Jeremias 31

1 På den tid, sier Herren, vil jeg være alle Israels ætters Gud, og de skal være mitt folk.

“Iti dayta a tiempo—kastoy ti pakaammo ni Yahweh—Siakto ti Dios dagiti amin a puli ti Israel ken isudanto ti agbalin a tattaok”

2 Så sier Herren: Det folk som er undkommet fra sverdet, har funnet nåde i ørkenen; jeg vil gå og føre Israel til ro.

Kastoy ti kuna ni Yahweh, “Dagiti tattao a nakalasat iti kampilan, nga immay mangpatay iti Israel, ket nakasarak iti pabor iti let-ang.”

3 Fra det fjerne har Herren åpenbaret sig for mig: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket dig; derfor har jeg latt min miskunnhet mot dig vare ved.

Nagparang kaniak idi ni Yahweh ket kinunana, “Inayatka, Israel, iti agnanayon a panagayat. Isu nga inyasidegka kaniak babaen iti kinapudnok iti tulag.

4 Ennu en gang vil jeg bygge dig, og du skal bli bygget, du jomfru, Israel! Ennu en gang skal du pryde dig med dine trommer og gå ut i dansen med de glade.

Bangonenkanto manen ket maibangonka, birhen nga Israel. Alaemto manen dagiti panderetam ket rumuarka a siraragsak nga agsalsala.

5 Ennu en gang skal du plante vingårder på Samarias fjell; de som planter dem, skal også ta dem i bruk.

Agmulakanto manen iti ubas kadagiti banbantay ti Samaria; agmulanto dagiti mannalon ket ganasendanto ti bunga dagiti ubasda.

6 For det kommer en dag da vektere skal rope på Efra'ims fjell: stå op og la oss dra op til Sion, til Herren vår Gud!

Ta dumtengto ti aldaw inton iwaragawagto dagiti agbanbantay kadagiti banbantay ti Efraim, 'Agrubwatkayo, sumang-attayo idiay Sion, iti ayan ni Yahweh a Diostayo.'''

7 For så sier Herren: Juble over Jakob med glede og rop med fryd over det ypperste blandt folkene! La lovsang lyde og si: Herre, frels ditt folk, dem som er igjen av Israel!

Ta kastoy ti kuna ni Yahweh, “Ipukkawyo ti ragsakyo gapu kenni Jacob! Ipukkawyo ti ragsakyo para iti panguloen a tattao dagiti nasion! Panagdaydayaw koma ti mangngeg. Ibagayo, 'Inispal ni Yahweh dagiti tattaona, dagiti nabatbati iti Israel.'

8 Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende; blandt dem er det både blinde og halte, både fruktsommelige og fødende; som en stor skare skal de komme hit tilbake.

Kitaenyo, umadanin ti panangisublik kadakuada manipud kadagiti daga iti amianan. Ummungekto ida manipud kadagiti kaaadaywan a paset ti daga. Karamanto kadakuada dagiti bulsek ken dagiti pilay; Kaduadanto dagiti masikog ken dagiti dandanin nga aganak. Addanto dakkel a taripnong nga agsubli ditoy.

9 Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg vil lede dem; jeg vil føre dem til rinnende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble; for jeg er blitt en far for Israel, og Efra'im er min førstefødte.

Umaydanto nga agsangsangit; Idalankonto ida bayat nga agkidkiddawda. Iturongkonto ida iti agay-ayus a danum iti nalinteg a dalan. Saandanto a maitibkol iti daytoy, ta agbalinakto nga ama iti Israel, ket ti Efraim ti agbalinto nga inauna nga anakko.”

10 Hør Herrens ord, I folk, og forkynn det på øene langt borte og si: Han som adspredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.

“Denggenyo ti sao ni Yahweh, dakayo a nasion. Ipadamagyo kadagiti ig-igid ti baybay iti adayo a lugar. Dakayo a nasion, masapul nga ibagayo “Ti nangiwarawara iti Israel ket urnungennanto met laeng daytoy ken aywanannanto daytoy a kas iti panangaywan ti maysa nga agpaspastor iti karnerona.''

11 For Herren har fridd Jakob ut og løst ham av dens hånd som var sterkere enn han.

Ta sinubbot ni Yahweh ni Jacob ken inispalna daytoy iti ima ti adayo a napigpigsa ngem isuna.

12 Og de skal komme og synge med fryd på Sions berg, og de skal strømme til Herrens gode ting, til korn og til most og til olje og til unge får og okser, og deres sjel skal være som en vannrik have, og de skal ikke vansmekte mere.

kalpasanna, umaydanto ket agrag-odanto iti tapaw ti Sion. Agrag-odanto gapu iti kinaimbag ni Yahweh, gapu iti mais ken iti baro nga arak, gapu iti lana ken gapu kadagiti annak dagiti karnero ken dagiti baka. Ta agbalinto a kasla nasibugan a minuyungan dagiti biagda, ket iti kaanoman, saandanton a makarikna pay iti panagladingit.

13 Da skal jomfruer glede sig i dans, og unge og gamle skal glede sig sammen, og jeg vil vende deres klage til fryd og trøste dem og glede dem efter deres sorg.

Ket agsasalanto dagiti birhen gapu iti rag-o, ken agkakadwanto dagiti agtutubo ken dagiti lallakay. Ta sukatakto ti panagladladingitda iti panagrambak. Liwliwaekto ida ken pagbalinek ida a naragsak saan ket a naladingit.

14 Og jeg vil vederkvege prestene med det fete, og mitt folk skal mettes med mine gode ting, sier Herren.

Ket pennekekto iti aglaplapusanan ti panagbiag dagiti papadi. Mapnekto dagiti tattaok iti kinaimbagko—kastoy ti pakaammo ni Yahweh.''

15 Så sier Herren: En røst høres i Rama, veklage, bitter gråt; Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la sig trøste over sine barn, for de er ikke mere til.

Kastoy ti kuna ni Yahweh: “Adda timek a mangmangngegan iti Ramah, dungdung-aw ken nasaem a sangsangit. Ni Raquel daytoy a mangdungdung-aw kadagiti annakna. Saanna a kayat ti paliwliwa gapu kadakuada, ta saandan nga agbibiag pay.”

16 Så sier Herren: Hold op med din gråt, og la ikke dine øine felle tårer mere! Du skal få lønn for ditt arbeid, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.

Kastoy ti kuna ni Yahweh, ''Lapdam ti timekmo iti panagsangit ken dagiti matam iti panaglua; gapu ta adda gunggona iti panagsagsagabam—kastoy ti pakaammo ni Yahweh— agsublinto dagiti annakmo manipud iti daga dagiti kabusor.

17 Og det er håp for din fremtid, sier Herren, og barna skal vende tilbake til sitt land.

Adda namnama iti masakbayam—kastoy ti pakaammo ni Yahweh—agsublinto dagiti kaputotam iti uneg dagiti beddengda.'''

18 Jeg har hørt Efra'im klage: Du har tuktet mig, ja, jeg blev tuktet som en utemmet kalv; omvend mig du, så blir jeg omvendt, du er jo Herren min Gud.

“Pudno a nangngegko ti Efraim nga agladladingit, 'Dinusanak, ket nadusaak. Isublinak a kasla urbon a baka a saan a nasuroan, ket maisubliakto, ta sika ni Yahweh a Diosko.

19 For efterat jeg har vendt mig bort fra dig, angrer jeg, og efterat jeg har fått forstand, slår jeg mig på lenden; jeg blues, ja, jeg skammer mig, for jeg bærer min ungdoms skam.

Ta kalpasan a tinallikudanka, nagbabawiak; kalpasan a nakasursuroak, dinandanogko ti barukongko iti ladingit. Naibabain ken nalalaisak, ta sinagabak ti basol ti kinaagtutubok.

20 Er da Efra'im en så dyrebar sønn for mig eller mitt kjæreste barn, siden jeg ennu må komme ham i hu, enda jeg så ofte har talt mot ham? Derfor røres mitt hjerte av medynk med ham, jeg må forbarme mig over ham, sier Herren.

'Saan aya nga ay-ayatek unay nga anak ni Efraim? Saan aya nga isu ti patpatgek ken pakaay-aywak unay nga anak? Ta tunggal agsaoak iti maibusor kenkuana, pudno a malaglagip ko latta isuna gapu ta ipatpategko isuna. Iti kastoy a wagas, kanayon a sapsapulen isuna daytoy pusok. Awan duadua a kaasiakto isuna—kastoy ti pakaammo ni Yahweh.”

21 Reis dig merkestener, sett dig veivisere, gi akt på den banede vei, den vei du gikk! Vend tilbake, du jomfru, Israel, vend tilbake til dine byer her!

Mangikabilka kadagiti pagilasinam iti kalsada. Mangikabilka kadagiti poste a pagilasinam. Ipamaysam ti panunotmo iti umno a dalan, ti dalan a rumbeng a turungem. Agsublika, birhen nga Israel! Agsulibka kadagitoy a siudadmo.

22 Hvor lenge vil du vanke omkring, du frafalne datter? For Herren skaper noget nytt i landet: Kvinnen skal stadig være om mannen.

Kasano pay ti kabayag ti panagsarimadengmo, saan a napudno nga anak a babai? Ta nangparnuay ni Yahweh iti maysa a banag a baro ditoy daga: palpalikmutan dagiti babbai dagiti napipigsa a lallaki tapno salaknibanda dagitoy.

23 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennu en gang skal de si så i Juda land og i dets byer, når jeg gjør ende på deres fangenskap: Herren velsigne dig, du rettferdighets bolig, du hellige berg!

Kastoy ti kuna ni Yahweh a Mannakabalin-amin, a Dios ti Israel, “Inton isublik dagiti tattao kadagiti dagada, kastoyto ti kunaenda iti daga ti Juda ken iti amin a siudadna, “Bendisionannaka koma ni Yahweh, sika a nalinteg a disso a pagnanaedanna, sika a nasantoan a bantay.'

24 Og Juda med alle sine byer skal bo der sammen som jordbrukere og omvandrende hyrder.

Ta ti Juda ken ti amin a siudadna ket sangsangkamaysanto nga agnaed kenkuana. Addanto sadiay dagiti mannalon ken agpaspastor a kaduada dagiti arbanda.

25 For jeg vil kvege den trette sjel, og hver vansmektende sjel vil jeg mette.

Ta ikkakto iti danum nga inumenda dagiti nabannog ken pennekekto amin a mawaw manipud iti pannakawawda.”

26 Ved dette våknet jeg og så mig om, og jeg fant at min søvn hadde vært herlig.

Kalpasan daytoy nakariingak, ket naamirisko a ti pannaturogko ket makapabang-ar.

27 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil tilså Israels land og Judas land med menneskers sæd og med dyrs sæd.

“Kitaenyo, umadanin dagiti aldaw—kastoy ti pakaammo ni Yahweh—inton mulaak dagiti balbalay ti Israel ken Juda kadagiti kaputotan ti tao ken ayup.

28 Og likesom jeg har våket over dem for å rykke op og for å rive og bryte ned og ødelegge og plage dem, således vil jeg også våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.

Idi napalabas, binantayak ida tapno paruten ken rebbaen ida, tapno parmeken ken dadaelen ida ken iyeg kadakuada ti pannakadangran. Ngem kadagiti masungad nga al-aldaw, bantayakto ida tapno bangonen ken imulak ida—kastoy ti pakaammo ni Yahweh.

29 I de dager skal de ikke mere si: Fedrene åt sure druer, og barnas tenner blev såre.

Kadagitanto nga al-aldaw awanton iti mangibaga, 'Nangan dagiti amma kadagiti naalsem nga ubas, ngem ti ngipen dagiti annak ti naalino.'

30 Men enhver skal dø for sin egen misgjernings skyld; hvert menneske som eter sure druer, han skal selv få såre tenner.

Ta matayto ti tunggal tao gapu iti bukodna a basol; siasinoman a mangan iti naalsem nga ubas, maalinonto ti ngipenna.

31 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,

Kitaenyo, umadanin dagiti aldaw—kastoy ti pakaammo ni Yahweh—inton mangaramidak iti baro a tulag iti balay ti Israel ken iti balay ti Juda.

32 ikke som den pakt jeg oprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, den pakt med mig som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren;

Daytoy ket saanto a kas iti tulag a nakitulagak kadagiti ammada kadagiti aldaw nga iniggamak dagiti imada idi inruarko ida iti daga ti Egipto. Dagidiay dagiti aldaw a tinallikudanda ti tulagko, nupay asawa ti kaiyarigak kadakuada—kastoy ti pakaammo ni Yahweh.

33 men dette er den pakt jeg vil oprette med Israels hus efter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk;

Ngem daytoy ti tulag nga aramidek iti balay ti Israel kalpasan dagitoy nga al-aldaw—kastoy ti pakaammo ni Yahweh. Ikabilkonto ti lintegko iti kaungganda ken isuratkonto daytoy iti pusoda, ta Siakto ti Diosda, ket agbalindanto a tattaok.

34 og de skal ikke mere lære hver sin næste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne mig, både små og store, sier Herren; for jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mere komme deres synd i hu.

Ket saanton a kasapulan a suroan ti tunggal tao ti kaarrubana, wenno suroan ti maysa a tao ti kabsatna a kunaenna, 'Amoenyo ni Yahweh!' Ta amindanto, manipud kanunumoan kadakuada agingga iti katatan-okan, am-ammodakto—kastoy ti pakaammo ni Yahweh—ta pakawanekto dagiti nadagsen a nagkuranganda ken saankonton a lagipen dagiti basolda.”

35 Så sier Herren, som satte solen til lys om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som oprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn:

Kastoy ti kuna ni Yahweh—ni Yahweh a mangpaspasingising iti init iti aldaw, ken nangiyurnos iti bulan ken bitbituen tapno agraniag iti rabii. Isuna ti mangpagpagaraw iti baybay tapno agdaranudor dagiti dalluyon. Ni Yahweh a Mannakabalin amin ti naganna. Kastoy ti kunana,

36 Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt ophøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.

“Agingga a saan a mapukaw dagitoy a permanente a banbanag iti imatangko—kastoy ti pakaammo ni Yahweh—saanto met a sumardeng dagiti kaputotan ti Israel iti agnanayon a panagbalinna a nasion iti imatangko.”

37 Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste all Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren.

Kastoy ti kuna ni Yahweh, “No mabalin koma a rukuden ti kangatoan a langit, ken no mabalin koma a kitaen ti pundasion ti daga iti baba, mabalinko met koma a laksiden amin dagiti kaputotan ti Israel gapu kadagiti amin nga inaramidda—kastoy ti pakaammo ni Yahweh.”

38 Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananels tårn like til Hjørneporten,

Kitaenyo, umadanin dagiti aldaw—kastoy ti pakaammo ni Yahweh— inton maibangon manen ti siudad para kaniak, manipud iti torre ti Hananel agingga iti Ruangan iti Suli.

39 og målesnoren skal gå videre rett frem over Gareb-haugen, og så skal den vende sig til Goa,

Ket maituloyto pay ti panangrukrukod, agingga iti turod ti Gareb ken agsikko iti Goa.

40 og hele dalen med de døde kropper og asken, og alle markene like til Kedrons bekk, til Hesteportens hjørne mot øst, skal være hellige for Herren. Der skal aldri mere rykkes noget op eller brytes noget ned.

Mailasinto para kaniak a ni Yahweh ti entero a tanap ti tanem ken dapdapo, ken ti amin a kataltalonan iti Tanap ti Kidron ken inggana iti Ruangan ti Kabalio iti daya. Saanto manen daytoy a maparut wenno maparmek iti kaanoman.”