< Jakobs 5 >

1 Og nu, I rike: Gråt og jamre over eders ulykker, som kommer over eder!
Eno amadoh, changteng sen loong ah ih nga jeng ah boichaat an! Sen loong taangnah chamthih naangkhah thok e hala asuh mikphi janhaat an!
2 Eders rikdom er råtnet, og eders klær er blitt møllett;
Sen loong changteng ah ram ih sot ha, nyia sennyuh senkhat ah khunchoong ih saha.
3 eders gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal være til vidnesbyrd mot eder og ete eders kjød som en ild; I har samlet skatter i de siste dager!
Senhun senkom loong ah ram ih sot ha, eno erah ram ah sen haaki ang ah eno we ih matkhaam ah likhiik ih sen si ah matphak han. Amadi rangwu thoonkaat damdam eh nyam acham ah lomthiin ehan.
4 Se, den lønn I har forholdt arbeiderne som har skåret eders akrer, den skriker, og høstfolkenes rop er kommet inn for den Herre Sebaots ører.
Sen phek ni mootkaatte loong asuh lakbi thaang uh takoh kan. Nenghu nengri ah boichaat ih an! Sen chamkhante hu ari ah Teesu Elong Rangte na ni thokla.
5 I har levd i vellevnet på jorden og efter eders lyster; I har gjødd eders hjerter på slaktedagen!
Arah hah adi sen roidong ah hansi tenroon ni laboot labe ih tonglan. Tek haat rangwu raangtaan eba sen teenuh teewah ah totjook han.
6 I har domfelt og drept den rettferdige; ingen gjør motstand mot eder.
Sen ih nokbaang toongtang loong ah dut haat ehan nyia tek haat ehan, eno neng tangaak jengra.
7 Vær da tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens kostelige grøde og bier tålmodig på den, til den får høstregn og vårregn;
Joon awaan loong, erah raangtaan ih, Teesu maang raara banban ih bantong theng. Phek mootkaatte ah taatsok thaak an, heji hecham se thuk suh heh phek ah banban ih bansok ha. Heh ih moihu nyia sonop rangphaat ah bansokroh eha.
8 vær og I tålmodige, styrk eders hjerter! for Herrens komme er nær.
Sen uh emamah ih bansok theng. Sen loong laalom ah rongtangtang ang theng, timnge liidi Teesu kaat rangwu ah ethok e hala.
9 Sukk ikke mot hverandre, brødre, forat I ikke skal dømmes! Se, dommeren står for døren.
Joon awaan loong, Rangte ih naktoom dande han suh, sen jaachi nah wasiit ih wasiit nak thetbaat liilaangmui an. Dande te warah dongkhoom nanah e hala nyia thok esuh bantongla.
10 Mine brødre! ta profetene, som talte i Herrens navn, til eders forbillede i å lide ondt og være tålmodig!
Joon awaan loong, Teesu mendi jengkongta khowah loong ah dokthun an. Neng loong ah chamnaang damdi tiimthan naan rumta loong ah tiitthaak ih kap an.
11 Se, vi priser dem salige som lider tålmodig. I har hørt om Jobs tålmod og sett den utgang som Herren gjorde; for Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig.
Neng loong ah ih jen naan thoidi neng suh tenroon ngeh ih poon hi. Sen ih Job ih mathan naanta erah echaat ehan, eno lithoon ni Job suh Teesu ih mamah ih kota erah uh jat ehan. Tiimnge liidi Teesu ah mih minchante nyia tenthette.
12 Men fremfor alt, mine brødre, sverg ikke, hverken ved himmelen eller ved jorden eller nogen annen ed! men eders ja være ja, og eders nei være nei, forat I ikke skal falle under dommen!
Joon awaan loong, thoontang nang ih jat ejih angla kakham andoh thoom lahoon theng. Rang mendoh angkoja, hah mendoh angkoja adoleh tiimjaat mendoh ankoja lathoom theng. Sen ih thang ih andoh “Em” luulu li theng, adoleh edaan ih andoh “tah angka” luulu li theng, eno juuba Rangte ih tadande ru.
13 Lider nogen iblandt eder ondt, han bede; er nogen vel til mote, han synge lovsanger.
Sen jaachi ni cham anaangte eje tam ah? Neng loong ah ih rangsoom theng. Sen loong chamchi ni o bah uh tenroonte eje tam ah? Neng loong ah ih rangphoong rangsoom bongkaat bong theng.
14 Er nogen iblandt eder syk, han kalle til sig menighetens eldste, og de skal bede over ham og salve ham med olje i Herrens navn,
Sengdung ni khoisatte o ang abah uh eje tam ah? Neng ih chaas mihak phokhoh loong ah poontheng, neng loong ah ih rangsoom koh ano khoisatte sak nah olip thi ih Teesu mendoh hut theng.
15 og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham op, og har han gjort synder, skal de bli ham forlatt.
Tuumaang ano soom adi khoisatte ah ede ela; eno Teesu ih hesak hesi ah de thuk ano heh ih rangdah reeta ah biin anaan hoon ah.
16 Bekjenn derfor eders synder for hverandre og bed for hverandre, forat I kan bli lægt! En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.
Erah raangtaan ih, wasiit ih wasiit mokre ah ebaatmui etheng eno rangsoom kotmui theng, eno juuba sen loong ah ede ih an. Mina eseete rangsoom adi chaan aphaan jeela.
17 Elias var et menneske under samme vilkår som vi, og han bad at det ikke skulde regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder;
Elija ah seng likhiikkhiik mina angta. Heh ih rang naktoom phaat ah ngeh ih hethung hetak ah koh ano rangsoomta, eno hah ni paangjom paangthom rang taphaatta.
18 og han bad atter, og himmelen gav regn, og jorden bar sin grøde.
Eno rangphaat raangtaan ih rang we soom kano, rangphaat ah we phaat, ji acham loong ah seemi eta.
19 Mine brødre! dersom nogen iblandt eder har faret vill fra sannheten, og en omvender ham,
Joon awaan loong, sengdung dowa o bah uh amiisak lampo dowa doksoon ano wahoh ih ngaaksiit haabah,
20 han skal vite at den som omvender en synder fra hans villfarende vei, han frelser en sjel fra døden og skjuler en mangfoldighet av synder.
arah samthun an: o mina ih rangdah mina lalangka lam nawa ngaaksiit ha bah rangdah mina la ah etek nawa puipangha eno rangdah hantek saasiit ha.

< Jakobs 5 >