Esaias 9

1 For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea.

Maikkatto ti saem nga adda kenkuana nga agsagsagaba. Iti naglabas a tiempo, pinabainanna ti daga ti Zabulun ken ti daga ti Naftali, ngem iti masangoanan a tiempo, pagbalinennanto daytoy a nadayag, ti dalan a mapan iti baybay, iti ballasiw ti Karayan Jordan, Galilea dagiti nasion.

2 Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.

Dagiti tattao nga agbibiag iti kinasipnget ket nakakita iti naindaklan a lawag; dagiti nagnanaed idi iti daga ti aniniwan ni patay, rinanniagan ida ti lawag.

3 Du lar det bli tallrikt det folk som du får ikke gav stor glede; de gleder gleder sig for ditt åsyn, som en gleder sig om høsten, som en jubler når hærfang skiftes.

Pinaadumon ti nasion, ad-adda pay a pinarag-om ida; agragragsakda iti sangoanam a kas karagsak iti tiempo ti panagapit, a kas iti panagrag-o dagiti tattao no bingayenda dagiti sinamsamda.

4 For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag;

Ta ti sangol ti dadagsenna, ti biga nga adda iti abagana, ti sarukod ti mangidaddadanes kenkuana, tinukkolmo a kas iti aldaw dagiti taga-Midia.

5 for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klæsplagg som er tilsølt med blod, skal brennes op og bli til føde for ilden.

Ta tunggal botas a mangbadbaddek iti pagrarangetan ken dagiti kawes a nadaraan ket mapuoranto, maisungrodto iti apuy.

6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.

Ta naipasngay kadatayo ti maysa nga ubing, naited kadatayo ti maysa nga anak a lalaki; ket maipabaklayto kenkuana ti panagturay; ken mapanagananto isuna iti Nakaskasdaaw a Mammagbaga, Mannakabalin a Dios, Agnanayon nga Ama, Prinsipe ti Kappia.

7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

Awanto iti panagpatingga iti panagdur-as ti panagturayna ken iti kappia, iti panagturayna iti trono ni David ken iti pagarianna, tapno ibangonna daytoy ken pagtalinaedenna daytoy babaen iti hustisia ken kinalinteg manipud iti daytoy a tiempo ken iti agnanayon. Aramidento daytoy ti kinaregta ni Yahweh a Mannakabalin-amin.

8 Et ord har Herren sendt mot Jakob, og det skal slå ned i Israel.

Nangipatulod ni Apo iti sao a maibusor kenni Jacob, ket natnag daytoy iti Israel.

9 Og hele folket skal fornemme det, Efra'im og Samarias innbyggere, som i stolthet og hjertets overmot sier:

Maammoanto dagiti amin a tattao, uray ti Efraim ken dagiti agnanaed iti Samaria, nga agkunkuna a sipapalangguad ken addaan napasindayaw a puso,

10 Stener av ler er falt, men med hugne stener vil vi bygge op igjen; morbærtrær er hugget ned, men sedertrær vil vi sette i stedet.

“Nadadaelen dagiti ladrilyo ngem ibangonminto manen babaen iti natikapan a bato; napukanen dagiti sikamoro ngem sukatanminto dagitoy kadagiti sedro.”

11 Derfor gir Herren Resins motstandere makt over det, og han væbner dets fiender,

Ngarud, tumakderto ni Yahweh a maibusor kenkuana, ni Rezin a kabusorna, ket tignayennanto dagiti kabusorna,

12 syrerne forfra og filistrene bakfra, og de eter Israel med full munn. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

dagiti Arameo iti daya ken dagiti Filisteo iti laud. Nakangangadanto a mangalun-on iti Israel. Ta gapu iti pungtotna, saanto nga agsardeng ni Yahweh ngem nakalayatto latta ti imana tapno mangdusa.

13 Men folket vender ikke om til ham som slår det, og Herren, hærskarenes Gud, søker de ikke.

Ngem saanto latta nga agsubli dagiti tattao kenkuana a nangkabil kadakuada wenno saanda a biruken ni Yahweh a Mannakabalin-amin.

14 Derfor avhugger Herren av Israel både hode og hale, både palmegren og siv, alt på en dag.

Putdento ngarud ni Yahweh ti ulo ken ti ipus ti Israel, sanga ti palma ken runo, iti maysa nga aldaw.

15 Eldste og aktet mann er hodet, og en profet som lærer løgn, er halen.

Ti pangulo ken ti natakneng a lalaki ket isuda dagiti ulo; ken ti profeta nga agisursuro iti inuulbod ket ti ipus.

16 Og dette folks førere er forførere, og de av folket som lar sig føre, er fortapt.

Dagiti mangidadaulo kadagiti tattao ket iyaw-awanda ida ken naalun-on dagiti indauloanda a tattao.

17 Derfor gleder Herren sig ikke over dets unge menn, og over dets farløse og enker forbarmer han sig ikke; for de er alle sammen gudløse og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

Saanto ngarud a maragsakan ti Apo kadagiti agtutuboda, kasta met a saanna a kaasian dagiti ulila iti ama ken dagiti balo, agsipud ta awan dios ti tunggal maysa ken agar-aramidda iti dakes, ken agsasao kadagiti minamaag ti tunggal bibig. Ngem gapu amin kadagitoy, saan nga maawan ti pungtot ni Yahweh ket nakalayatto latta ti imana a mangdusa.

18 For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torn og tistel, og den tender den tetteste skog, så den hvirvler høit op i røk.

Mangur-uram ti kinadangkes a kas iti apuy; uramenna dagiti siit ken sisiitan a ruot; uramenna pay ti napuskol a kabakiran nga uray la umasimbuyok a napuskol nga asok.

19 Ved Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet satt i brand, og folket blir til føde for ilden; ingen sparer sin bror.

Gapu iti nakaro a pungtot ni Yahweh a Mannakabalin-amin, mauram ti daga, ket kasla sungrod iti apuy dagiti tattao. Awan iti tao a mangispal iti kabsatna.

20 De biter til høire og hungrer allikevel, de eter til venstre og blir ikke mette; enhver eter kjøttet av sin egen arm.

Mangiwadanto iti karne kadagiti kannawan nga imada ngem mabisindanto latta; kanendanto ti karne ti kannigid nga imada ngem saandanto a mapnek. Kanento pay ti tunggal maysa ti lasag ti takyagna.

21 Manasse eter Efra'im og Efra'im Manasse; begge tilsammen er de imot Juda. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

Alun-onento ti Manases ti Efraim, ket alun-onento met ti Efraim ti Manases; ket agkaduadanto a mangraut iti Juda. Laksidto amin kadagitoy, saanto nga agbaaw ti pungtot ni Yahweh, ngem nakalayatto latta ti imana tapno mangdusa.