Esaias 60

1 Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over dig.

Angthawk ah loe aang ah; na aanghaih phak boeh; Angraeng lensawkhaih na nuiah phak boeh.

2 Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over dig skal Herren opgå, og over dig skal hans herlighet åpenbare sig,

Khenah, vinghaih mah long to khuk hmoek, khoving mah kaminawk to khuk khoep; toe Angraeng loe na nuiah angzo ueloe, a lensawkhaih to na nuiah amtueng tih.

3 og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått op over dig.

Gentel kaminawk loe na aanghaih thungah angzo o tih; siangpahrangnawk doeh akhawnbang ih na aanghaih thungah angzo o tih.

4 Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig; dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen.

Na taengah kaom kaminawk boih to dan ah; nihcae loe nang khaeah angzoh o moe, nawnto amkhueng o; na capanawk loe ahmuen kangthla hoiah angzo o tih, na canunawk loe nang khetzawn hanah na taengah om o tih.

5 Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide sig; for havets rikdom skal vende sig til dig, folkenes gods skal komme til dig.

Na hnuk naah na mikhmai to aang tih, na palung tasoeh ueloe, anghoehaih hoiah na koi tih; tuipui thung ih hmuennawk loe nang ih hmuen ah angcoeng tih, Gentelnawk angraenghaih doeh nang khaeah angzo tih.

6 Et mylder av kameler skal dekke dig, Midians og Efas kamelføll; alle sammen skal de komme fra Sjeba; gull og virak skal de føre til dig, og Herrens pris skal de forkynne.

Na prae loe tahnongsawk hrangnawk, Midian prae hoi Ephah prae ih tahnongsawk hrangnawk hoiah koi tih; Sheba prae ih kaminawk boih angzo o tih; nihcae mah sui hoi hmuihoih tui to sin o ueloe, Angraeng saphawhaih lok to taphong o sak tih.

7 Alle Kedars får skal samles til dig, Nebajots værer skal tjene dig; til mitt velbehag skal de ofres på mitt alter, og min herlighets hus vil jeg herliggjøre.

Kedar ih tuunawk boih nang khaeah nawnto amkhueng o tih; Nebaioth ih tuu taenawk mah na tok to sah o tih; nihcae loe talawk koi kaom angbawnhaih hmuen hoiah ka hmaicam nuiah daw o tahang tih; to naah ka lensawkhaih im to ka lensak aep han.

8 Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag?

Mi maw tamai baktiah kasong, tabu ohhaih ahmuen ah kazawk pahuu baktiah kaom?

9 For på mig skal øene vente, og fremst seiler Tarsis-skibene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres sølv og gull kommer med dem - for Herrens, din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjør dig.

Anih mah nang ang pakoeh pongah, na capanawk loe a tawnh o ih sui hoi sumkanglungnawk to ahmuen kangthla hoiah sin o, Angraeng na Sithaw ih ahmin hoiah Ciimcai Israel Sithaw khaeah sin o hanah, tuipui mah takui ih prae thungah kaom kaminawk mah kai to na zing o tih, Tarshish ih palongpuinawk to angzo o hmaloe tih.

10 Og fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene dig; i min harme har jeg slått dig, men i min nåde har jeg forbarmet mig over dig.

Prae kalah kaminawk mah nang ih sipae to sah o let tih, nihcae ih siangpahrangnawk mah na tok to sah o tih; palung ka phui naah kang boh o, toe na nuiah palungnathhaih kam tuengsak han vop.

11 Og dine porter skal holdes åpne all tid, hverken dag eller natt skal de lukkes, så folkenes gods kan føres inn til dig, og deres konger føres med som fanger.

Gentelnawk angraenghaih to lak moe, nihcae ukkung siangpahrangnawk hoih hanah, na khongkhanawk to khoving khodai paong poe tih, kha mak ai boeh.

12 For det folk og det rike som ikke vil tjene dig, skal gå til grunne, og hedningene skal bli aldeles ødelagt.

Na tok sak koeh ai acaeng hoi prae loe anghmaa o tih; ue, to acaengnawk loe anghma angtaa o tih.

13 Libanons herlighet skal komme til dig, både cypress og lønn og buksbom, for å pryde det sted der min helligdom er, og det sted hvor mine føtter står, vil jeg herliggjøre.

Ka hmuenciim to pathoep hanah Lebanon lensawkhaih nang khaeah angzo tih, hmaica thing, hmuihoih thing hoi saipress thingnawk to nang khaeah sin o tih; ka khok koenghaih ahmuen to ka lensak han.

14 Og barna til dem som har plaget dig, skal komme bøiede til dig, og alle de som har foraktet dig, skal kaste sig ned for dine føtter, og de skal kalle dig Herrens stad, Israels Helliges Sion.

Nangcae pacaekthlaek kaminawk ih capanawk angzo o ueloe, nang khaeah akuep o tih; nangcae hnaphnae kaminawk boih doeh na khokkung ah tabok o tih; Nang to Angraeng ih vangpui, Ciimcai Israel Sithaw ih Zion, tiah na kawk o tih.

15 I stedet for at du var forlatt og hatet, så det ikke var nogen som drog igjennem dig, vil jeg gjøre dig til en evig herlighet, en fryd for slekt efter slekt.

Pahnawt sut moe, na hnukma boeh pongah, mi mah doeh nang to na caeh haih mak ai boeh, dungzan lensawkhaih hoi angzo han koi acaanawk boih anghoehaih ah kang sak han.

16 Og du skal die hedningefolks melk, ja, kongers bryst skal du die, og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser.

Gentel kaminawk ih tahnutui to na nae ueloe, siangpahrang ih tahnutui doeh na nae tih, to naah Kai loe, Angraeng, nang pahlongkung, nang krangkung, thacak Jakob ih Sithaw ni, tiah na panoek tih.

17 I stedet for kobber vil jeg gi gull, i stedet for jern vil jeg gi sølv, i stedet for tre kobber og i stedet for sten jern, og jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer.

Khang laom ngan zuengah, sui to ka sin moe, sum zuengah sumkanglung to ka sin han; thing zuengah sumkamling to ka sin moe, thlung zuengah sum to ka sin han; nangcae ukkung angraengnawk to monghaih hoiah ka ohsak moe, lokcaekkungnawk khaeah toenghaih to ka paek han.

18 Det skal ikke mere høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innen dine landemerker, og du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter.

Na prae thungah athii longhaih to na thaih mak ai, na prae angzithaih thungah amrohaih hoi anghmathaih om mak ai boeh; nangmah ih sipaenawk to Pahlonghaih, tiah na kawk ueloe, na khongkhanawk to Pakoehhaih, tiah na kawk tih boeh.

19 Solen skal ikke mere være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for dig; men Herren skal være et evig lys for dig, og din Gud skal være din herlighet.

Ni loe athun ah nang han aanghaih paekkung ah om mak ai boeh, khrah mah doeh aqum ah aanghaih na paek mak ai boeh; Angraeng loe nang hanah dungzan aanghaih ah om ueloe, na Sithaw loe na lensawkhaih ah om tih boeh.

20 Din sol skal ikke mere gå ned, og din måne ikke miste sitt skinn; for Herren skal være et evig lys for dig, og din sorgs dager skal være til ende.

Nang ih ni loe duemh mak ai ueloe, nang ih khrah doeh azaem mak ai boeh; Angraeng loe nang ih dungzan aanghaih ah om ueloe, palung na sethaih aninawk to boeng tih boeh.

21 Og ditt folk - de er alle sammen rettferdige; til evig tid skal de eie landet; de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære.

Nang ih kaminawk doeh toenghaih hnu o boih tih, nihcae loe ka ban hoi ka thling ih akung ah om tih, ka lensawkhaih amtuengsak hanah, prae to dungzan khoek to toep o tih boeh.

22 Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig, i sin tid.

Nawkta maeto loe kami sangto ah angpung tih, tetta kami doeh thacak acaeng ah angcoeng tih boeh; Kai loe Angraeng ah ka oh, atue phak naah to hmuennawk to ka sak phrat han, tiah thuih.