Jeremias 11
1 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren:
Jeremiah khaeah angzo Angraeng ih lok loe hae tiah oh;
2 Hør denne pakts ord og tal til Judas menn og til Jerusalems innbyggere!
hae lokmaihaih hae tahngai ah loe, Judah hoi Jerusalem ah kaom kaminawk khaeah,
3 Og du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet være den mann som ikke hører denne pakts ord,
Israelnawk ih Angraeng Sithaw mah, a lokmaihaih pazui ai kami loe tahamsethaih tong tih,
4 den som jeg bød eders fedre den dag jeg førte dem ut av Egyptens land, av jernovnen, da jeg sa: Hør på min røst og gjør disse ting i ett og alt således som jeg byder eder, så skal I være mitt folk, og jeg vil være eders Gud,
Izip prae ih sum pakawhaih hmaipalai thung hoiah ka zaeh na niah, nam panawk khaeah:
5 så jeg kan holde den ed jeg svor eders fedre, at jeg vilde gi dem et land som flyter med melk og honning, således som det kan sees på denne dag. Og jeg svarte: Amen, Herre!
Ka lok hae tahngai oh, ka thuih ih lok baktiah sah oh, to tiah nahaeloe kai ih kami ah na om o ueloe, kai doeh nangcae ih Sithaw ah ka om tih. Vaihniah na toep o ih, tahnutui hoi khoitui longhaih prae to paek hanah, nam panawk khaeah lokkamhaih to ka koepsak han, tiah a thuih tiah, thui pae han ang naa. To naah kai mah, Aw Angraeng, to tiah om nasoe, tiah ka naa.
6 Og Herren sa til mig: Rop ut alle disse ord i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør denne pakts ord og gjør efter dem!
Angraeng mah kai khaeah, Hae loknawk hae Judah vangpuinawk hoi Jerusalem ah kaom loklamnawk boih ah, Hae lokmaihaih loknawk hae tahngai oh loe, pazui oh, tiah thui ah, tiah ang naa.
7 For jeg vidnet for eders fedre den dag jeg førte dem op fra Egyptens land, og helt til denne dag, tidlig og sent, og sa: Hør på min røst!
Izip prae hoiah nam panawk ka zaehhoihaih ni hoi kamtong vaihni ni khoek to, khawnthaw ah kang thawk moe, Ka lok hae tahngai oh, tiah acoehaih lok to ka thuih pae.
8 Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til; de fulgte hver sitt onde, hårde hjerte; så lot jeg komme over dem alle denne pakts ord, som jeg hadde befalt dem å holde, men som de ikke hadde holdt.
Toe nihcae mah tahngai o ai, naa doeh patueng o ai; angmacae kasae poekhaih palung mah thuih ih lok baktiah a caeh o lat; to pongah pazui hanah nihcae khaeah ka paek e, nihcae mah pazui o ai ih hae lokmaihaih loknawk boih nihcae nuiah ka kraksak han, tiah a thuih.
9 Og Herren sa til mig: Det er funnet en sammensvergelse blandt Judas menn og blandt Jerusalems innbyggere.
To pacoengah Angraeng mah, kai khaeah, Judah hoi Jerusalem ah kaom kaminawk salakah kasae sak pacaenghaih to oh.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som ikke vilde høre mine ord, og de har fulgt andre guder og dyrket dem; Israels hus og Judas hus har brutt den pakt som jeg gjorde med deres fedre.
Kai ih loknawk tahngai koeh ai kaminawk loe, ampanawk sakpazaehaih bangah angqoi o boih let boeh; kalah sithawnawk ih toksak hanah hnukah bang o; Israel imthung takoh hoi Judah imthung takoh mah nihcae ampanawk hoiah ka sak ih lokmaihaih to phraek o boeh, tiah thuih.
11 Derfor sier Herren så: Se, jeg fører en ulykke over dem, som de ikke kan komme unda, og når de roper til mig, vil jeg ikke høre på dem.
To pongah Angraeng mah hae tiah thuih; Khenah, nihcae nuiah amrohaih ka phaksak han, nihcae loe loih o thai mak ai; nihcae mah kai khaeah hang o cadoeh, nihcae ih lok to ka tahngai pae mak ai.
12 Og Judas byer og Jerusalems innbyggere skal gå avsted og rope til de guder som de brenner røkelse for; men de skal ikke frelse dem i deres ulykkes tid.
Judah vangpuinawk hoi Jerusalem ih kaminawk loe caeh o ueloe, hmuihoih thlaek o ih sithawnawk khaeah hang o tih; toe nihcae raihaih tong naah pahlong thai mak ai.
13 For så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda, og så mange som Jerusalems gater er, så mange alter har I reist for den skammelige avgud, alter til å brenne røkelse på for Ba'al.
Aw Judah, nangcae ih sithaw loe nangmacae ih vangpuinawk zetto pop o; Jerusalem ih lampuinawk zetto kaom Baal sithawnawk khaeah hmuihoih thlaek hanah, azat thok hmuen ah kaom, hmaicamnawk to na sak.
14 Og du skal ikke bede for dette folk og ikke opløfte klagerop og bønn for dem; for jeg hører ikke når de roper til mig for sin ulykkes skyld.
Jeremiah, to kaminawk hanah lawkthui pae hmah loe, tahmen hnikhaih hoiah doeh ban payangh pae hmah, raihaih tongh o moe, kai na kawk o cadoeh ka tahngai pae mak ai.
15 Hvad har min elskede å gjøre i mitt hus? Vil de mange gjøre skammelige gjerninger og mene at det hellige offerkjøtt skal ta det bort fra dig? Når du gjør ondt, da jubler du.
Ka palung ih kami loe pop parai kaminawk hoiah zaehaih sak pongah, anih loe ka im thungah timaw sah tih? Moi tathlanghaih mah nang danpaekhaih to loisak tih maw? Kahoih ai hmuen na sak naah mataeng doeh, poek kanawm ah na oh thaih.
16 Et grønt oljetre prydet med fager frukt kalte Herren dig; under stort og veldig bulder tender han ild på det, og dets grener brytes itu.
Angraeng mah, Kranghoih, athaih kahoih, kahing olive thing, tiah na hmin to kawk; toe na tanghangnawk loe katuen parai ah angkhaeh moe, hmai thlaek hanah kami to ka patoeh boeh.
17 Og Herren, hærskarenes Gud, som plantet dig, har talt ondt over dig for den ondskaps skyld som Israels hus og Judas hus har gjort, så de har vakt min harme ved å brenne røkelse for Ba'al.
Israel imthung takoh hoi Judah imthung takoh loe Baal khaeah hmuihoih to thlaek o moe, kai palungphuisak hanah angmacae sethaih to a sak o pongah, nang kathling kami, misatuh Angraeng mah na nuiah amrohaih phaksak hanah lok takroek boeh.
18 Herren lot mig få vite det, og jeg vet det; da lot du mig se deres gjerninger.
Angraeng mah panoek thaihaih ang paek pongah, ka panoek; to naah nihcae mah sak o ih hmuennawk to ang patuek.
19 Og jeg var som et spakferdig lam som føres bort for å slaktes, og jeg visste ikke at de hadde uttenkt onde råd mot mig og sagt: La oss ødelegge treet med dets frukt og utrydde ham av de levendes land, så ingen mere kommer hans navn i hu!
Kai loe hum han suek ih tuinom kahoih tuucaa baktiah ka oh; nihcae mah anih ih ahmin anghmatsak hanah, akung hoi athaih nawnto pakhruh o si loe, kahing kaminawk ih prae thung hoiah tamit si, tiah kai hum hanah pacaeng o ih hmuen to ka panoek ai.
20 Men Herren, hærskarenes Gud, er en rettferdig dommer, han prøver nyrer og hjerte; jeg skal se din hevn over dem; for jeg har lagt min sak frem for dig.
Toe, kaimah hae nang khaeah kang tathlang boeh, katoengah lokcaekkung, poekhaih palungthin khenkung, Aw misatuh kaminawk ih Angraeng, nihcae nuiah lu na lakhaih to na hnusak ah;
21 Derfor sier Herren så om Anatots menn, som står dig efter livet og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, forat du ikke skal dø for vår hånd,
to pacoengah Angraeng Sithaw mah hae tiah thuih: Jeremiah, na hinghaih pakrong, Anathoth kaminawk mah, Kaicae ban hoi na duek han ai ah, Angraeng ih ahmin to thui hmah lai ah, tiah thuih o:
22 - derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Se, jeg vil hjemsøke dem; deres unge menn skal dø ved sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult,
to pongah misatuh kaminawk ih Angraeng mah hae tiah thuih; Khenah, nihcae to ka thuitaek han; thendoengnawk loe sumsen hoiah dueh o tih; nihcae ih capa hoi canunawk doeh khokhahaih hoiah dueh o tih:
23 og de skal ikke ha noget tilbake; for jeg fører ulykke over Anatots menn i det år de blir hjemsøkt.
Maeto doeh anghmat o mak ai; nihcae thuitaekhaih saning ah, Anathoth kaminawk nuiah amrohaih ka phaksak han, tiah a thuih.
