< Jeremias 46 >

1 Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om hedningefolkene.
Ko e folofola ʻa Sihova ʻaia naʻe hoko kia Selemaia ko e palōfita ki he kakai Senitaile.
2 Om Egypten. Om egypterkongen Farao Nekos hær, som stod ved elven Eufrat, ved Karkemis, og som Babels konge Nebukadnesar slo i Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år:
Ki ʻIsipite, pea ki he tau ʻa Felo Niko ko e tuʻi ʻo ʻIsipite, ʻaia naʻe ʻi he vaitafe ko ʻIufaletesi ʻi Kakemisi, ʻaia naʻe taaʻi ʻe Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone ʻi hono fā ʻoe taʻu ʻo Sihoiakimi ko e foha ʻo Siosaia ko e tuʻi ʻo Siuta.
3 Sett skjoldene i stand, de små og de store, og rykk frem til striden!
“Mou fekau ke ʻai ʻae fakaū mo e pā, pea fakaofiofi mai ki he tau.
4 Spenn hestene for og sitt op, I ryttere, og still eder op med hjelmer på! Gjør spydene blanke, ta brynene på!
‌ʻAi ʻae nāunau ki he fanga hoosi, pea mou fakaheka ʻae kau heka hoosi, pea tuʻu mai mo homou tatā tau; fakangingila ʻae ngaahi tao, ʻai ʻae ngaahi kofutau.
5 Hvorfor ser jeg dem forferdet vike tilbake? Og deres kjemper blir slått og tar flukten uten å vende sig om; redsel er det rundt omkring, sier Herren.
Ko e hā kuo u mamata ai kiate kinautolu, kuo nau manavahē, pea fakaholomui? Kuo tā hifo honau kau mālohi, kuo nau hola vave, pea ʻikai sio ki mui: he naʻe tuʻu takatakai ʻae manavahē,” ʻoku pehē ʻe Sihova.
6 Den lette skal ikke undfly, og kjempen ikke undslippe; mot nord, ved bredden av elven Eufrat, snubler de og faller.
“ʻOua naʻa tuku ke puna atu ʻae veʻe vave, pe hao ʻae tangata mālohi; te nau tūkia, pea tō ki he potu tokelau, ki he veʻe vai ʻo ʻIufaletesi.
7 Hvem er det som stiger op lik Nilen, hvis vann bølger som strømmene?
Ko hai eni ʻoku ʻalu hake ʻo hangē ko e vai lahi, ʻoku ngaue hono ngaahi vai, ʻo hangē ko e vaitafe?
8 Egypten stiger op som Nilen, og dets vann bølger som strømmene; det sier: Jeg vil stige op og dekke landene, jeg vil ødelegge byer og dem som bor i dem.
‌ʻOku tuʻu hake ʻa ʻIsipite ʻo hangē ko e vai lahi, pea ʻoku ngaue hono ngaahi vai ʻo hangē ko e vaitafe; pea ʻoku ne pehē, ‘Te u ʻalu hake, pea te u ʻufiʻufi ʻae fonua; pea te u fakaʻauha ʻae kolo mo hono kakai.’
9 Far frem, I hester, og ras avsted, I vogner! Kjempene skal rykke ut, etiopere og puteere, som fører skjold, og menn fra Lud, som fører og spenner bue.
Mou ʻunuʻunu mai ʻae fanga hoosi; pea fakamataliliʻi ʻae ngaahi saliote; pea tuku ke ʻalu atu ʻae kau tangata mālohi ʻi he tau; ko e kau ʻItiopea mo e kau Lipea, ko kinautolu ʻoku puke ʻae fakaū; pea mo e kau Litia, ʻoku toʻo ʻo teke ʻae kaufana.
10 Men den dag er for Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, en hevnens dag, til hevn over hans fiender, og sverdet skal fortære og mettes og bli drukkent av deres blod; for en offerslakting holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i landet i nord ved elven Eufrat.
He ko e ʻaho eni ʻoe ʻEiki ko Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko e ʻaho ʻoe houhau koeʻuhi ke ne tautea ʻe ia ki hono ngaahi fili: pea ʻe fakaʻauha ʻe he heletā, pea ʻe mākona ia, pea fakakona ʻaki ia honau toto: he ʻoku maʻu ʻe he ʻEiki ko Sihova ʻoe ngaahi kautau ʻae feilaulau ʻi he potu tokelau ʻi he vaitafe ko ʻIufaletesi.
11 Dra op til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egyptens datter! Forgjeves bruker du mange slags lægedom; det finnes ikke plaster for dig.
‌ʻE taʻahine ko e ʻofefine ʻo ʻIsipite, ʻalu hake ki Kiliati ʻo toʻo mai ʻae lolo faitoʻo: ʻe taʻeʻaonga ʻae ngaahi faitoʻo lahi kiate koe; koeʻuhi ʻe ʻikai te ke moʻui.
12 Folkeslag hører om din skam, og jorden er full av ditt skrik; for den ene stridsmann snubler over den andre, de faller begge to.
Kuo fanongo ʻae ngaahi puleʻanga ki hoʻo mā, pea kuo pito ʻae fonua ʻi he tangi: he kuo fepaki ʻae tangata mālohi mo e tangata mālohi, pea kuo na hinga fakatouʻosi.”
13 Dette er det ord Herren talte til profeten Jeremias om at Babels konge Nebukadnesar skulde komme og slå Egyptens land:
Ko e lea naʻe folofola ʻaki ʻe Sihova kia Selemaia ko e palōfita, ki he haʻu ʻa Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone ke taaʻi ʻae fonua ko ʻIsipite.
14 Kunngjør det i Egypten, la det høres i Migdol og la det høres i Memfis og Tahpanhes! Si: Still dig frem og gjør dig ferdig! For sverdet har fortært alt rundt omkring dig.
“Mou fakahā ʻi ʻIsipite, pea fakaʻilo ʻi Mikitoli, pea fakahā ʻi Nofe mo Tapanesi: mou pehē, ‘Tuʻumaʻu, pea ke teuteu; koeʻuhi ʻe fakaʻauha takatakai ʻiate koe ʻe he heletā.’
15 Hvorfor er din sterke styrtet til jorden? Han holdt ikke stand; for Herren støtte ham ned.
Ko e hā kuo tafe atu ai ʻa hoʻo kau mālohi? Naʻe ʻikai te nau tuʻu, koeʻuhi naʻe kapusi ʻakinautolu ʻe Sihova.
16 Han får mange til å snuble, ja, den ene faller ovenpå den andre, og de sier: Op, la oss vende tilbake til vårt folk og vårt fødeland for det herjende sverd!
Kuo ne fakahingaki ʻae tokolahi, ʻio, kuo nau fetaʻotaʻomi: ko ia naʻa nau fepehēʻaki, ‘Tuʻu pea ke tau toe ʻalu ki hotau kakai, pea ki he fonua naʻe fāʻeleʻi ai ʻakitautolu koeʻuhi ko e heletā ʻae mālohi.’
17 Da roper de: Farao, Egyptens konge, er ødelagt! Han lot den rette tid gå forbi.
Naʻa nau tangi ʻi ai, ‘Ko e longoaʻa pe ʻa Felo ko e tuʻi ʻo ʻIsipite; kuo ʻosi ʻae kuonga naʻe tuʻutuʻuni.’
18 Så sant jeg lever, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud: Som Tabor iblandt fjellene og som Karmel ved havet kommer han.
‌ʻOku pehē ʻe he tuʻi, “ʻAia ko hono huafa ko Sihova ʻoe ngaahi kautau, hangē ʻoku ou moʻui, ko e moʻoni ʻe hangē ko Tepoa ʻi he ngaahi moʻunga, pea hangē ko Kameli ʻi heʻene ofi ki tahi, ʻe pehē ʻene haʻu.
19 Rust dig ut til å gå i landflyktighet, du Egyptens datter som bor i landet! For Memfis skal bli til en ørken og bli ødelagt, så ingen bor der.
‌ʻE ʻofefine ʻoku nofo ʻi ʻIsipite, teuteu koe ke ke ʻalu ki he fakapōpula: koeʻuhi ʻe fakalala ʻa Nofe, pea ʻe fakaʻauha ke ʻosi hano kakai.
20 En herlig kvige er Egypten - kleggen fra nord kommer, den kommer.
“ʻOku tatau ʻa ʻIsipite mo e pulu fefine siʻi ʻoku fakaʻofoʻofa ʻaupito, ka ʻoku haʻu ʻae fakaʻauha; ʻoku haʻu ia mei he tokelau.
21 Også de leide krigsmenn som det har i sin midte, de som er lik gjøkalver, ja, også de vender om, flyr alle sammen, de holder ikke stand; for deres ulykkesdag er kommet over dem, deres hjemsøkelses tid.
Pea ʻoku tatau mo e fanga pulu kuo fangapesi ʻa hono kau tangata totongi; pea kuo nau foki ki mui, pea kuo nau hola fakataha: naʻe ʻikai te nau tuʻu mai, koeʻuhi naʻe hoko mai ʻae ʻaho ʻo hoʻonau tuʻutāmaki, pea mo e ʻaho ʻo ʻenau tautea.
22 Dets røst skal lyde som ormens; for med en hær drar de frem, og med økser kommer de mot det som tømmerhuggere.
‌ʻE ongo hono leʻo ʻo hangē ko e ʻalu ʻae ngata; he te nau ʻalu atu kiate ia mo e kau tau, te nau haʻu kiate ia, mo e ngaahi toki, ʻo hangē ko e kau tā ʻakau.
23 De hugger ned dets skog, sier Herren; for den er ugjennemtrengelig; de er flere enn gresshoppene, det er ikke tall på dem.
‌ʻOku pehē ʻe Sihova, “Te nau tuʻusi hifo hono ngaahi vao ʻakau, neongo ʻoku ʻikai faʻa kumi ki ai; koeʻuhi ʻoku nau tokolahi ʻi he fanga heʻe, pea taʻefaʻalaua.
24 Egyptens datter blir til skamme; hun blir gitt i hendene på et folk fra nord.
‌ʻE fakamaaʻi ʻae taʻahine ʻIsipite; ʻe tukuange ia ki he nima ʻoe kakai mei he tokelau.”
25 Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg hjemsøker Amon fra No og Farao og Egypten og dets guder og dets konger, både Farao og dem som setter sin lit til ham,
‌ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli; “Vakai, te u tautea ʻae kakai tokolahi ʻo No, mo Felo, mo ʻIsipite, mo honau ngaahi ʻotua, pea mo honau ngaahi tuʻi; ʻio, ʻa Felo mo kinautolu ʻoku falala kiate ia:
26 og jeg gir dem i deres hånd som står dem efter livet, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i hans tjeneres hånd; men derefter skal det få leve i ro som i fordums dager, sier Herren.
Pea te u tukuange ʻakinautolu ki he nima ʻokinautolu ʻoku kumi ki heʻenau moʻui, pea ki he nima ʻo Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone, mo e nima ʻo ʻene kau tamaioʻeiki: pea ʻoku pehē ʻe Sihova, Hili ia ʻe toki fakakakai ia, ʻo hangē ko e ngaahi ʻaho ʻi muʻa.
27 Men frykt ikke, du min tjener Jakob, og reddes ikke, Israel! For se, jeg frelser dig fra det fjerne land og din ætt fra deres fangenskaps land, og Jakob skal vende tilbake og ha ro og være trygg, og ingen skal forferde ham.
“Kaeʻoua naʻa ke manavahē, ʻE Sēkope ko ʻeku tamaioʻeiki, pea ʻoua naʻa ke puputuʻu, ʻE ʻIsileli, “He vakai, te u fakamoʻui koe mei he mamaʻo, pea mo ho hako mei he fonua ʻoku nau pōpula ki ai; pea ʻe liliu mai ʻa Sēkope, pea te ne mālōlō, mo fiemālie, pea ʻe ʻikai fakamanavahēʻi ia ʻe ha tokotaha.”
28 Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med dig; jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har drevet dig bort til, men dig vil jeg ikke gjøre ende på; jeg vil tukte dig med måte; men helt ustraffet vil jeg ikke la dig være.
‌ʻOku pehē ʻe Sihova, “ʻOua naʻa ke manavahē, ʻE Sēkope ko ʻeku tamaioʻeiki: he ʻoku ou ʻiate koe; he te u fakaʻosi ʻae ngaahi puleʻanga ʻaia kuo u kapusi koe ki ai: ka ʻe ʻikai te u fakangatangata koe, ka te u tautea siʻi koe, pea ʻe ʻikai te u fakaʻauha ʻaupito koe.”

< Jeremias 46 >