Jeremias 5
1 Gå omkring i gatene i Jerusalem og se efter og gi akt, søk på torvene om I finner nogen, om det er nogen som gjør rett, som streber efter redelighet! Så vil jeg tilgi byen.
Run you about in the streets of Jerusalem, and see, and know, and seek in her broad places, if you can find [one], if there is any one that does judgement, and seeks faithfulness; and I will pardon them, says the Lord.
2 Og om de enn sier: Så sant Herren lever, så sverger de allikevel falsk.
The Lord lives, they say; do they not therefore swear falsely?
3 Herre! Ser ikke dine øine efter redelighet? Du slo dem, men de kjente ingen smerte; du gjorde ende på dem, de vilde ikke ta imot tukt, de gjorde sitt ansikt hårdere enn sten, de vilde ikke vende om.
O Lord, your eyes are upon faithfulness: you have scourged them, but they have not grieved; you have consumed them; but they would not receive correction: they have made their faces harder than a rock; and they would not return.
4 Da sa jeg: Det er bare småfolk; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett;
Then I said, It may be they are poor; for they are weak, for they know not the way of the Lord, or the judgement of God.
5 jeg vil nu gå til storfolk og tale med dem; for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettop de har alle sammen brutt åket og sprengt båndene.
I will go to the rich men, and will speak to them; for they have known the way of the Lord, and the judgement of God: but, behold, with one consent they have broken the yoke, they have burst the bonds.
6 Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem; leoparden lurer utenfor deres byer, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker; for mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall.
Therefore has a lion out of the forest struck them, and a wolf has destroyed them even to [their] houses, and a leopard has watched against their cities: all that go forth from them shall be hunted: for they have multiplied their ungodliness, they have strengthened themselves in their revoltings.
7 Hvorfor skulde jeg tilgi dig? Dine barn har forlatt mig og svoret ved guder som ikke er guder; og jeg mettet dem, men de drev hor og flokket sig i skjøgens hus.
In what [way] shall I forgive you for these things? Your sons have forsaken me, and sworn by them that are no gods: and I fed them to the full, and they committed adultery, and lodged in harlots' houses.
8 Som velnærte hester er de tidlig på ferde; de vrinsker, hver efter sin næstes hustru.
They became as wanton horses: they neighed each one after his neighbour's wife.
9 Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, eller skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?
Shall I not visit for these things? says the Lord: and shall not my soul be avenged on such a nation as this.
10 Stig op på dets murer og ødelegg, men gjør ikke helt ende på det! Ta bort dets kvister, de hører ikke Herren til!
Go up upon her battlements, and break [them] down; but make not a full end: leave her buttresses: for they are the Lord's.
11 For Israels hus og Judas hus har båret sig troløst at imot mig, sier Herren.
For the house of Israel have indeed dealt treacherously against me, says the Lord: the house of Juda also
12 De har fornektet Herren og sagt: Han er ikke til, og det skal ikke komme nogen ulykke over oss, og sverd og hunger skal vi ikke se,
have lied to their Lord, and they have said, These things are not so; no evils shall come upon us; and we shall not see sword or famine.
13 og profetene skal bli til vind; for det er ingen som taler i dem. Således skal det gå dem selv.
Our prophets became wind, and the word of the Lord was not in them.
14 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Fordi I taler slike ord, se, så gjør jeg mine ord i din munn til en ild og dette folk til ved, og ilden skal fortære dem.
Therefore thus says the Lord Almighty, Because you have spoken this word, behold, I have made my words in your mouth fire, and this people wood, and it shall devour them.
15 Se, jeg lar et folk fra det fjerne komme over eder, Israels hus, sier Herren; et kraftig folk er det, et folk fra eldgammel tid, et folk hvis tungemål du ikke kjenner, og hvis tale du ikke skjønner.
Behold, I [will] bring upon you a nation from far, O house of Israel, says the Lord; a nation the sound of whose language one shall not understand.
16 Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sammen kjemper.
[They are] all mighty men:
17 Og de skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære ditt småfe og storfe, de skal fortære ditt vintre og fikentre; dine faste byer som du setter din lit til, skal de bryte ned med sverd.
and they shall devour your harvest, and your bread; and shall devour your sons, and your daughters; and they shall devour your sheep, and your calves, and devour your vineyards, and your fig-plantations, and your olive yards: and they shall utterly destroy your strong cities, wherein you trusted, with the sword.
18 Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt ende på eder.
And it shall come to pass in those days, says the Lord your God, that I will not utterly destroy you.
19 Og når I da sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss? - da skal du si til dem: Likesom I forlot mig og tjente fremmede guder i eders land, således skal I også tjene fremmede herrer i et land som ikke er eders.
And it shall come to pass, when you shall say, Therefore has the Lord our God done all these things to us? that you shall say to them, Because you served strange gods in your land, so shall you serve strangers in a land that is not yours.
20 Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda og si:
Proclaim these things to the house of Jacob, and let them be heard in the house of Juda.
21 Hør dette, du uvettige og uforstandige folk, som har øine, men ikke ser, som har ører, men ikke hører!
Hear you now these things, O foolish and senseless people; who have eyes, and see not; and have ears, and hear not:
22 Vil I ikke frykte mig, sier Herren, vil I ikke beve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over, så om bølgene raser, makter de intet, og om de bruser, kan de ikke komme over den.
will you not be afraid of me? says the Lord; and will you not fear before me, who have set the sand for a bound to the sea, [as] a perpetual ordinance, and it shall not pass it: yes, it shall rage, but not prevail; and its waves shall roar, but not pass over it.
23 Men dette folk har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket fra ham og er gått bort.
But this people has a disobedient and rebellious heart; and they have turned aside and gone back:
24 Og de har ikke sagt i sitt hjerte: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn i rett tid, både høstregn og vårregn, han som holder ved lag for oss den ordning han har fastsatt for høstens uker!
and they have not said in their heart, Let us fear now the Lord our God, who gives us the early and latter rain, according to the season of the fulfilment of the ordinance of harvest, and has preserved [it] for us.
25 Eders misgjerninger har gjort at alt dette er kommet i ulag for eder, og eders synder har holdt det gode borte fra eder.
Your transgressions have turned away these things, and your sins have removed good things from you.
26 For det finnes ugudelige blandt mitt folk; de legger sig på lur, likesom fuglefangere dukker sig ned; de setter ut snarer og fanger mennesker.
For amongst my people were found ungodly men; and they have set snares to destroy men, and have caught [them].
27 Som et bur er fullt av fugler, således er deres hus fulle av svik; derfor er de blitt store og rike.
As a snare which has been set is full of birds, so are their houses full of deceit: therefore have they grown great, and become rich:
28 De er blitt fete, de glinser, de strømmer over av ondt, de dømmer ikke rett i nogen sak, ikke i den farløses sak, så de fremmer den, og fattigfolk hjelper de ikke til deres rett.
and they have transgressed [the rule of] judgement; they have not judged the cause of the orphan, nor have they judged the cause of the widow.
29 Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?
Shall I not visit for these things? says the Lord: and shall not my soul be avenged on such a nation as this?
30 Forferdelige og gruelige ting skjer i landet;
Shocking and horrible deeds have been done on the land;
31 profetene profeterer løgn, og prestene styrer efter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det således. Men hvad vil I gjøre når enden på dette kommer?
the prophets utter unrighteous prophecies, and the priests have clapped their hands: and my people has loved [to have it] thus: and what will you do for the future.
