< Esaias 61 >

1 Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne,
Amtang kaminawk khaeah tamthanglok hoih taphong hanah, Angraeng mah situi ang bawh boeh pongah, Angraeng Sithaw ih Muithla ka nuiah oh; anih mah poek amro kaminawk ih ahmaa to zaeng pae, misong ah kaom kaminawk khaeah loihaih lok to thuih pae moe, thongkrah kaminawk hanah thongim khongkha to paongh pae;
2 til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende,
aicae Sithaw lu lakhaih ani hoi Angraeng anghoehaih saning to thuih a pae moe, palungsae kaminawk pathloep hanah,
3 til å gi de sørgende i Sion hodepryd i stedet for aske, gledes olje i stedet for sorg, lovprisnings klædebon i stedet for en vansmektet ånd, og de skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære.
palungsae Zion kaminawk to pathloep moe, maiphu zuengah kranghoih lumuek, palungset zuengah anghoehaih situi, palung sethaih zuengah pakoehhaih kahni to paek hanah, kai hae ang patoeh boeh; a lensawkhaih amtuengsak hanah, nihcae to toenghaih thingkung, Angraeng mah thling ih thingkung, tiah kawk o tih boeh.
4 Og de skal bygge op igjen det som blev ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter; de skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt.
Nihcae mah canghnii hoiah kamro ahmuennawk to sah o let tih; angqai krangah kaom ahmuen hoi saning kasawkah amro tangcae, kapong sut vangpuinawk to pakhraih o let tih.
5 Og fremmede skal stå og vokte eders hjorder, og utlendinger skal være eders akerdyrkere og vingårdsmenn.
Panoek ih kaminawk mah nang ih tuunawk to toep o tih, prae kalah kaminawk mah lawk to na phrawk pae o ueloe, misur takhanawk to na sah pae o tih.
6 Men I, I skal kalles Herrens prester, vår Guds tjenere skal de kalle eder; folkenes gods skal I ete, og deres herlighet skal gå over til eder.
Nangcae to Angraeng ih qaima, tiah na kawk o ueloe, minawk mah aicae Sithaw ih toksah Kaminawk, tiah na kawk o tih; Gentelnawk ih angraenghaih hmuenmaenawk to na caa o ueloe, nihcae lensawkhaih to nam oek o haih tih.
7 For eders skam skal I få dobbelt gjengjeld, og de som led vanære, skal nu juble over sin lodd; derfor skal de få dobbelt lodd i sitt land, evig glede skal bli dem til del;
Azathaih pongah alet hnetto tahamhoihaih na hnu o tih; ahmin set zuengah nihcae ih taham to na toep o tih; prae thungah tahamhoihaih alet hnetto na hnu o tih; nihcae loe dungzan anghoehaih hoiah om o tih boeh.
8 for jeg, Herren, elsker rett og hater urettferdig rov, og trofast vil jeg gi dem deres lønn, og en evig pakt vil jeg gjøre med dem.
Kai Angraeng loe katoengah lokcaekhaih to koeh, minawk ih hmuenmae lomhaih hoi zaehaih to ka hnukma; oepthohhaih hoiah nihcae toksakhaih atho to ka paek han, nihcae hoiah dungzan lokmaihaih to ka sak han.
9 Og deres ætt skal bli kjent blandt folkene, og deres avkom blandt folkeslagene; alle som ser dem, skal kjenne at de er en ætt Herren har velsignet.
Nihcae ih acaeng hoi a caanawk loe Gentel kaminawk salakah ahmin amthang o tih; nihcae hnu kaminawk boih mah, nihcae loe Angraeng mah tahamhoihaih paek ih kami, tiah thui o tih.
10 Jeg vil glede mig i Herren, min sjel skal fryde sig i min Gud; for han har klædd mig i frelsens klædebon, i rettferdighetens kappe har han svøpt mig, likesom brudgommen, som setter på sig en hue prektig som prestens, og likesom bruden, som pryder sig med sine smykker.
Kai loe Angraeng ah anghoehaih ka tawnh han, ka hinghaih doeh Sithaw ah anghoe tih; zu paluemh thendoeng ih lu loe qaima baktiah amthoep moe, sava sah tangla mah atho kaom hmuennawk hoiah amthoep baktih toengah, anih mah kai hanah pahlonghaih kahni angkuksak moe, toenghaih kahni hoiah ang khuk boeh.
11 For som jorden lar sine spirer skyte frem, og som en have lar sine vekster spire, således skal Herren, Israels Gud, la rettferdighet og lovsang fremspire for alle folkenes åsyn.
Long mah akungnawk to amprawksak moe, takha mah aanmunawk to amprawksak baktih toengah, Angraeng Sithaw mah toenghaih hoi pakoehhaih to prae congca kaminawk hmaa ah omsak tih boeh.

< Esaias 61 >