< Jakobs 3 >

1 Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!
Saan koma nga adu kadakayo ti agbalin a manursuro, kakabsatko, nga ammoyo nga awatentayonto ti dakdakkel a pannakaukom.
2 For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.
Ta maitibkultayo amin iti adu a wagas. No saan a maitublak ti siasinoman iti sasaona, isuna ket awan pagkuranganna a tao, matengngelna pay ti sububukel a bagina.
3 Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme.
Ita, no ikabiltayo dagiti busal dagiti kabalyo kadagiti ngiwatda agtulnogda kadatayo, ket mabalintayo a pagpusipusen dagiti bagida.
4 Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem.
Kitaenyo pay a dagiti barko, uray no nagdadakkelda unay ket maidurduron dagiti napipigsa nga angin, ket iturturong iti nagbassit a timon iti sadinoman a tarigagayan ti kapitan a pangiturongan
5 Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand!
Kasta met, ti dila ket maysa a bassit a paset iti bagi, ngem ipasindayagna dagiti dakkel a banbanag. Kitaenyo no kasano a ti dakkel a kabakiran ket masindian babaen iti rissik iti beggang!
6 Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede. (Geenna g1067)
Ti dila ket maysa met laeng nga apuy, maysa a lubong iti kinamanagbasol a naikabil kadagiti paset iti bagitayo, a mangrugrugit iti sububukel a bagi ket puoranna ti dalan iti biag, ken mapuoran ti bagina babaen iti impierno. (Geenna g1067)
7 For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;
Ti tunggal kita iti atap nga ayup, billit, agkarkarayam, ken parsua iti baybay ket mapapaamo ken napaamo ti sangkataoan,
8 men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.
ngem awan kadagiti tattao ti makapaamo iti dila; maysa daytoy a dakes nga awan inanana, napno iti makapatay a sabidong.
9 Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede.
Babaen iti dila, daydayawentayo ti Apo ken Amatayo, ken babaen iti daytoy ket ilunodtayo dagiti tattao, a naaramid iti langa ti Dios.
10 Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.
Manipud iti isu met laeng a ngiwat ket naisao iti pangbendision ken panangilunod. Kakabsatko, saan koma a kastoy dagitoy a banbanag.
11 Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann?
Ipussuak kadi ti ubbog ti agpada a nasam-it ken napait a danum?
12 Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.
Kakabsatko, makapatubo kadi ti igos iti olibo, wenno ti ubas ket mangpatubo iti igos? Kasta met a saan a makapataud ti naapgad nga ubbog iti nasam-it a danum.
13 Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!
Siasino kadakayo ti nasirib ken mannakaawat? Ipakita koma dayta a tao ti nasayaat a biag babaen kadagiti aramidna iti kinapakumbaba nga aggapu iti kinasirib.
14 Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!
Ngem no addaankayo iti napait a panagimon ken naimot a tarigagay iti pusoyo, saankayo nga agpasindayag ken agulbod a maibusor iti kinapudno.
15 Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;
Saan a kinasirib daytoy a bumaba manipud iti ngato, ngem ketdi nainlubongan daytoy, saan a naespirituan, ken sinasairo.
16 for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.
Ta no sadino ti ayan ti panagimon ken naimot a tarigagay, adda ti riribuk ken amin a narugit nga aramid.
17 Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.
Ngem ti kinasirib nga aggapu iti ngato ket umuna, nasin-aw, kalpasanna managayat iti kapia, naalumamay, nasayaat ti panagpuspusona, napno iti asi ken nasayaat a bunga, awanan ti panangipangpangruna kadagiti sumagmamano a tattao, ken napasnek.
18 Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.
Ken ti bunga iti kinalinteg ket naimula iti kapia para kadagiti agar-aramid iti kapia.

< Jakobs 3 >