Jeremias 5
1 Gå omkring i gatene i Jerusalem og se efter og gi akt, søk på torvene om I finner nogen, om det er nogen som gjør rett, som streber efter redelighet! Så vil jeg tilgi byen.
Run ye to and fro through the streets of Jerusalem, and see now, and know, and seek in the broad places thereof, if ye can find a man, if there be any that doeth justly, that seeketh truth; and I will pardon her.
2 Og om de enn sier: Så sant Herren lever, så sverger de allikevel falsk.
And though they say: 'As the LORD liveth', surely they swear falsely.
3 Herre! Ser ikke dine øine efter redelighet? Du slo dem, men de kjente ingen smerte; du gjorde ende på dem, de vilde ikke ta imot tukt, de gjorde sitt ansikt hårdere enn sten, de vilde ikke vende om.
O LORD, are not Thine eyes upon truth? Thou hast stricken them, but they were not affected; Thou hast consumed them, but they have refused to receive correction; they have made their faces harder than a rock; they have refused to return.
4 Da sa jeg: Det er bare småfolk; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett;
And I said: 'Surely these are poor, they are foolish, for they know not the way of the LORD, nor the ordinance of their God;
5 jeg vil nu gå til storfolk og tale med dem; for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettop de har alle sammen brutt åket og sprengt båndene.
I will get me unto the great men, and will speak unto them; for they know the way of the LORD, and the ordinance of their God.' But these had altogether broken the yoke, and burst the bands.
6 Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem; leoparden lurer utenfor deres byer, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker; for mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall.
Wherefore a lion out of the forest doth slay them, a wolf of the deserts doth spoil them, a leopard watcheth over their cities, every one that goeth out thence is torn in pieces; because their transgressions are many, their backslidings are increased.
7 Hvorfor skulde jeg tilgi dig? Dine barn har forlatt mig og svoret ved guder som ikke er guder; og jeg mettet dem, men de drev hor og flokket sig i skjøgens hus.
Wherefore should I pardon thee? The children have forsaken Me, and sworn by no-gods; and when I had fed them to the full, they committed adultery, and assembled themselves in troops at the harlots' houses.
8 Som velnærte hester er de tidlig på ferde; de vrinsker, hver efter sin næstes hustru.
They are become as well-fed horses, lusty stallions; every one neigheth after his neighbour's wife.
9 Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, eller skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?
Shall I not punish for these things? saith the LORD; and shall not My soul be avenged on such a nation as this?
10 Stig op på dets murer og ødelegg, men gjør ikke helt ende på det! Ta bort dets kvister, de hører ikke Herren til!
Go ye up into her rows, and destroy, but make not a full end; take away her shoots; for they are not the LORD'S.
11 For Israels hus og Judas hus har båret sig troløst at imot mig, sier Herren.
For the house of Israel and the house of Judah have dealt very treacherously against Me, saith the LORD.
12 De har fornektet Herren og sagt: Han er ikke til, og det skal ikke komme nogen ulykke over oss, og sverd og hunger skal vi ikke se,
They have belied the LORD, and said: 'It is not He, neither shall evil come upon us; neither shall we see sword nor famine;
13 og profetene skal bli til vind; for det er ingen som taler i dem. Således skal det gå dem selv.
And the prophets shall become wind, and the word is not in them; thus be it done unto them.'
14 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Fordi I taler slike ord, se, så gjør jeg mine ord i din munn til en ild og dette folk til ved, og ilden skal fortære dem.
Wherefore thus saith the LORD, the God of hosts: Because ye speak this word, behold, I will make My words in thy mouth fire, and this people wood, and it shall devour them.
15 Se, jeg lar et folk fra det fjerne komme over eder, Israels hus, sier Herren; et kraftig folk er det, et folk fra eldgammel tid, et folk hvis tungemål du ikke kjenner, og hvis tale du ikke skjønner.
Lo, I will bring a nation upon you from far, O house of Israel, saith the LORD; it is an enduring nation, it is an ancient nation, a nation whose language thou knowest not, neither understandest what they say.
16 Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sammen kjemper.
Their quiver is an open sepulchre, they are all mighty men.
17 Og de skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære ditt småfe og storfe, de skal fortære ditt vintre og fikentre; dine faste byer som du setter din lit til, skal de bryte ned med sverd.
And they shall eat up thy harvest, and thy bread, they shall eat up thy sons and thy daughters, they shall eat up thy flocks and thy herds, they shall eat up thy vines and thy fig-trees; they shall batter thy fortified cities, wherein thou trusteth, with the sword.
18 Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt ende på eder.
But even in those days, saith the LORD, I will not make a full end with you.
19 Og når I da sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss? - da skal du si til dem: Likesom I forlot mig og tjente fremmede guder i eders land, således skal I også tjene fremmede herrer i et land som ikke er eders.
And it shall come to pass, when ye shall say: 'Wherefore hath the LORD our God done all these things unto us?' then shalt Thou say unto them: 'Like as ye have forsaken Me, and served strange gods in your land, so shall ye serve strangers in a land that is not yours.'
20 Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda og si:
Declare ye this in the house of Jacob, and announce it in Judah, saying:
21 Hør dette, du uvettige og uforstandige folk, som har øine, men ikke ser, som har ører, men ikke hører!
Hear now this, O foolish people, and without understanding, that have eyes, and see not, that have ears, and hear not:
22 Vil I ikke frykte mig, sier Herren, vil I ikke beve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over, så om bølgene raser, makter de intet, og om de bruser, kan de ikke komme over den.
Fear ye not Me? saith the LORD; Will ye not tremble at My presence? Who have placed the sand for the bound of the sea, an everlasting ordinance, which it cannot pass; and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
23 Men dette folk har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket fra ham og er gått bort.
But this people hath a revolting and a rebellious heart; they are revolted, and gone.
24 Og de har ikke sagt i sitt hjerte: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn i rett tid, både høstregn og vårregn, han som holder ved lag for oss den ordning han har fastsatt for høstens uker!
Neither say they in their heart: 'Let us now fear the LORD our God, that giveth the former rain, and the latter in due season; that keepeth for us the appointed weeks of the harvest.'
25 Eders misgjerninger har gjort at alt dette er kommet i ulag for eder, og eders synder har holdt det gode borte fra eder.
Your iniquities have turned away these things, and your sins have withholden good from you.
26 For det finnes ugudelige blandt mitt folk; de legger sig på lur, likesom fuglefangere dukker sig ned; de setter ut snarer og fanger mennesker.
For among My people are found wicked men; they pry, as fowlers lie in wait; they set a trap, they catch men.
27 Som et bur er fullt av fugler, således er deres hus fulle av svik; derfor er de blitt store og rike.
As a cage is full of birds, so are their houses full of deceit; therefore they are become great, and waxen rich;
28 De er blitt fete, de glinser, de strømmer over av ondt, de dømmer ikke rett i nogen sak, ikke i den farløses sak, så de fremmer den, og fattigfolk hjelper de ikke til deres rett.
They are waxen fat, they are become sleek; yea, they overpass in deeds of wickedness; they plead not the cause, the cause of the fatherless, that they might make it to prosper; and the right of the needy do they not judge.
29 Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?
Shall I not punish for these things? saith the LORD; Shall not My soul be avenged on such a nation as this?
30 Forferdelige og gruelige ting skjer i landet;
An appalling and horrible thing is come to pass in the land:
31 profetene profeterer løgn, og prestene styrer efter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det således. Men hvad vil I gjøre når enden på dette kommer?
The prophets prophesy in the service of falsehood, and the priests bear rule at their beck; and My people love to have it so; What then will ye do in the end thereof?
