Jeremias 49
1 Om Ammons barn. Så sier Herren: Har Israel ingen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad til eie, og hans folk bosatt sig i dets byer?
Ammon kaminawk kawng pongah, Angraeng mah hae tiah thuih; Israel loe capa tawn ai maw? Qawktoepkung tawn ai ah maw a oh? To tih nahaeloe tipongah nihcae ih siangpahrang mah Gad acaeng to qawk ah lak moe, anih ih kaminawk vangpui thungah khosak o loe?
2 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg lar krigsskrik høre mot Rabba i Ammons land, og det skal bli til en øde grusdynge, og dets døtre skal brennes op med ild, og Israel skal ta sine eiere til eie, sier Herren.
To pongah khenah, Ammon kaminawk ohhaih Rabbah ah misa angtukhaih lok thaihaih atue to pha tih; to ahmuen loe tapop cuu ih ahmuen kamro ah om ueloe, a canunawk to hmai hoiah thlaek o tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih; to naah Ammon mah toep han koi hmuen to Israel mah toep tih boeh, tiah Angraeng mah thuih.
3 Hyl, Hesbon! For Ai er ødelagt. Skrik, I Rabbas døtre, omgjord eder med sekk, jamre eder og løp omkring ved kveene! For deres konge går i fangenskap, hans prester og høvdinger alle sammen.
Aw Heshbon hang ah, Ai loe amro boeh! Nangcae Rabbah canunawk, kazii to angzaeng oh; qah oh loe sipae taengah ahnuk ahmaa cawn oh, nihcae ih siangpahrang loe angmah ih qaimanawk, angraengnawk hoi nawnto misong ah caeh tih boeh.
4 Hvorfor roser du dig av dine daler, av din dals overflod, du frafalne datter, som setter din lit til dine skatter og sier: Hvem kan gjøre mig noget?
Kai tuk hanah mi maw angzo tih, tiah kathui, a tawnh o ih hmuenmae oephaih hoiah hnukbang ah amlaem canunawk, tipongah athii longhaih ah kaom azawn to nam oek o haih loe?
5 Se, jeg lar frykt komme over dig, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, fra alle dem som bor rundt omkring dig, og I skal bli drevet bort, hver til sin kant, uten at nogen samler de flyktende.
Khenah, na nuiah tasoehhaih phaksak hanah, na taengah kaom kaminawk to kang patoeh han, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih; nangcae to na haek o boih tih, mi mah doeh kamhet kaminawk to tacuu let mak ai.
6 Men derefter vil jeg gjøre ende på Ammons barns fangenskap, sier Herren.
To pacoengah ni, Ammon kaminawk to misong thung hoiah ka zaeh let han, tiah Angraeng mah thuih.
7 Om Edom. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Er det ikke mere nogen visdom i Teman? Finnes ikke lenger råd hos de forstandige? Er deres visdom uttømt?
Edom kawng pongah, misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw mah hae tiah thuih; Teman ah palunghahaih om ai boeh maw? Palungha kaminawk mah paek ih poekhaih loe anghmat boeh maw?
8 Fly, vend eder, skjul eder dypt nede, I Dedans innbyggere! For jeg lar Esaus ulykke komme over ham, den tid da jeg hjemsøker ham.
Nangcae Dedan ah kaom kaminawk, hnuk angqoi oh, cawn oh loe, kathuk ahmuen ah anghawk oh; Esau thuitaekhaih ni, amrohaih to na nuiah ka phaksak han.
9 Om vinhøstere kommer over dig, så vil de ikke levne nogen efterhøst, om tyver kommer om natten, så vil de ødelegge til de har nok.
Misurthaih pakhrik kaminawk mah athaih pakhrik han ih nangcae khaeah angzoh o naah, misurthaih pakhrik boih ai ah zetta anghmat o sak na ai maw? Paquk hanah aqum ah kamqu angzoh naah doeh a koeh ih hmuen khue na ai maw paquk?
10 For jeg klær Esau naken, jeg avdekker hans skjulesteder, og vil han skjule sig, så kan han det ikke; hans barn og hans brødre og hans naboer blir ødelagt, og han er ikke mere.
Toe Esau ih khukbuen to ka khram pae han; anih anghawkhaih ahmuen to kam tuengsak han, anih loe anghawk thai mak ai; a caanawk, angmah ih nawkamyanawk hoi a imtaeng kaminawk to amro o ueloe, angmah to doeh anghmaa angtaa tih.
11 Forlat dine farløse! Jeg vil holde dem i live, og dine enker kan stole på mig.
Amno ampa tawn ai nawktanawk to caehtaak ah; nihcae to ka khetzawn han; nangcae khae kaom lamhmainawk mah kai hae oep o nasoe.
12 For så sier Herren: Se, de som det ikke tilkom å drikke begeret, de skal drikke, og så skulde du bli ustraffet? Nei, du skal ikke bli ustraffet, drikke skal du.
Angraeng mah hae tiah thuih; Khenah, boengloeng naek han krah ai kaminawk mah mataeng doeh palung ka phuihaih boengloeng to nae o nahaeloe, nangcae loe danpaek ai ah na om o tih maw? Danpaek ai ah na loih o mak ai, palung ka phuihaih boengloeng to na nae o tangtang tih.
13 For jeg har svoret ved mig selv, sier Herren, at Bosra skal bli til en forferdelse, til spott, til en ørken og til en forbannelse, og alle dets byer skal bli til evige grusdynger.
Bozrah prae loe amrohaih, kasaethuihaih, pong suthaih hoi tangoenghaih ah om tih; vangpuinawk doeh dungzan khoek to amro poe hanah, lokkamhaih to ka sak boeh, tiah Angraeng mah thuih.
14 En tidende har jeg hørt fra Herren, og et bud er sendt ut iblandt folkene: Samle eder og dra imot det, stå op til krig!
Angraeng hanghaih lok to ka thaih boeh; Nawnto angpop oh, Edom tuk hanah angzo oh loe misatuk hanah angthawk oh! tiah a thuih.
15 For se, jeg gjør dig liten blandt folkene, foraktet blandt menneskene.
Khenah, nang loe Sithaw panoek ai kaminawk salakah kathoeng kae acaeng kami hoi kami mah patoek ih kami ah kang ohsak han.
16 Redsel over dig! Ditt hjertes overmot har dåret dig, du som bor i fjellkløfter, du som holder til oppe på høidene. Om du bygger ditt rede høit som ørnen, så vil jeg styrte dig ned derfra, sier Herren.
Thlung salakah kaom kaminawk hoi maesang ah kaom kaminawk, zit kaom khosakhaih hoi palung thung ih nam oek o haih mah, ang ling o boeh; tahmu baktiah sang parai ah tabu na boh o langlacadoeh, to ahmuen hoiah kang pakhrak o tathuk han, tiah Angraeng mah thuih.
17 Og Edom skal bli til en forferdelse; hver den som går forbi det, skal forferdes og spotte over alle dets plager.
Edom loe amrohaih ah om tih; anih taengah caeh kaminawk boih dawnrai o tih; a tongh ih raihaihnawk boih pongah minawk mah kasae thui o tih.
18 Som da Sodoma og Gomorra og dets nabobyer blev lagt i grus, sier Herren, skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.
Anih loe Sodom hoi Gomorrah, a taeng ih kamro vangpuinawk baktiah oh pongah, to ah kami om mak ai, mi kawbaktih doeh a thungah om mak ai, tiah Angraeng mah thuih.
19 Se, han stiger op som en løve fra Jordans prakt til de alltid grønne enger; for i et øieblikk vil jeg jage Edoms folk bort derfra, og den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det; for hvem er som jeg, og hvem vil stevne mig, og hvem er den hyrde som kan stå for mitt åsyn?
Khenah, kaipui mah rawkcak pakronghaih ahmuen ah phak hanah, Jordan vapui ih taw thung hoiah angzoh baktih toengah, misa angzoh naah, kaimah Edom to a ohhaih ahmuen hoiah ka cawnsak ving han; Edom nuiah suek han qoih ih kami loe mi aa? Kai baktih mi maw kaom? Mi mah maw kai han atue khaek pae thai tih? Kawbaktih tuutoep kami maw ka hmaa ah angdoe thaih? tiah a thuih.
20 Hør derfor det råd som Herren har lagt mot Edom, og de tanker som han har tenkt mot Temans innbyggere: Visselig, de skal bli slept bort de små lam; visselig, deres beitemark skal forferdes over dem.
To pongah Angraeng mah Edom tuk han atimhaih hoi Teman ah kaom kaminawk tuk han poekhaih to tahngai oh; anih mah thacak ai tuucaa to la pae ving ueloe, nihcae ohhaih ahmuen to amrosak tih.
21 Ved braket av deres fall bever jorden; det lyder skrik som høres like til det Røde Hav.
Nihcae amtimhaih atuen pongah long hae tasoeh tih; nihcae qahhaih lok loe tuipui kathim khoek to amthang tih.
22 Se, som en ørn farer han op og flyver og breder sine vinger ut over Bosra, og Edoms kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.
Khenah, anih loe angzo tanghang tih, tahmu baktiah azawk ueloe, Bozrah vangpui nuiah pakhraeh payueng tih; to naah Edom kaminawk ih palungthin loe nawkta tapen nathuem ih nongpata poekhaih palungthin baktiah om tih.
23 Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt en ond tidende, de forgår av angst; i havet er det uro, det kan ikke være stille.
Damaska kawng pongah, Harmath hoi Arpad loe tamthang kasae to thaih hoi moe, azathaih tongh hoi boeh; tuipui khoek to palungsethaih to oh pongah, monghaih om thai ai.
24 Damaskus er motløst, det vender sig til flukt, forferdelse har grepet det; angst og veer har grepet det som den fødende kvinne.
Damaska loe thaboeng sut moe, cawnh ving hanah angqoi boeh; anih loe tasoehhaih hoiah oh; anih loe nongpata caa oh nathuem ih kana panoek baktiah, patanghaih hoi palungsethaih mah naeh.
25 Hvor den er forlatt, den lovpriste stad, min gledes by!
Canghnii ah kang hoehaih vangpui hoi pakoehhaih vangpui doeh anghmat mak ai!
26 Derfor skal dens unge menn falle på dens gater, og alle krigsmennene skal tilintetgjøres på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud.
To pongah anih ih thendoengnawk loe angmacae ih loklam ah amtimh o tih, misatuh kaminawk doeh to niah dueh o boih tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
27 Jeg vil sette ild på Damaskus' mur, og den skal fortære Benhadads palasser.
Damaska vangpui sipae to hmai hoiah ka thlaek han, to naah Ben-Hadad ohhaih ahmuen to hmai mah kang boih tih, tiah a thuih.
28 Om Kedar og om Hasors riker, som Babels konge Nebukadnesar slo. Så sier Herren: Stå op, dra op mot Kedar og ødelegg Østens barn!
Kedar hoi Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar mah naeh ih Hazor siangpahrang ukhaih prae kawng pongah, Angraeng mah hae tiah thuih; Angthawk oh, Kedar ah caeh oh tahang ah loe, ni angzae bang ih kaminawk to hum ah.
29 Deres telt og deres småfe skal de ta; deres telttepper og alle deres redskaper og deres kameler skal de føre bort med sig, og de skal rope til dem: Redsel rundt omkring!
Nihcae ih kahni imnawk, tuunawk, angmacae im pakaahaih kahninawk, laomnawk hoi tahnongsawk hrangnawk boih, angmacae hanah la o boih tih; ahmuen kruekah zithaih to oh! tiah kaminawk mah nihcae to hang o thui tih.
30 Fly, flykt alt det I kan, skjul eder dypt nede, I Hasors innbyggere, sier Herren; for Babels konge Nebukadnesar har lagt råd imot eder og tenkt ut ondt imot eder.
Aw Hazor ah kaom kaminawk, Ahmuen kangthla ah cawn oh! Kathuk ahmuen ah om oh, tiah Angraeng mah thuih; Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar mah nang hum han pacaenghaih lok to thuih boeh.
31 Stå op, dra op mot et rolig folk, som bor trygt, sier Herren; de har hverken port eller bom, de bor for sig selv.
Angthawk oh, mawnhaih om ai acaeng, khongkha hoi thok takraenghaih om ai, angmabueng khosah kami ohhaih ahmuen ah caeh oh! tiah Angraeng mah thuih.
32 Deres kameler skal bli til rov, og deres store buskap skal bli til hærfang, og jeg vil sprede dem for alle vinder, dem med rundklippet hår, og fra alle kanter vil jeg la ulykke komme over dem, sier Herren.
Anih ih tahnongsawk hrangnawk to lomh pae o ueloe, a tawnh o ih tahnongsawk hrangnawk hoi maitawnawk doeh lomh pae o tih; angthla koek taki taket ah kaom kaminawk to takhi ah ka haeh phaeng han; ahmuen kruek hoiah nihcae amrohaih to ka phaksak han, tiah Angraeng mah thuih.
33 Og Hasor skal bli til bolig for sjakaler, en ørken til evig tid; ingen mann skal bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.
Hazor prae loe tasuinawk paqaihhaih ahmuen ah angcoeng ueloe, dungzan ah pong rup tih boeh; mi doeh to ahmuen ah om mak ai, a thungah kami mi doeh om mak ai, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
34 Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om Elam i begynnelsen av Judas konge Sedekias' regjering:
Judah siangpahrang Zedekiah angraeng ah oh tangsuek naah, Elam kawng pongah tahmaa Jeremiah khaeah angzo, Angraeng ih lok loe,
35 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg knekker Elams bue, deres beste våben.
misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw mah, Khenah, Elam thacak koekhaih, kalii to ka khaeh pae han, tiah thuih.
36 Og jeg vil la fire vinder fra himmelens fire hjørner komme over Elam og sprede dem for alle disse vinder, og det skal ikke være noget folk som de bortdrevne fra Elam ikke kommer til.
Van ahmuen palito bang hoiah takhi palito Elam nuiah kang zoh haih moe, takhi palitonawk thungah nihcae to ka haeh phaeng han; Elam mah misong ah caeh ai ih prae maeto doeh om mak ai.
37 Og jeg vil gjøre Elam redd for sine fiender og for dem som står dem efter livet, og jeg vil la ulykke komme over dem, min brennende vrede, sier Herren, og jeg vil sende sverd efter dem, inntil jeg får gjort ende på dem.
Elam kaminawk to angmacae misanawk hmaa hoi nihcae hinghaih pakrong kaminawk hmaa ah tasoehhaih ka tongsak moe, kanung parai palung ka phuihaih hoi amrohaih to nihcae nuiah ka phaksak han; nihcae ka hum boih ai karoek to nihcae hnukah sumsen hoiah ka patom han, tiah Angraeng mah thuih:
38 Og jeg vil sette min trone i Elam, og jeg vil utrydde konge og høvdinger der, sier Herren.
Elam ah kaimah ih angraeng tangkhang to ka pahnut moe, anih ih siangpahrang hoi angraengnawk to ka hum han, tiah Angraeng mah thuih.
39 Men det skal skje i de siste dager, da vil jeg gjøre ende på Elams fangenskap, sier Herren.
Toe hmabangah loe misong thungah kaom Elam kaminawk to ka hoih let han, tiah Angraeng mah thuih.
