Jeremias 22

1 Så sa Herren: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ord:

Angraeng mah, Judah siangpahrang im ah caeh tathuk ah loe, to ah hae lok hae thui paeh,

2 Hør Herrens ord, du Judas konge som sitter på Davids trone, du selv og dine tjenere og ditt folk, I som går inn gjennem disse porter!

David ih angraeng tangkhang pongah anghnu, Aw Judah siangpahrang, nang, nangmah hoi na tamnanawk, hae khongkha hoiah akun nangmah ih kaminawk boih, Angraeng ih lok to tahngai oh, tiah thuih;

3 Så sier Herren: Gjør rett og rettferdighet, fri den plyndrede ut av undertrykkerens hånd, og gjør ikke urett og vold mot den fremmede, den farløse og enken, og utøs ikke uskyldig blod på dette sted!

Angraeng mah, Toenghaih to sah oh loe, katoengah lok takroek oh; naeh ih kami to pacaekthlaek kami ban thung hoiah pahlong oh; angvin, ampa tawn ai kami hoi lamhmainawk nuiah kahoih ai hmuen to sah o hmah, pacaekthlaek o hmah loe, hae ahmuen ah zaehaih tawn ai kaminawk ih athii to palong o hmah.

4 For dersom I gjør efter dette ord, så skal konger som sitter på Davids trone, dra inn gjennem portene til dette hus på vogner og hester, kongen selv og hans tjenere og hans folk.

Hae lokpaekhaih hae na pazui o tangtang nahaeloe, David ih angraeng tangkhang pongah anghnu, hrang lakok angthueng kaminawk, hrang angthueng kaminawk, angmah hoi anih ih tamnanawk hoi anih ih kaminawk loe hae im khongkha hoiah akun o tih, tiah thuih.

5 Men dersom I ikke hører på disse ord, da sverger jeg ved mig selv, sier Herren, at dette hus skal bli ødelagt.

Toe hae paek ih loknawk hae na pazui o ai nahaeloe, Hae im loe pong sut tih, tiah kaimah hoi kaimah lokkamhaih ka sak boeh, tiah Angraeng mah thuih.

6 For så sier Herren om Judas konges hus: Et Gilead er du for mig, en Libanons topp; men sannelig, jeg vil gjøre dig til en ørken, til byer som ingen bor i.

Judah siangpahrang ih im kawng pongah, Angraeng mah, Nang loe kai hanah Gilead baktiah na oh, Lebanon ih mae kamsum baktiah na oh; toe praezaek baktih, kami om ai vangpuinawk baktiah kang ohsak han, tiah thuih.

7 Og jeg vil innvie ødeleggere mot dig, hver med sine våben, og de skal hugge ned dine herligste sedrer og kaste dem på ilden.

Nang amrosak hanah, kami boih angmacae ih maiphaw maica hoiah kang patoeh han, na koeh koek ih sidar thing to nihcae mah pakhruh pae ving ueloe, hmai ah tik o tih.

8 Og mange hedninger skal gå forbi denne by og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort så med denne store by?

Hae vangpui taengah kacaeh pop parai prae kaminawk mah, tipongah hae lensawk vangpui hae Angraeng mah to tiah sak vai? tiah maeto hoi maeto angdueng o tih.

9 Og de skal svare: Fordi de forlot Herrens, sin Guds pakt og tilbad andre guder og dyrket dem.

To naah nihcae mah, Angmacae Angraeng Sithaw ih lokmaihaih to pahnawt o ving moe, kalah sithawnawk bok o pacoengah, a tok sak pae o pongah ni, to tiah oh, tiah pathim o tih.

10 Gråt ikke over en død og klag ikke over ham! Gråt over ham som har draget bort! For han skal ikke mere komme tilbake og se sitt fødeland.

Sithaw mah kadueh kami siangpahrang Josiah hanah qah o haih hmah, palung doeh sae o haih hmah; toe misong ah kalaem a capa siangpahrang Jehoahaz hanah qah o haih ah; tipongah tih nahaeloe anih loe amlaem let mak ai boeh, a prae doeh hnu let mak ai boeh.

11 For så sier Herren om Judas konge Sallum, Josias' sønn, som blev konge efter sin far Josias, og som drog bort fra dette sted: Han skal ikke mere komme tilbake hit;

Ampa Josiah zuengah prae ka uk, hae prae thung hoiah tacawt, Judah siangpahrang, Josiah capa Shallum ih kawng pongah, Angraeng mah, anih loe hae ah amlaem let mak ai boeh,

12 men på det sted som de har ført ham til i fangenskap, der skal han dø, og dette land skal han ikke se mere.

nihcae mah misong ah hoih o ih prae ah ni dueh tih, hae prae hae hnu let mak ai boeh, tiah a thuih.

13 Ve ham som bygger sitt hus med urettferdighet og sine saler med urett, som lar sin næste træle for intet og ikke gir ham hans lønn,

Toeng ai ah im sah kami, toeng ai ah imkhaannawk sah kami, imtaeng kami azom ah toksahsak kami, toksakhaih atho paek ai kami, siangpahrang Jehoiakim loe khosak bing!

14 som sier: Jeg vil bygge mig et rummelig hus og luftige saler, og som hugger ut vinduer på det og paneler det med sedertre og maler det med rødt.

Anih mah, kalen parai im hoi imkhaannawk to ka sak han, tiah thuih moe, thokbuen to a buemh, sidar thing hoiah tapang to tapang pacoengah, rong kamling tasi to a nok.

15 Er du konge fordi du kappes i å bygge av sedertre? Din far - mon han ikke åt og drakk og gjorde rett og rettferdighet? Da gikk det ham vel.

Sidar thing oephaih hoiah maw siangpahrang ah na oh? Nam pa loe caaknaek tawn ai maw? Anih loe toenghaih hoiah toksak moe, katoengah lok takroek pongah, khosak hoihaih to a hnuk.

16 Han hjalp den elendige og fattige til hans rett; da gikk det vel. Er ikke dette å kjenne mig? sier Herren.

Anih loe kamtang hoi kavawt kaminawk hanah toenghaih hoiah lokcaek; to pongah khosak hoihaih to a hnuk; kai panoekhaih atho loe to tiah na ai maw oh? tiah Angraeng mah thuih.

17 Men dine øine og ditt hjerte er ikke rettet på annet enn på vinning og på å utøse den uskyldiges blod og på å bruke vold og undertrykkelse.

Toe nang ih mik hoi na palung loe, hmuenmae koeh hmoekhaih, zae tawn ai kami humhaih, pacaekthlaekhaih, tha hoi minawk ih hmuenmae lomhhaih bang khue ah oh.

18 Derfor sier Herren så om Judas konge Jojakim, Josias' sønn: De skal ikke holde sørgehøitid over ham og rope: Ve, min bror! Ve, søster! De skal ikke holde sørgehøitid over ham og rope: Ve, herre! Ve, hans herlighet!

To pongah Josiah capa Judah siangpahrang, Jehoiakim kawng pongah, Mi mah doeh Oe, kam nawk, Oe, ka tanuh, tiah anih to qah o haih mak ai; Oe, ka angraeng, Oe, a lensawkhaih, tiah palung doeh sae o haih mak ai, tiah Angraeng mah thuih.

19 Som de begraver et asen, skal han begraves; de skal slepe ham bort og slenge ham vekk langt fra Jerusalems porter.

Anih to Jerusalem khongkha tasa bangah va o ueloe, laa hrang aphum baktiah aphum o tih.

20 Stig op på Libanon og skrik, og la din røst lyde i Basan og skrik fra Abarim! For alle dine elskere er knust.

Lebanon ah caeh tahang ah loe, hang ah; Bashan ah hang ah, nam puinawk amro o boih boeh pongah, Abarim hoiah hang ah.

21 Jeg talte til dig i din trygghet; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette var din ferd fra din ungdom av at du ikke hørte på min røst.

Khosak hoih nathuem ah kang thuih boeh; toe ka tahngai mak ai, tiah nang naa. Hae loe nawkta nathuem hoi kaom na tuinuen roe boeh ni; ka lok hae na tahngai ai.

22 Alle dine førere skal vinden bortføre, og dine elskere må gå i fangenskap; ja, da skal du vanæres og bli til skamme for all din ondskaps skyld.

Nang ih tuutoep kaminawk loe takhi mah hmut boih ueloe, nam puinawk doeh misong ah laem o tih; na sethaih pongah azathaih na tongh ueloe ahmin sae tih.

23 Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor du vil stønne når smerter kommer over dig, veer som den fødende kvinnes!

Aw Lebanon ah kaom, sidar thingnawk ah tabu sah kaminawk, nangcae nuiah nathaih phak naah loe, kawkruk maw nongpata caa tapen nathuem ih kana baktiah na hang o tih!

24 Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høire hånd, så vilde jeg rive dig derfra.

Angraeng mah, Kai ka hing pongah Judah siangpahrang Jehoikim ih capa Koniah loe, ka bantang ban angmathaih bantuek ah oh, toe kang khringh ving moe,

25 Og jeg vil gi dig i deres hånd som står dig efter livet, og i deres hånd som du gruer for, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i kaldeernes hånd.

na hinghaih pakrong kami, na zit parai ih, Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar hoi Khaldian kaminawk ban ah ka paek han.

26 Og jeg vil kaste dig og din mor som fødte dig, bort til et annet land, hvor I ikke blev født, og der skal I dø.

Nangmah hoi nang tapenkung nam no to na tapenhaih prae ai, prae kalah ah kang haek hoi han, nanghnik loe to ah na dueh hoi tih.

27 Men det land de stunder efter å komme tilbake til, til det skal de ikke komme tilbake.

Amlaem let han na koeh hoi parai ih prae ah natuek naah doeh nam laem hoi let mak ai boeh, tiah a thuih.

28 Er han da en foraktet, knust lerkrukke, denne mann Konja, eller et kar som ingen bryr sig om? Hvorfor er de bortkastet, han og hans ætt, og slengt bort til det land de ikke kjente?

Hae kami loe azat paek han kaom ai, mi mah doeh koeh ai ih kami, minawk mah patoek moe, sakcop ih krang ah kaom Koniah na ai maw? Tipongah angmah hoi a caanawk to haek moe, nihcae mah panoek vai ai ih prae ah vah o ving loe?

29 Land! land! land! Hør Herrens ord!

Aw long, long, long, Angraeng ih lok to tahngai oh!

30 Så sier Herren: Skriv denne mann op som barnløs, som en mann som ingen lykke har i sine levedager! For ingen av hans ætt skal mere få lykke til å sitte på Davids trone og herske over Juda.

Angraeng mah, Hae kami loe caa tawn ai, a hing thung khosak hoih ai kami, a caanawk loe khosak hoih kami om o mak ai; mi kawbaktih doeh David ih angraeng tangkhang nuiah anghnu o mak ai ueloe, Judah prae doeh uk o mak ai boeh, tiah tarik ah, tiah a thuih.