Jeremias 48
1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt; Kirjata'im er blitt til skamme, det er inntatt; festningen er blitt til skamme og slått med redsel.
Misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, Moab misa haih lok to hae tiah thuih; Nebo loe khosak bing! Amro boeh; Kiriathaim loe azat paw moe, naeh ah oh boeh; Misgab doeh azat paw moe, tasoeh boeh.
2 Med Moabs ry er det forbi; i Hesbon legger de op onde råd mot det: Kom, la oss utrydde det, så det ikke mere er et folk! Også du Madmen skal bli målløs, efter dig skal sverdet fare.
Moab loe mi mah doeh pakoeh mak ai boeh; anih paduek hanah Heshbon ah kasae pacaenghaih to oh; angzo oh, acaeng maeto ah ohhaih to anghmasak ving si, tiah a thuih o. Aw Madmen vangpui, nang loe sumsen mah patom tih.
3 Det lyder skrik fra Horona'im: herjing og stor ødeleggelse.
Horonaim ah lomhaih hoi kalen parai amrohaih to oh pongah, qahhaih hoi hanghaih lok to oh.
4 Moab er ødelagt; dets barn opløfter skrik.
Moab loe amro boeh pongah, anih ih caa nawktanawk loe qah o.
5 For gråtende går de opover bakken til Luhut; på veien ned til Horona'im høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen.
Luhith bangah a caeh o tahang naah, nihcae loe apet ai qahhaih hoiah ni caeh o tahang; Honoraim bangah caeh o tathuk naah doeh, amrohaih pongah qahhaih lok to misanawk mah thaih o.
6 Fly, redd eders liv! Bli som hjelpeløse mennesker i ørkenen!
Na hinghaih loih thai hanah cawn ah loe, praezaek ih thing baktiah om ah.
7 Fordi du satte din lit til dit gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt, og Kamos skal gå i fangenskap, hans prester og hans høvdinger alle sammen.
Na sak ih hmuen hoi nang raenghaih to nang oep haih pongah, nang doeh na naeh o toeng tih; Khemosh doeh angmah ih qaimanawk, angmah ih angraengnawk hoi nawnto misong ah caeh tih.
8 Og en ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal gå fri; dalen skal gå til grunne og sletten bli ødelagt, som Herren har sagt.
Angraeng mah thuih ih lok baktih toengah, vangpui boih ah parokung to angzo tih, vangpui maeto doeh loih mak ai; azawn doeh anghmaa ueloe, tangtling doeh amro tih.
9 Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, og dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem.
Azawk ving hanah Moab han pakhraeh to paek ah; to ah kaom vangpuinawk loe angqai krang tih; a thungah kami om mak ai.
10 Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!
Alinghaih hoiah Angraeng ih toksah kami loe kasae tong nasoe loe, athii longsak ai ah sumsen kasuem kami loe kasae tong nasoe!
11 Moab har levd i ro fra sin ungdom av; det har ligget stille på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar og er ikke gått i fangenskap; derfor har det beholdt sin smak, og dets duft er ikke forandret.
Moab loe thendoeng na hoi boeh ni, kamongah khosak, a ohhaih ahmuen ah oh poe, anih loe misong ah doeh caeh vai ai, anih loe pailang maeto hoi maeto ah pakong vai ai ih misurtui baktiah oh pongah, a khraemhaih anghmaa ai baktih toengah, ahmui doeh amkhrai ai.
12 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender det vintappere, og de skal legge det på hell og tømme dets kar og knuse dets krukker.
To pongah khenah, anih khaeah misurtui pakong kaminawk patoehhaih ni to angzo tih; nihcae mah misurtui to krai pae o ueloe, pailangnawk to pakhoih pae o boih tih, tiah Angraeng mah thuih.
13 Da skal Moab ha skam av Kamos, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til.
Israel imthung takoh loe a oep o ih Bethel pongah azat paw o baktih toengah, Moab doeh Khedesh pongah azat paw toeng tih.
14 Hvorledes kan I si: Vi er helter og djerve krigsmenn?
Kaicae loe thacak kami, misatuh thaih kami ni, tiah kawbangmaw na thui o thai tih?
15 Moab blir ødelagt, og de stiger op i dets byer, og dets utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moab loe amro boeh moe, vangpuinawk doeh phraek pae o boeh; a qoih ih kranghoih parai thendoengnawk doeh hum hanah caeh o tathuk boeh, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng, tiah ahmin kaom, Siangpahrang mah thuih.
16 Moabs nød er nær, og dets ulykke kommer hastig.
Moab amrohaih ni loe zoi boeh, anih patangkhanghaih loe karangah angzoh boeh.
17 Ha medynk med det, alle I som bor rundt omkring det, og alle I som kjenner dets navn! Si: Hvor det er blitt knekket, det sterke spir, den herlige stav!
Anih taengah kaom kaminawk boih, anih to qah o haih ah; anih ih ahmin panoek kaminawk boih, Thacak cunghet, kranghoih cung loe kawbangmaw angkhaeh ving halat! tiah thui oh.
18 Stig ned fra din herlighet og sett dig i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger op imot dig, han ødelegger dine festninger.
Aw Dibon ah kaom canu, na lensawkhaih hoi anghum tathuk ah loe, tui anghaehhaih hoiah anghnu ah; Moab paro kami to nangcae khaeah angzo ueloe, anih mah kacak na buephaih to phrae tih.
19 Still dig ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og undkomne, si: Hvad har hendt?
Aroer ah kaom kaminawk, lamtaeng ah angdoe oh loe khen oh; timaw na sak o? tiah kacawn nongpa hoi kaloih nongpata to dueng oh.
20 Moab er blitt til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!
Moab loe azathaih tong moe, amtim boeh; hang oh loe, qah oh; Moab loe amro boeh, tiah Ammon ah thui oh.
21 Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa'at
Lokcaekhaih loe tangtling prae ah kaom, Holon, Jahazah hoi Mephaath,
22 og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblata'im
Dibon, Nebo hoi Beth Diblathaim,
23 og over Kirjata'im og over Bet-Gamul og over Bet-Meon
Kirjathaim, Beth Gamul hoi Beth Meon,
24 og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjernt og nær.
Kerioth hoi Bozrah, to tiah kaom hmuen loe kazoi kangthla tih ai, Moab prae thung ih vangpuinawk boih nuiah om tih.
25 Moabs horn er avhugget, og dets arm er brutt, sier Herren.
Moab ih takii to boeng pae ving boeh, a ban doeh angkhaeh boeh, tiah Angraeng mah thuih.
26 Gjør det drukkent, fordi det har ophøiet sig mot Herren! Moab skal velte sig i sitt spy og bli til latter, det også.
Angraeng hmaa ah angmah hoi angmah amoek pongah, anih to mu paqui o sak ah; Moab loe angmah ih tamlok nuiah amlet ueloe, kami mah pahnui thui tih.
27 Eller var ikke Israel til latter for dig? Eller er det grepet blandt tyver, siden du ryster på hodet så ofte du taler om det?
Israel loe na pahnui o thuih han ih na ai maw oh? Anih to kamqunawk salakah na hnuk o vai maw? Anih kawng thuih kruek pahnui thuih hanah lu na haek thuih.
28 Forlat byene og bo på fjellet, I Moabs innbyggere, og bli lik duen som bygger rede på den andre siden av kløftens gap!
Moab ah kaom kaminawk, vangpuinawk to caeh o taak ah loe lungsong thungah om oh; thlung khaw taengah tabu bop pahuu baktiah om oh.
29 Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets storaktighet, dets overmot, dets opblåsthet og dets stolte hjerte.
Moab amoekhaih, anih amoek hmoekhaih, anih amkoehhaih, a poeksanghaih, amoekhaih, kasang a poekhaih palungthin to ka thaih o boeh.
30 Jeg kjenner dets overmot, sier Herren, og dets tomme skryt; tomhet er det de har gjort.
Anih palungphuihaih doeh ka panoek, toe azom pui ni, a thuih ih amsawnlok loe tiah doeh angcoeng mak ai, tiah Angraeng mah thuih.
31 Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg; over mennene i Kir-Heres må en sukke.
To pongah Moab to ka hangh thuih moe, Moab kaminawk boih ka qah haih han; Kir Hares kaminawk to palung ka set haih han.
32 Som Jaser gråter, gråter jeg over dig, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav; over din frukthøst og din vinhøst faller en ødelegger.
Aw Sibmah ih misurkung, Jazer ka qah haih pongah loe, nang to kang qah haih han; nang ih tadoknawk loe tuipui khoek to phak o, Jazer tuipui khoek to amzam; parokung mah nipui tue ih na thingthai hoi na misurthaih to ang paro pae boeh.
33 Og glede og fryd blir borte fra den fruktbare mark og fra Moabs land, og på vinen i persekarene gjør jeg ende; ingen skal trede persen med frydeskrik; det lyder frydeskrik som ikke er frydeskrik
Thingthai pop parai kathai lawk, anghoehaih hoi oephaih loe Moab prae hoiah lak ving ah oh boeh; misurthaih pasawhhaih ahmuen hoiah misurtui to ka boengsak boeh; misurthaih to anghoehaih lok hoiah kae o mak ai; anghoehaih lok loe anghoehaih lok ah om mak ai boeh.
34 Det lyder skrik fra Hesbon like til El'ale, ja like til Jahas, fra Soar til Horona'im, den treårige kvige; for også Nimrims vann blir til ørkener.
Nihcae qahhaih lok loe Heshbon, Elealeh hoi Jahaz khoek to amthang, nihcae loe saning thumto kaom, maitaw tala baktiah hang o; hanghaih lok loe Zoar, Horonaim khoek to amthang; Nimrim ih tuinawk doeh kang boih tih.
35 Og jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger op på en haug og brenner røkelse for sine guder.
Hmuensang ah angbawnhaih sah kami, angmah ih sithawnawk khaeah hmuihoih thlaek kami to Moab prae thungah kam rosak boih han, tiah Angreng mah thuih.
36 Derfor klager mitt hjerte likesom fløiter over Moab, mitt hjerte klager likesom fløiter over mennene i Kir-Heres; derfor går det til grunne det som Moab har samlet sammen, dets opsparte gods.
To pongah kami duek naah ueng ih tamoi lok baktiah, Moab to ka qah haih moe, Kir Hares kaminawk han doeh palung thung hoi ka qah haih han; nihcae mah tawnh o ih hmuenmaenawk loe amro boih tih.
37 For hvert hode er skallet og hvert skjegg avraket; på alle hender er det flenger og om lendene sekk.
Lu sam to aat o boih ah loe, pahni mui doeh ataep o boih ah; ban to aat o boih ah loe, kaeng ah kazii to angzaeng oh.
38 På alle Moabs tak og på dets gater er hele folket bare veklage; for jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr sig om, sier Herren.
Moab loe patoh han kahoih ai laom baktiah ka koihsak boeh pongah, Moab kaminawk ih imphu hoi loklamnawk boih ah qahhaih loknawk to om tih, tiah Angraeng mah thuih.
39 Hvor forferdet det er, hvor de hyler! Se hvorledes Moab vender ryggen til! Hvor det er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring det.
Nihcae mah Moab loe amro ving boeh moe, azat loiah hnuk angnawn ving boeh, tiah hang o tih; Moab loe kami mah pahnui thuih han ih ni oh boeh, a taengah kaom kaminawk loe zit kaom kami ah ni oh o boeh, tiah a thuih.
40 For så sier Herren: Se, han flyver som en ørn og breder sine vinger ut over Moab.
Angraeng mah, Khenah, tahmu to azawk ueloe, Moab nuiah pakhraeh payangh tih.
41 Byene blir inntatt, borgene blir stormet, og Moabs kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.
Kerioth to naeh ueloe, kacak sipae doeh la tih; to na niah Moab misatuh kaminawk ih palungthin loe caa tapen tom nathuem ah nongpata mah tongh ih kana baktiah om tih.
42 Og Moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot Herren.
Angraeng khaeah amoek pongah, Moab loe acaeng maeto ah oh han ai ah paro tih.
43 Gru og grav og garn over dig, du Moabs innbygger, sier Herren.
Aw Moab kaminawk, zithaih, kathuk tangqom hoi thaang mah nangcae to zing boeh, tiah Angraeng mah thuih.
44 Den som flyr for gruen, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.
Zit hoiah kacawn kami loe tangqom thungah krah tih; tangqom thung hoi kaloih kami loe thaang pongah aman tih; Moab nuiah thuitaekhaih saning to ka phaksak han, tiah Angraeng mah thuih.
45 I Hesbons skygge står flyktninger uten kraft; for det farer ild ut fra Hesbon og en lue fra Sihon, og den fortærer Moabs kinn og ufreds-ættens isse.
Misa zit pongah Heshbon tlim ah kacawn kami loe, bomkung om ai ah angdoe sut tih; to naah Heshbon hoiah hmai to tacawt tih; Sihon a um hoiah hmaipalai to angthawk ueloe, Moab ih lupataeh hoi amoek kaminawk ih luhuhnawk to kangh tih.
46 Ve dig, Moab! Fortapt er Kamos' folk; for dine sønner føres bort i fengsel og dine døtre i fangenskap.
Aw Moab! Khosak na bing! Khemosh ih kaminawk loe anghmaa o boih tih; na capanawk hoi na canunawk to misong ah caeh o haih boih boeh.
47 Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
Toe hnukkhuem niah loe Moab to misong angtanghaih thung hoiah ka hoih let han, tiah Angraeng mah thuih. Moab nuiah lokcaekhaih loe hae ah boeng boeh.
