ih ni aengh pongah aang kue tih; vaihi kaving ah na oh cadoeh, akhawnbang baktiah aang tih.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
Oephaih oh pongah, monghaih hoiah na om tih; ue, angmah na khenzawn ueloe, ngancuem ah nang hak tih boeh.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
Nang song naah, mi mah doeh zithaih na paek mak ai; ue, kami paroeai mah na ven o tih.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
Toe kasae kami ih mik loe thazok tih, loih o mak ai; nihcae oephaih doeh dueh ving tih, tiah a naa.
