Jeremias 15

1 Og Herren sa til mig: Om så Moses og Samuel stod for mitt åsyn, skulde min sjel dog ikke vende sig til dette folk. Driv dem bort fra mitt åsyn, la dem fare!

To pacoengah Angraeng mah kai khaeah, Ka hmaa ah Mosi hoi Samuel to angdoe moe, lawkthui hoi langlacadoeh, ka poekhaih amkhraih mak ai; Judah kaminawk to ka hmaa hoi takhoe o ving ah, caeh o ving lai nasoe.

2 Og når de sier til dig: Hvor skal vi gå hen? - da skal du svare dem: Så sier Herren: Den som hører døden til, til døden, og den som hører sverdet til, til sverdet, og den som hører hungeren til, til hungeren, og den som hører fangenskapet til, til fangenskapet.

Nihcae mah, naa ah maw ka caeh o han loe? tiah na naa o nahaeloe, duek han pahoe ih kaminawk loe, duekhaih khaeah, sumsen han pahoe ih kaminawk loe, sumsen khaeah, khokhahaih hoi duek han pahoe ih kaminawk loe, khokhahaih khaeah, misong ah pahoe ih kaminawk loe, misong ah caeh o tih, tiah Angraeng mah thuih, tiah thuih paeh, tiah ang naa.

3 Og jeg vil hjemsøke dem med fire slags ting, sier Herren: sverdet til å drepe dem og hundene til å slepe dem bort og himmelens fugler og jordens dyr til å ete og ødelegge dem.

Nihcae nuiah ka suek han ih misa palitonawk loe, hum hanah sumsen, ruet hanah uinawk, caak moe paaeh hanah, van ih tavaanawk hoi long ih moisannawk hae ni, tiah Angraeng mah thuih.

4 Og jeg vil la dem bli mishandlet av alle jordens riker for det som Judas konge Manasse, Esekias' sønn, gjorde i Jerusalem.

Judah siangpahrang Hezekiah capa Manasseh loe Jerusalem ah sak ih hmuen pongah, long praenawk boih ah raihaih ka phaksak han.

5 For hvem vil ynkes over dig, Jerusalem, og hvem vil ha medlidenhet med dig, og hvem vil komme til dig og spørre om det går dig vel?

Aw Jerusalem, mi mah maw na tahmen tih? To tih ai boeh loe mi mah maw na qah thui tih? To tih ai boeh loe ngantui maw tiah dueng hanah, mi maw nang khaeah angzo tih?

6 Du har forlatt mig, sier Herren, du gikk bort fra mig; så rekker jeg da min hånd ut mot dig og ødelegger dig; jeg er trett av å ynkes.

Kai nang pahnawt sut moe, hnukbang nam laem boeh pongah, na nuiah ban ka phok moe, kang hum han; dawnpakhuemhaih ka tawn mak ai, tiah Angraeng mah thuih.

7 Og jeg kaster dem med kasteskovl ut igjennem landets porter, jeg gjør mitt folk barnløst, jeg ødelegger det, fordi det ikke vendte om fra sine veier.

Nihcae to prae khongkhanawk ah takhi hawhhaih paqa hoiah ka hawh han; a caanawk to palung ka setsak han, a caeh o haih loklam hoi amlaem o ai pongah, nihcae to kang hmatsak han.

8 Deres enker blir tallrikere enn havets sand; over mødrene til deres unge menn lar jeg en ødelegger komme ved høilys dag; jeg lar angst og forferdelse falle brått over dem.

Judah ih lamhmainawk loe ka hmaa ah tuipui ih savuet pongah pop o tih; thendoengnawk ih amno hum kaminawk to athun naah ka patoeh han; nihcae nuiah zit kaom tasoehhaih to ka phaksak han.

9 Selv den mor som har født syv sønner, vansmekter og utånder sin sjel; hennes sol går ned mens det ennu er dag; hun blir til spott og skam. Og resten av dem vil jeg overgi til deres fienders sverd, sier Herren.

Ca nongpa sarihto tapen kami loe, thaboeng moe, hinghaih qui apet boeh; anih hanah loe athun li naah ni duem pae boeh; anih loe azathaih to tongh moe, poek anghmang sut boeh; kanghmat thoemto kaminawk doeh sumsen hoiah hum hanah, a misanawk khaeah ka paek han, tiah Angraeng mah thuih.

10 Ve mig, min mor, at du fødte mig, mig som alle i landet strider og tretter med! Jeg har ikke lånt dem noget, og de har ikke lånt mig noget, og enda forbanner hver mann mig.

Kam no, kai loe khosak bing boeh! Prae boih ah angzoeh koeh kami, misa angcoeng koeh kami ah nang tapen moeng boeh! Amekhaih hnuk hanah minawk han tangka ka coisak ai; minawk ih tangka doeh ka coi ai; toe kami boih mah kai kasae ang thuih o.

11 Herren sa: Visselig, jeg vil fri dig ut, så det går dig vel; visselig, jeg vil la dine fiender bønnfalle dig i ulykkens og nødens tid.

Angraeng mah, Kahoih ai atue phak naah, kahoih ah kang suek han; raihaih hoi patangkhanghaih atue ah na misanawk mah nang khaeah tahmenhaih hni o tih, tiah thuih.

12 Kan vel jern brytes, jern fra Norden, og kobber?

Judah kaminawk, sum maw, to tih ai boeh loe sumboeng to na khaek thai ai batih toengah, aluek bang hoiah angzo misanawk to na pazawk thai mak ai.

13 Ditt gods og dine skatter vil jeg overgi til plyndring - uten betaling, og det for alle dine synders skyld, i hele ditt land.

Na sak ih zaehaihnawk pongah, na prae thungah na tawnh ih hmuenmae hoi tacongnawk to hmuenmae lomh kaminawk khaeah azom ah ka paek han.

14 Så vil jeg la dine fiender dra over til et land som du ikke kjenner; for en ild er optendt i min vrede, mot eder skal den brenne.

Na panoek ai ih prae ah na misanawk hoi nawnto kang caehsak han; nangcae kangh hanah, palung ka phuihaih hmai baktiah angqong boeh, tiah a thuih.

15 Du vet det, Herre! Kom mig i hu og se til mig og la mig få hevn over mine forfølgere! Rykk mig ikke bort i din langmodighet mot dem! Tenk på at jeg blir hånet for din skyld!

Aw Angraeng, nang mah panoek; na panoek poe ah loe, na khenzawn ah; kai pacaekthlaek kaminawk to lu la ah; ka misanawk nuiah palungsawk hmah, kai hae na takhoe ving hmah; kai loe nang pongah kasaethuihaih to ka yok boeh, tiah panoek ah.

16 Jeg fant dine ord, og jeg åt dem, og dine ord var til fryd for mig og til glede for mitt hjerte; for jeg er kalt med ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!

Ka hnuk ih na loknawk to ka pazui boeh; Aw misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw, kai loe na hmin hoi kawk ih kami ah ka oh pongah, na lok loe kai han anghoehaih hoi oephaih ah oh.

17 Jeg har ikke sittet i de lystiges lag og jublet; grepet av din hånd har jeg sittet ensom; for du fylte mig med harme.

Kai loe kami pahnui thuih kaminawk angpophaih ahmuen ah kang hnu ai; nihcae hoi anghoehaih doeh ka sah ai; ka nuiah ban na koeng moe, palungphuihaih hoiah nang koisak pongah, kaimabueng ni kang hnut sut.

18 Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår ulægelig? Det vil ikke la sig læge. Du er jo blitt for mig som en sviktende bekk, som vann en ikke kan lite på.

Tipongah kai ih ahma loe nat parai moe, thah thai ai ahma, kahoih thai ai ahma ah oh loe? Nang loe kai hanah amsawnlok thui kami, tui kakaang vacong tuinawk baktiah maw na oh boeh?

19 Derfor sier Herren så: Hvis du vender om, så vil jeg la dig komme tilbake og stå for mitt åsyn, og hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn; de skal igjen vende om til dig, men du skal ikke vende om til dem.

To pongah Angraeng mah hae tiah thuih; nam laem let nahaeloe, ka tok sak hanah, kang hoih han; avang ai lok to thui ai, atho kaom loknawk to na thuih nahaeloe, kai ih pakha baktiah na om tih; nihcae loe nang khaeah amlaem o let nasoe; toe nang loe nihcae khaeah amlaem let hmah.

20 Og jeg vil gjøre dig til en fast kobbermur mot dette folk; de skal stride mot dig, men ikke få overhånd over dig; for jeg er med dig og vil frelse dig og redde dig, sier Herren.

Hae kaminawk khaeah kacak sumkamling tapang ah kang ohsak han; nang to pahlong moe, loisak hanah nang khaeah ka oh pongah, nihcae mah na tuh o cadoeh, na pazawk o mak ai, tiah Angraeng mah thuih.

21 Jeg vil redde dig av de ondes hånd, og jeg vil løse dig ut av voldsmenns hånd.

Kasae kaminawk ih ban thung hoiah kang pahlong moe, zit kaom kaminawk ban thung hoiah kang loisak han.