Jeremias 34
1 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren mens Babels konge Nebukadnesar stred mot Jerusalem og alle dets byer, han og hele hans hær og alle jordens riker som stod under hans herredømme, og alle folkeslagene:
Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar, angmah ih misatuh kaminawk boih, a ukhaih thungah kaom praenawk boih, prae thung ih kaminawk boih mah, Jerusalem hoi ataeng ih vangpuinawk boih to tuk naah, Angraeng khae ih lok to Jeremiah khaeah angzoh,
2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Judas konge Sedekias og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne by i Babels konges hånd, og han skal brenne den op med ild.
Angraeng, Israel Sithaw mah hae tiah thuih; Judah siangpahrang Zedekiah khaeah caeh ah loe, anih khaeah, Khenah, hae vangpui hae Babylon siangpahrang ban ah ka paek han, anih mah hmai hoiah thlaek tih, tiah Angraeng mah thuih, tiah thui paeh, tiah ang naa.
3 Og du selv skal ikke undkomme av hans hånd, men du skal gripes og gis i hans hånd, og dine øine skal se Babels konges øine, og hans munn skal tale med din munn, og til Babel skal du komme.
Nang loe anih ih ban thung hoiah na loih mak ai, anih mah na naeh ueloe, a ban ah paek tih; Babylon siangpahrang hoi mikhmai kang tongah, lok na thui hoi tih, nang loe Babylon ah na caeh tih.
4 Men hør Herrens ord, Sedekias, Judas konge! Så sier Herren om dig: Du skal ikke dø for sverd.
Toe Aw Judah siangpahrang Zedekiah, Angraeng ih lok to tahngai ah; nang loe sumsen hoi na dueh mak ai, tiah na Angraeng mah thuih:
5 I fred skal du dø, og likesom de brente bål til ære for dine fedre, de forrige konger, de som var før dig, således skal de også brenne for dig, og de skal holde sørgehøitid over dig og rope: Ve, herre! For et ord har jeg talt, sier Herren.
nang loe kamongah ni na dueh tih; na hmaa ah kadueh nam panawk, na siangpahrangnawk hanah sak pae o ih baktih toengah, nang hanah hmuihoih na thlaek pae o tih; Oe, Angraeng! tiah na qah o haih tih; lok ka thuih boeh, tiah Angraeng mah thuih.
6 Og profeten Jeremias talte alle disse ord til Judas konge Sedekias i Jerusalem
To pacoengah tahmaa Jeremiah mah hae loknawk hae Judah siangpahrang Zedekiah khaeah, Jerusalem ah thuih pae boih,
7 mens Babels konges hær stred mot Jerusalem og mot alle Judas byer som ennu var igjen, Lakis og Aseka; for det var de faste byer som ennu var igjen av Judas byer.
Babylon misatuh kaminawk mah Jerusalem hoi anghmat vangpuinawk, Lakhish, Azekah to tuk naah, Judah vangpuinawk thungah hae vangpui hnik loe anghmat kacak vangpui ah oh hoi.
8 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren efterat kong Sedekias hadde gjort en pakt med alt folket i Jerusalem om å rope ut frihet,
Zedekiah siangpahrang mah nihcae loihaih lok to thuih hanah, Jerusalem ah kaom kaminawk boih khaeah, lokmaihaih sak pacoengah Jeremiah khaeah Angraeng ih lok to angzoh;
9 så at enhver skulde gi sin træl og sin trælkvinne fri, om de var hebreere, så ikke nogen skulde holde sin jødiske bror i trældom.
kami boih mah tamna ah kaom Hebru nongpa, nongpata to prawt han oh; mi mah doeh Judah kami to misong ah suek han om ai.
10 Da adlød alle høvdingene og alt folket som hadde inngått den pakt at enhver skulde gi sin træl og sin trælkvinne fri og ikke mere holde dem i trældom; de adlød og gav dem fri.
Kami boih mah tamna nongpa, tamna nongpata to misong ah patoh han om ai, prawt boih han oh boeh, tiah thuih ih lok to ukkung angraengnawk boih, kaminawk boih mah thaih o naah, paroi o moe, misong thung hoiah loih o sak.
11 Men siden gjorde de det om igjen; de tok tilbake de træler og trælkvinner som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være træler og trælkvinner igjen.
Toe akra ai ah poek amkhraih o let, prawt tangcae misong nongpa hoi nongpatanawk to naeh o let moe, tamna tok sak o sak let.
12 Da kom Herrens ord til Jeremias - Herren sa:
To naah Angraeng ih lok Jeremiah khaeah angzoh moe,
13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg oprettet en pakt med eders fedre den dag da jeg førte dem ut av Egyptens land, av trælehuset, og jeg sa:
Angraeng, Israel Sithaw mah hae tiah thuih; Izip prae ah misong ah ohhaih thung hoiah nam panawk to ka hoih naah, nam panawk hoi lokmaihaih to ka sak,
14 I det syvende år skal I gi fri hver sin bror som har solgt sig til dig, om han er hebreer; han skal tjene dig i seks år, og så skal du la ham gå fri fra dig. Men eders fedre hørte ikke på mig og vendte ikke sitt øre til.
saning sarihto boeng pacoengah nang khaeah zawh ih nawkamya Hebru misongnawk to prawt o boih ah; saning tarukto thung na tok ang sak pae o boeh pongah, na loih o sak han oh, tiah ka naa; toe nam panawk mah ka lok to tahngai o ai moe, naa doeh patueng o ai.
15 Men nu hadde I snudd om og gjort det som er rett i mine øine, ved å rope ut frihet, hver for sin næste, og I oprettet en pakt for mitt åsyn i det hus som er kalt med mitt navn.
Vaihi loe na dawn o pakhuem boeh moe, ka hmaa ah katoeng hmuen to na sak o; kami boih mah a imtaeng kami to loihsak hanah thuih o; ka hmin hoi kawk ih im thungah ka hmaa roe ah lokmaihaih na sak o:
16 Men så snudde I om igjen og vanhelliget mitt navn og tok tilbake hver sin træl og hver sin trælkvinne, som I hadde gitt fri så de kunde råde sig selv, og I tvang dem til å være eders træler og trælkvinner igjen.
toe vaihi nang qoi o let moe, ka hmin to nam hnong o sak; angmacae koeh baktiah na prawt o ih, tamna nongpa hoi nongpatanawk to nam laem o sak let moe, nihcae to tamna ah maw, misong ah maw na oh o sak let.
17 Derfor sier Herren så: I har ikke hørt på mig og ropt ut frihet, hver for sin bror og hver for sin næste; se, jeg roper ut frihet for eder, sier Herren, så I overgis til sverdet, pesten og hungeren, og jeg lar eder bli mishandlet av alle jordens riker.
To pongah Angraeng mah hae tiah thuih, Ka lok na tahngai o ai; nangcae loe nawkamya loihaih, na imtaeng kaminawk loihaih to na paek o ai; to pongah khenah, sumsen, kasae nathaih, khokhahaih hoiah duek hanah, loihhaih to kang paek o boeh; raihaih tongh hanah long nui prae kaminawk boih salakah kang thak o han.
18 Og jeg gir de menn som overtrådte min pakt, som ikke holdt ordene i den pakt som de oprettet for mitt åsyn, da de skar pakts-kalven i to stykker og så gikk mellem stykkene av den,
Ka hmaa ah lokmaihaih a sak o ih baktih toengah, sah ai kaminawk loe maitaw caa to a um ah baawk o moe, moi salakah a caeh o baktih toengah ka sak han,
19 Judas høvdinger og Jerusalems høvdinger, hoffmennene og prestene og alt landets folk, som gikk mellem stykkene av kalven,
Judah ukkung angraengnawk, Jerusalem ukkung angraengnawk, tangyat mii dueh kaminawk, qaimanawk, baawk ih maitaw caa salakah lam caeh prae kaminawk boih,
20 jeg gir dem i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet, og deres døde kropper skal være til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.
angmacae ih misa, nihcae hinghaih pakrong kaminawk ban ah ka paek han; nihcae ih qok loe van ih tavaanawk hoi taw ih moinawk han buh ah om tih.
21 Og Judas konge Sedekias og hans høvdinger vil jeg gi i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet, og i hendene på Babels konges hær, som nu har draget bort fra eder.
Judah siangpahrang Zedekiah hoi anih ih ukkung angraengnawk loe angmacae misa, angmacae hinghaih pakrong kaminawk, nangcae khae hoi amlaem let Babylon siangpahrang misatuh kaminawk ban ah ka paek han.
22 Se, jeg byder, sier Herren, at de skal vende tilbake til denne by, og de skal stride mot den og innta den og brenne den op med ild, og Judas byer vil jeg gjøre til en ørken, der ingen bor.
Khenah, nihcae to lok ka paek moe, hae vangpui thungah kang hoih let han, tiah Angraeng mah thuih; nihcae mah tuh o tih, la o ueloe, hmai hoiah thlaek o tih; Judah vangpuinawk loe kami om ai ah ka pongsak sut han, tiah Angraeng mah thuih.
