Esaias 6
1 I det år kong Ussias døde, så jeg Herren sitte på en høi, høi trone, og slepet av hans kåpe opfylte templet.
Iti tawen a natay ni ari Uzzias, nakitak ti Apo a nakatugaw iti maysa a trono, naipangato isuna ken sinaknapan ti gayadan ti kagayna ti templo.
2 Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver; med to dekket han sitt åsyn, med to dekket han sine føtter, og med to fløi han.
Iti ngatoenna ket dagiti serafim; addaan iti innem a payyak ti tunggal maysa; kinaluban ti dua a payyak ti rupana, kinaluban ti dua a payyak ti sakana, ket pagtayabna ti dua a payyakna.
3 Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; all jorden er full av hans herlighet.
Ipukpukkawda iti tunggal maysa a kunada, “Nasantoan, Nasantoan, Nasantoan, ni Yahweh a Mannakabalin-amin! Napunno ti entero a lubong iti dayagna.”
4 Og tresklenes poster bevet ved de ropendes røst, og huset blev fylt med røk.
Nagunggon dagiti ruangan ken dagiti pundasion iti ariwawa dagiti agpukpukkaw, ken napno iti asok ti balay.
5 Da sa jeg: Ve mig! Jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene leber, og jeg bor midt iblandt et folk med urene leber, og mine øine har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Ket kinunak, “Asiak pay! Gapu ta nakednganak gapu ta maysaak a tao a narugit dagiti bibigna, ken agbibiagak iti ayan ti tattao a narugit ti bibigda, gapu ta nakita a mismo dagiti matak ti Ari, ni Yahweh, ni Yahweh a Mannakabalin-amin!”
6 Da fløi en av serafene bort til mig med en gloende sten i sin hånd; med en tang hadde han tatt den fra alteret.
Kalpasanna, timmayab nga immay kaniak ti maysa kadagiti serafim; adda iggemna a beggang nga sinipitna manipud iti altar.
7 Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine leber, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.
Insagidna daytoy iti ngiwatko ket kinunana, “Kitaem, naisagid daytoy iti bibigmo; nadalusanen ti nagbiddutam, ken napakawanen ti basolmo.”
8 Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send mig!
Nangngegko ti timek ti Apo a kunana, “Siasino ti ibaonko; siasino ti mapan nga ibaontayo?” Ket kinunak, “Adtoyak; ibaonnak.”
9 Og han sa: Gå avsted og si til dette folk: Hør og hør, men forstå ikke, og se og se, men skjønn ikke!
Kinunana, “Mapanka ket ibagam daytoy kadagiti tattao, dumngegkayo ngem saankayo a makaawat; makakitakayo ngem saanyo a maawatan.
10 Gjør dette folks hjerte sløvt og gjør dets ører tunghørte og klin dets øine til, forat det ikke skal se med sine øine og ikke høre med sine ører, og dets hjerte ikke forstå og omvende sig, så det blir lægt!
Patangkenem ti puso dagitoy a tattao, ken pagtulengem dagiti lapayagda, ken pagbulsekem dagiti matada, tapno saan a makakita dagiti matada wenno makangngeg dagiti lapayagda, ken saan a makaawat dagiti pusoda, di la ket ta agsublida manen kaniak ket umimbagda.
11 Da spurte jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Inntil byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken.
Ket kinunak, “Agingga kaano Apo?” Insungbatna, “Agingga a marsuod dagiti siudad ken awanen dagiti agnanaed, ken awan tattao kadagiti balbalay, ken agbalin a langalang ti daga,
12 Og Herren skal drive menneskene langt bort, og tomheten blir stor i landet.
ken agingga a papanawen ni Yahweh dagiti tattao, ken naan-anay a langang ti daga.
13 Og er det ennu en tiendedel igjen i det, så skal også den bli fortæret. Men likesom det blir en stubb igjen av terebinten og eken når de felles, så skal en hellig sæd være den stubb som blir igjen av folket.
Uray no agtalinaed ti apagkapulo dagiti tattao ditoy, madadaelto manen daytoy; a kas iti kayo wenno lugo a mapukan, a ti laeng puonna ti mabati, ti nasantoan a bin-i ket adda iti pungdolna.
