Esaias 56

1 Så sier Herren: Akt på det som er rett, og gjør rettferdighet! For min frelse kommer snart, og snart skal min rettferdighet åpenbares.

Angraeng mah hae tiah thuih, toenghaih to patawn ah loe, kamsoem hmuen to sah oh; ka pahlonghaih hoi ka toenghaih amtuenghaih atue to phak tom boeh.

2 Salig er det menneske som gjør dette, det menneskebarn som holder fast ved det, som holder sabbaten, så han ikke vanhelliger den, som varer sin hånd, så den ikke gjør noget ondt.

Hae hmuen sah kami, kacakah patawn kami, Sabbath ni aek ai ah zah moe, kahoih ai hmuen sak han ai ah ban pakhuem duem kaminawk loe tahamhoih o.

3 Den fremmede som holder sig til Herren, må ikke si: Herren vil visst skille mig fra sitt folk! Og gildingen må ikke si: Se, jeg er et tørt tre!

Angraeng khaeah angzo prae kalah kami mah, Kai loe Angraeng mah angmah ih kaminawk thung hoiah takhoe ving boeh, tiah thui hmah nasoe; tangyat mii kadueh kami mah doeh, Khenah, kai loe thing kazaek tok ni, tiah poek hmah nasoe.

4 For så sier Herren: De gildinger som vil holde mine sabbater og velge det som jeg har behag i, og holde fast ved min pakt,

Kai ih Sabbath ni zaa tangzat mii kadueh kami khaeah Angraeng mah hae tiah thuih; ka koeh ih hmuennawk to sah moe, ka lokmaihaih kacakah patawn kaminawk loe,

5 dem vil jeg i mitt hus og innenfor mine murer gi et minne og et navn bedre enn sønner og døtre; et evig navn vil jeg gi dem, som ikke skal utryddes.

Ka im thung hoi kai ih tapang nuiah capanawk hoi canunawk pongah kahoih kue ahmin to ka paek han; angphrae thai ai dungzan ahmin to ka paek han.

6 Og de fremmede som holder sig til Herren for å tjene ham og for å elske Herrens navn, for å være hans tjenere, alle de som holder sabbaten, så de ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt,

Angraeng khaeah toksakhaih, anih ih ahmin palunghaih, tamna ah oh hanah, Angraeng khaeah angzo prae kalah kaminawk, Sabbath ni aek ai ah zaa kaminawk boih hoi ka lokmaihaih kacakah patawn kaminawk loe,

7 dem vil jeg føre til mitt hellige berg og glede dem i mitt bedehus, deres brennoffer og slaktoffer skal være til velbehag på mitt alter; for mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk.

Kaimah ih kaciim mae ah ka caeh haih moe, lawkthuihaih ka im ah anghoehaih hoiah ka ohsak han; ka hmaicam nuiah a sak o ih hmai angbawnhaih hoi a paek o ih angbawnhaih moi to ka talawk pae han; ka im loe prae kaminawk boih lawkthuihaih im, tiah kawk o tih.

8 Så sier Herren, Israels Gud, han som samler de fordrevne av Israel: Ennu flere vil jeg samle til ham, foruten dem som allerede er samlet til ham.

Ahmuen kruekah kamhet Israel kaminawk pakhuengkung Angraeng Sithaw mah, pakhueng tangcae ih kaminawk pacoengah, kalah kaminawk doeh anih khaeah ka pakhueng han vop, tiah thuih.

9 Alle I markens dyr, kom og et, alle I dyr i skogen!

Taw ih moinawk boih, ue, taw thung ih moinawk boih, caak han angzo oh!

10 Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø; de ligger og drømmer og holder av å sove;

Israel ih misatoep kaminawk loe mikmaeng o; nihcae loe panoekhaih vawt o, uk thai ai ui baktih oh o moe, uk o thai ai; nihcae loe iih koeh o, tabok o moe, iih angam o.

11 de er grådige hunder, de blir aldri mette. De er hyrder som ikke forstår å gi akt; alle sammen har de vendt sig til sin egen vei, hver til sin egen vinning, fra den første til den siste.

Ue, nihcae loe boep thai ai caak kamoeh uinawk ni, nihcae loe panoekhaih tawn ai tuutoep kami ah oh o; nihcae loe angmacae koehhaih loklam bangah anghae o boih, kami boih angmacae amekhaih khue ni pakrong o.

12 Kom, jeg vil hente vin, la oss drikke sterk drikk, og som denne dag skal den dag imorgen være, herlig over all måte!

Angzo oh, misurtui ka sinh han! Palung khuek tih karoek to mu nae o noek si! Khawnbang doeh vaihni baktiah ni om tih, vaihi pongah doeh pop kue tih, tiah nihcae mah thuih o.