< Jeremias 49 >

1 Om Ammons barn. Så sier Herren: Har Israel ingen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad til eie, og hans folk bosatt sig i dets byer?
Esto es lo que dice el Señor sobre los amonitas: ¿Acaso los israelitas no tienen hijos? ¿No tienen herederos que hereden sus bienes? Entonces, ¿por qué Milcom se apoderó del territorio perteneciente a la tribu de Gad? ¿Por qué su gente vive en sus ciudades?
2 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg lar krigsskrik høre mot Rabba i Ammons land, og det skal bli til en øde grusdynge, og dets døtre skal brennes op med ild, og Israel skal ta sine eiere til eie, sier Herren.
¡Cuidado! Se acerca el momento, declara el Señor, en que señalaré el ataque a la ciudad amonita de Rabá. Se convertirá en un montón de ruinas, y sus pueblos serán incendiados. Entonces los israelitas expulsarán a los pueblos que se apoderaron de su tierra, dice el Señor.
3 Hyl, Hesbon! For Ai er ødelagt. Skrik, I Rabbas døtre, omgjord eder med sekk, jamre eder og løp omkring ved kveene! For deres konge går i fangenskap, hans prester og høvdinger alle sammen.
Lloren, pueblos de Hesbón, porque la ciudad de Hai ha sido destruida. Clamen por ayuda, pueblo de Rabá. Pónganse ropas de cilicio y comiencen a llorar; corran de un lado a otro dentro de los muros de su ciudad, porque su dios Milcom irá al exilio junto con sus sacerdotes y líderes.
4 Hvorfor roser du dig av dine daler, av din dals overflod, du frafalne datter, som setter din lit til dine skatter og sier: Hvem kan gjøre mig noget?
¿Por qué te jactas de que tus valles son tan productivos, pueblo infiel? Confían en sus riquezas, diciendo: “¿Quién se atreverá a atacarnos?”.
5 Se, jeg lar frykt komme over dig, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, fra alle dem som bor rundt omkring dig, og I skal bli drevet bort, hver til sin kant, uten at nogen samler de flyktende.
¡Cuidado! Voy a traer a las naciones de alrededor para aterrorizarlos, declara el Señor Dios Todopoderoso. Todos ustedes serán expulsados y dispersados, y nadie podrá volver a reunir a los refugiados.
6 Men derefter vil jeg gjøre ende på Ammons barns fangenskap, sier Herren.
Sin embargo, más adelante los haré volver del exilio a los amonitas, declara el Señor.
7 Om Edom. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Er det ikke mere nogen visdom i Teman? Finnes ikke lenger råd hos de forstandige? Er deres visdom uttømt?
Esto es lo que dice el Señor Todopoderoso sobre Edom: ¿No queda ninguna persona sabia en Temán? ¿No hay ningún buen consejo de los que tienen visión? ¿Se ha podrido su sabiduría?
8 Fly, vend eder, skjul eder dypt nede, I Dedans innbyggere! For jeg lar Esaus ulykke komme over ham, den tid da jeg hjemsøker ham.
¡Vuelvan y huyan! Busquen un lugar donde esconderse, pueblo de Dedán, porque voy a hacer caer el desastre sobre ustedes, descendientes de Esaú, cuando los castigue.
9 Om vinhøstere kommer over dig, så vil de ikke levne nogen efterhøst, om tyver kommer om natten, så vil de ødelegge til de har nok.
Si viniera gente a cosechar uvas, dejaría algunas, ¿no es así? Si vinieran ladrones durante la noche, sólo robarían lo que quisieran, ¿no es así?
10 For jeg klær Esau naken, jeg avdekker hans skjulesteder, og vil han skjule sig, så kan han det ikke; hans barn og hans brødre og hans naboer blir ødelagt, og han er ikke mere.
Pero yo voy a desnudar todo el país, dejando a su gente sin ningún lugar donde esconderse. Todos los descendientes de Esaú serán destruidos, junto con sus parientes y amigos; todos desaparecerán.
11 Forlat dine farløse! Jeg vil holde dem i live, og dine enker kan stole på mig.
Sin embargo, puedes dejarme a tus huérfanos porque yo los protegeré. Haz que tus viudas pongan su confianza en mí.
12 For så sier Herren: Se, de som det ikke tilkom å drikke begeret, de skal drikke, og så skulde du bli ustraffet? Nei, du skal ikke bli ustraffet, drikke skal du.
Esto es lo que dice el Señor: Si los que no tuvieron que beber de la copa del juicio tuvieron que hacerlo, ¿cómo no van a ser castigados ustedes? No se quedarán impunes, porque también tienen que beberla.
13 For jeg har svoret ved mig selv, sier Herren, at Bosra skal bli til en forferdelse, til spott, til en ørken og til en forbannelse, og alle dets byer skal bli til evige grusdynger.
Me hice la solemne promesa, declara el Señor, de que la ciudad de Bosra se convertirá en un lugar que horrorice a la gente, en una completa humillación, en un montón de ruinas y en un nombre que se use como palabra de maldición. Todos sus pueblos circundantes también quedarán en ruinas para siempre.
14 En tidende har jeg hørt fra Herren, og et bud er sendt ut iblandt folkene: Samle eder og dra imot det, stå op til krig!
He recibido este mensaje del Señor. Ha enviado un mensajero a las naciones: ¡Prepárense para atacar a Edom! ¡Prepárense para la batalla!
15 For se, jeg gjør dig liten blandt folkene, foraktet blandt menneskene.
Vean cómo los haré insignificantes en comparación con otras naciones; todos los mirarán con desprecio.
16 Redsel over dig! Ditt hjertes overmot har dåret dig, du som bor i fjellkløfter, du som holder til oppe på høidene. Om du bygger ditt rede høit som ørnen, så vil jeg styrte dig ned derfra, sier Herren.
El miedo que una vez causaron en los demás, y el orgullo que llevan por dentro los ha engañado, dándoles un exceso de confianza, ustedes que viven en las cimas de las montañas rocosas. Aunque hagan sus casas en lo alto, fuera de su propio alcance, como un nido de águilas, incluso de allí los derribaré, declara el Señor.
17 Og Edom skal bli til en forferdelse; hver den som går forbi det, skal forferdes og spotte over alle dets plager.
La gente se horrorizará de lo que le ha ocurrido a Edom. Todos los que pasen por allí se escandalizarán y se burlarán de todo su daño.
18 Som da Sodoma og Gomorra og dets nabobyer blev lagt i grus, sier Herren, skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.
Así como Sodoma y Gomorra fueron destruidas, junto con sus ciudades vecinas, dice el Señor, nadie vivirá allí; quedarán deshabitadas.
19 Se, han stiger op som en løve fra Jordans prakt til de alltid grønne enger; for i et øieblikk vil jeg jage Edoms folk bort derfra, og den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det; for hvem er som jeg, og hvem vil stevne mig, og hvem er den hyrde som kan stå for mitt åsyn?
¡Cuidado! Voy a salir como un león de la maleza junto al Jordán para atacar a los animales que pastan los verdes pastos. De hecho, voy a expulsar a los edomitas de su tierra muy rápidamente. ¿A quién elegiré para conquistarlos? ¿Quién es como yo? ¿Quién puede desafiarme? ¿Qué líder ¿podría oponerse a mí?
20 Hør derfor det råd som Herren har lagt mot Edom, og de tanker som han har tenkt mot Temans innbyggere: Visselig, de skal bli slept bort de små lam; visselig, deres beitemark skal forferdes over dem.
Así que escucha lo que el Señor ha planeado hacer a Edom y al pueblo de Temán: Sus hijos serán arrastrados como corderos del rebaño, y por su culpa sus pastos se convertirán en un páramo.
21 Ved braket av deres fall bever jorden; det lyder skrik som høres like til det Røde Hav.
Cuando caigan, el ruido que hagan hará temblar la tierra; sus gritos se oirán hasta el Mar Rojo.
22 Se, som en ørn farer han op og flyver og breder sine vinger ut over Bosra, og Edoms kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.
Mira como un enemigo como un águila vuela alto, y luego se abalanza, extendiendo sus alas mientras ataca a Bosra. En ese momento los guerreros de Edom estarán tan asustados como una mujer de parto.
23 Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt en ond tidende, de forgår av angst; i havet er det uro, det kan ikke være stille.
Una profecía sobre Damasco: Las ciudades de Hamat y Arpad están perturbados, porque han recibido malas noticias. Están temerosos, inquietos como el mar. Nada puede calmar sus preocupaciones.
24 Damaskus er motløst, det vender sig til flukt, forferdelse har grepet det; angst og veer har grepet det som den fødende kvinne.
Los habitantes de Damasco están desmoralizados; se vuelven y huyen despavoridos, invadidos por el dolor y la angustia como una parturienta.
25 Hvor den er forlatt, den lovpriste stad, min gledes by!
¿Por qué la ciudad alabada no está desierta, la ciudad que me hizo feliz?
26 Derfor skal dens unge menn falle på dens gater, og alle krigsmennene skal tilintetgjøres på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud.
Porque ese día sus jóvenes morirán en sus calles, todos sus defensores serán asesinados, declara el Señor de los Ejércitos.
27 Jeg vil sette ild på Damaskus' mur, og den skal fortære Benhadads palasser.
Voy a prender fuego a las murallas de Damasco; eso quemará las fortalezas de Ben-Hadad.
28 Om Kedar og om Hasors riker, som Babels konge Nebukadnesar slo. Så sier Herren: Stå op, dra op mot Kedar og ødelegg Østens barn!
Profecía sobre la tierra de Cedar y los reinos de Hazor que fueron atacados por Nabucodonosor, rey de Babilonia. Esto es lo que dice el Señor: Ve y ataca a Cedar; ¡destruye a los pueblos del oriente!
29 Deres telt og deres småfe skal de ta; deres telttepper og alle deres redskaper og deres kameler skal de føre bort med sig, og de skal rope til dem: Redsel rundt omkring!
¡Toma sus tiendas y sus rebaños! Llévense las cortinas de sus tiendas y todas sus posesiones. Tomen sus camellos para ustedes. Gritadles: “¡El terror está en todas partes!”
30 Fly, flykt alt det I kan, skjul eder dypt nede, I Hasors innbyggere, sier Herren; for Babels konge Nebukadnesar har lagt råd imot eder og tenkt ut ondt imot eder.
Corran! ¡Aléjense lo más que puedan! Busquen un lugar donde esconderse, pueblo de Hazor, declara el Señor. Porque Nabucodonosor, rey de Babilonia, ha hecho planes para atacarlos y destruirlos.
31 Stå op, dra op mot et rolig folk, som bor trygt, sier Herren; de har hverken port eller bom, de bor for sig selv.
Vayan y ataquen esa nación autocomplaciente que se cree segura, declara el Señor. No tienen puertas cerradas y no tienen aliados.
32 Deres kameler skal bli til rov, og deres store buskap skal bli til hærfang, og jeg vil sprede dem for alle vinder, dem med rundklippet hår, og fra alle kanter vil jeg la ulykke komme over dem, sier Herren.
Sus camellos y grandes rebaños serán un botín para ti. Los dispersaré por todas partes, a este pueblo del desierto que se recorta el pelo a los lados de la cabeza. Haré descender sobre ellos un desastre desde todas las direcciones, declara el Señor.
33 Og Hasor skal bli til bolig for sjakaler, en ørken til evig tid; ingen mann skal bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.
Hazor se convertirá en un lugar donde viven chacales, un lugar abandonado para siempre. Nadie vivirá allí; quedará deshabitado.
34 Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om Elam i begynnelsen av Judas konge Sedekias' regjering:
Este es el mensaje del Señor que llegó al profeta Jeremías sobre Elam. Esto fue al comienzo del reinado de Sedequías, rey de Judá.
35 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg knekker Elams bue, deres beste våben.
Esto es lo que dice el Señor Todopoderoso: Mira, voy a destrozar los arcos de los elamitas, el arma en la que confían para su poder.
36 Og jeg vil la fire vinder fra himmelens fire hjørner komme over Elam og sprede dem for alle disse vinder, og det skal ikke være noget folk som de bortdrevne fra Elam ikke kommer til.
Traeré vientos de todas las direcciones para atacar a Elam, y los dispersaré en todas direcciones. No habrá nación que no tenga algunos exiliados de Elam.
37 Og jeg vil gjøre Elam redd for sine fiender og for dem som står dem efter livet, og jeg vil la ulykke komme over dem, min brennende vrede, sier Herren, og jeg vil sende sverd efter dem, inntil jeg får gjort ende på dem.
Aplastaré a los elamitas frente a sus enemigos, ante los que quieren matarlos. En mi furioso enojo haré caer el desastre sobre ellos, declara el Señor. Los perseguiré con la espada hasta destruirlos.
38 Og jeg vil sette min trone i Elam, og jeg vil utrydde konge og høvdinger der, sier Herren.
En Elam instalaré mi trono y destruiré a su rey y a sus funcionarios, declara el Señor.
39 Men det skal skje i de siste dager, da vil jeg gjøre ende på Elams fangenskap, sier Herren.
Sin embargo, más adelante haré volver a los elamitas del exilio, declara el Señor.

< Jeremias 49 >