Esaias 1

1 Dette er de syner som Esaias, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussias, Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda.

Book se inge srumun pweng ke acn Judah ac Jerusalem ma God El akkalemye nu sel Isaiah wen natul Amoz, ke pacl Uzziah, Jotham, Ahaz, ac Hezekiah tuh tokosra lun Judah.

2 Hør, I himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har jeg opfødd og fostret; men de er falt fra mig.

LEUM GOD El fahk, “Faclu ac kusrao, porongo ma nga fahk uh! Tulik ma nga tufahla elos tuyak lainyu.

3 En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe; Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet.

Cow uh etu lah nutin su elos, ac donkey uh etu yen kitakat elos we. A mwet luk Israel nikin lukelos. Elos tiana kalem kutu srisrik.”

4 Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt Herren, har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham.

We nu suwos, mutunfacl se su orekma koluk. Kowos oru ma koluk ac fohkfok! Ma koluk lowos toankowosi! Kowos pilesru LEUM GOD, God mutal lun Israel, ac kowos ngetla lukel.

5 Hvorfor vil I la eder slå fremdeles? Hvorfor øker I eders frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.

Efu ku kowos lainul na? Ya kowos lungse in kalyeiyuk kowos yohk liki meet ah? Israel, insifom afla tari ke kinet, ac insiom ac nunak lom mas na.

6 Fra fotsåle til hode er der intet helt på det; sår, buler og friske slag! De er ikke klemt ut og ikke forbundet og ikke utbløtt med olje.

Insifomi na nwe ke falkom, wangin sie ipin monum fas ku wo. Kom afinyukla ke futun ac palang ac ruf. Kinet keim tiana aknasnasyeyukla ku pihpla. Wangin ono itukyang nu kac.

7 Eders land er en ørken, eders byer opbrent med ild; eders jord opetes av fremmede for eders øine, og en ørken er der, som efter fremmedes herjing.

Facl suwos uh arulana musalla, ac siti suwos uh firiryak nwe ke apatla. Kowos mutana ngetang ke mwetsac uh eisla acn suwos, ac kunausla ma nukewa.

8 Bare Sions datter er blitt igjen som en løvhytte i en vingård, som en vekterhytte på en agurkmark, som en kringsatt by.

Acn Jerusalem mukena lula, sie siti kuhlusyukla — tia ku in oru kutena ma, oana luman sie lac lohm mwe lul lun mwet liyaung ima in grape ku ima in cucumber.

9 Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, levnet oss en liten rest, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.

LEUM GOD Kulana El funu tia lela kutu sin mwet uh in moulla, Jerusalem lukun sikiyukla oana acn Sodom ac Gomorrah.

10 Hør Herrens ord, I Sodomafyrster! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!

Jerusalem, mwet leum lom ac mwet lom elos oana mwet Sodom ac Gomorrah. Porongo ma LEUM GOD El fahk nu suwos. Lohang nu ke ma God lasr El luti nu suwos inge.

11 Hvad skal jeg med eders mange slaktoffer? sier Herren; jeg er mett av brennoffer av værer og av gjøkalvers fett, og til blod av okser og lam og bukker har jeg ikke lyst.

El fahk, “Ya kowos nunku mu nga lungkin mwe kisa ma kowos oru nu sik? Alukela tari pisen sheep ma kowos furreak in mwe kisa, ac kiris ke kosro wowo nutuwos an. Nga totola ke srah in cow mukul ac sheep ac nani.

12 Når I kommer for å vise eder for mitt åsyn, hvem har da krevd dette av eder at I skal nedtrede mine forgårder?

Su sap kowos in use ma inge nu yuruk ke kowos tuku in alu nu sik? Nimet sifil fahsr kihmkim in kalkal sik uh!

13 Kom ikke mere frem med tomt matoffer! Det er mig en vederstyggelig røkelse. Nymåne og sabbat, festlig forsamling - jeg tåler ikke høitid og urett sammen.

Wangin sripen mwe sang lowos. Nga srungala foulin mwe kisa kowos isik uh. Nga tia ku in muteng Kufwen Malem Sasu lowos, Sabbath lowos, ac tukeni in alyalu lowos — ma inge nukewa kolukla ke sripen orekma koluk lowos.

14 Eders nymåner og fester hater min sjel, de er blitt mig en byrde; jeg er trett av å bære dem.

Nga kwase Kufwen Malem Sasu lowos ac len lulap lowos; ma ingan oana sie mwe utuk toasr su nga totola ke usya.

15 Og når I breder ut eders hender, skjuler jeg mine øine for eder; om I enn beder meget, hører jeg ikke; eders hender er fulle av blod.

“Ke kowos srukak pouwos in pre, nga ac fah tia ngetot nu suwos. Finne arulana yohk pre lowos, nga fah tia porongo, tuh pouwos nukla ke srah.

16 Tvett eder, rens eder, ta eders onde gjerninger bort fra mine øine, hold op å gjøre det som er ondt!

Oulkowosla sifacna in nasnas. Tulokinya orekma koluk ma kowos oru nga liye,

17 Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!

ac srike in oru ma suwohs. Suk nununku suwohs — kasrelos su akkohsyeyuk, sang nu sin mwet mukaimtal ma fal nu selos, ac kasru enenu lun katinmas.”

18 Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.

LEUM GOD El fahk, “Inge fahsru kut in aksuwosyela ma se inge. Kowos tuhn srusrala ke ma koluk lowos, tusruktu nga fah oulkowosla in fasrfasr oana snow — finne srusra fohkfok, ac fah nasnasla oana unen sheep.

19 Er I villige og hører, skal I ete landets gode ting,

Kowos fin akosyu, kowos ac fah kang fahko wo lun acn uh.

20 men er I uvillige og gjenstridige, skal I bli opett av sverdet; for Herrens munn har talt.

A kowos fin lainyu na, kowos ac fah misa. Nga, LEUM GOD, pa fahk ma inge.”

21 Hvor den er blitt til en horkvinne, den trofaste by, som var full av rett, hvor rettferd hadde hjemme, og nu - mordere!

Siti se ma tuh inse pwaye meet, ekla oana moul lun sie mutan kosro. Tuh pukanten mwet suwoswos muta we meet, a inge mwet akmas mukena pa muta we.

22 Ditt sølv er blitt til slagger, din vin blandet op med vann;

Jerusalem, kom tuh oana silver, a inge wanginla sripom; kom tuh oana wain wowo, a inge kom oana kof.

23 dine førere er oprørere og tyvers stallbrødre; enhver av dem elsker bestikkelse og jager efter gaver; den farløse hjelper de ikke til hans rett, og enkens sak tar de sig ikke av.

Mwet kol lom uh elos lungsena alein ac elos kawukyang nu sin mwet pisrapasr. Pacl nukewa elos lungsena eis mwe sang ac mwe eyeinse. Elos tia karingin tuh nununku suwohs in orek nu sin tulik mukaimtal ac katinmas.

24 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, Israels Veldige: Ve! Jeg vil kjøle min harme på mine motstandere og ta hevn over mine fiender.

Ke ma inge, kom in lipsre ma LEUM GOD Kulana lun Israel El fahk nu sum: “Nga ac fah foloksak lain kom, mwet lokoalok luk, na kom fah tia sifil aklokoalokyeyu.

25 Og jeg vil igjen ta mig av dig og smelte ut dine slagger som med lutsalt og skille ut alt ditt bly.

Nga fah srukak pouk lain kom. Nga fah aknasnasye kom oana ke osra uh aknasnasyeyuk ke e, ac eisla ma fohkfok nukewa liki kom.

26 Og jeg vil atter gi dig slike dommere som i førstningen og rådsherrer som i begynnelsen; derefter skal du kalles rettferdighetens stad, en trofast by.

Nga fah sot mwet nununku ac mwet kasru su ac fah oana elos su tuh kol kowos in pacl oemeet ah. Na ac fah pangpang Jerusalem sie siti suwoswos ac pwaye nu sik.”

27 Sion skal forløses ved rett, og de omvendte der ved rettferdighet.

Ke sripen LEUM GOD El suwoswos, El ac fah molela acn Jerusalem ac mwet nukewa we su auliyak.

28 Men undergang skal ramme alle overtredere og syndere, og de som forlater Herren, skal omkomme;

A El ac fah kunausla mwet nukewa su orekma koluk ac lainul. El ac fah uniya mwet nukewa su ngetla lukel.

29 for de skal få skam av de eketrær som er eders lyst, og I skal bli til skamme ved de haver som I har så kjær;

Kom ac fah mwekin lah kom tuh alu nu ke sak, ac akoalye ima uh nu ke god lusrongten.

30 for I skal bli som en ek med visne blad og som en have uten vann.

Kom ac fah oana soko sak oak ma sra kac masla, ku oana sie ima ma wangin kof we.

31 Og den sterke skal bli til stry, og hans gjerning til en gnist, og de skal brenne begge tilsammen, og der er ingen som slukker.

Oana ke mah pao uh isisyak ke sie e na srisrik, ouinge mwet su lulalfongi ku lalos ac fah kunausyukla ke sripen ma koluk lalos sifacna, ac wangin mwet ac ku in sikulya.