Esaias 51

1 Hør på mig, I som jager efter rettferdighet, I som søker Herren! Se på det fjell som I er hugget ut av, og på den brønn som I er gravd ut av!

“Sh'ma ·Hear obey· to me, you who follow after righteousness, you who seek Adonai: look to the rock you were cut from, and to the quarry you were dug from.

2 Se på Abraham, eders far, og på Sara, som fødte eder! For da han ennu bare var en, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor;

Look to Abraham [Father of a multitude] your father, and to Sarah [Princess] who bore you; for when he was but one I called him, and I blessed him, and made him many.

3 for Herren trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik Herrens have; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang.

For Adonai has comforted Zion [Mountain ridge, Marking]. He has comforted all her waste places, and has made her wilderness like Eden [Delight], and her desert like the garden of Adonai. Joy and gladness will be found therein, thanksgiving, and the voice of melody.

4 Hør på mig, mitt folk! Vend øret til mig, du min menighet! For lov skal gå ut fra mig, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene.

“Listen to me, my people; and hear me, my nation: for the Torah ·Teaching· will go out from me, and I will establish my mishpat ·justice· for a light to the peoples.

5 Min rettferdighet er nær, min frelse bryter frem, og mine armer skal hjelpe folkene til rett; på mig skal øene vente, og på min arm skal de bie.

My righteousness is near. My yesha' ·salvation· has gone out, and my arms will judge the peoples. The islands will wait for me, and they will trust my arm.

6 Løft eders øine til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal blåses bort som røk, og jorden skal eldes som et klædebon, og de som bor på den, skal dø som mygg; men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes.

Lift up your eyes to the heavens, and look on the earth beneath; for the heavens will vanish away like smoke, and the earth will wear out like a garment; and its inhabitants will die in the same way: but my yishu'ah ·salvation· will be forever, and my righteousness will not be abolished.

7 Hør på mig, I som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord.

“Sh'ma ·Hear obey· to me, you who know righteousness, the people in whose heart is my Torah ·Teaching·: Don’t fear the reproach of men, and don’t be dismayed at their insults.

8 For møll skal fortære dem som et klæsplagg, og makk skal fortære dem som ull; men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.

For the moth will eat them up like a garment, and the worm will eat them like wool; but my righteousness will be forever, and my yishu'ah ·salvation· to all generations.”

9 Våkn op, våkn op, klæ dig i styrke, du Herrens arm! Våkn op som i gamle dager, som i fordums tid! Var det ikke du som felte Rahab, som gjennemboret havuhyret?

Awake, awake, put on strength, arm of Adonai! Awake, as in the days of old, the generations of ancient times. Is not it you who cut Rahab in pieces, who pierced the monster?

10 Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets bunn til en vei, så det frelste folk kunde gå gjennem det?

Is not it you who dried up the sea, the waters of the great deep; who made the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?

11 Så skal Herrens forløste vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.

Those ransomed by Adonai will teshuvah ·completely return·, and come with singing to Zion [Mountain ridge, Marking]; and everlasting joy shall be on their heads. They will obtain gladness and joy. Sorrow and sighing shall flee away.

12 Jeg, jeg er den som trøster eder; hvem er du, at du frykter for et menneske, som skal dø, for et menneskebarn, som skal bli lik gress,

“I, even I, am he who comforts you. Who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who will be made as grass?

13 og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden, og alltid hele dagen engster dig for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? Hvor er da undertrykkerens vrede?

Have you forgotten Yahweh 'Oseinu [Yahweh our Maker], who stretched out the heavens, and laid the foundations of the earth? Do you live in fear continually all day because of the fury of the oppressor, when he prepares to destroy? Where is the fury of the oppressor?

14 Snart skal den som ligger i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle sitt brød.

The captive exile will speedily be freed; and he will not die and go down into the pit, and his bread will not fail.

15 Og jeg er Herren din Gud, som rører op havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

For I am Adonai your God, who stirs up the sea, so that its waves roar: Adonai Tzva'ot [Yahweh Commander of heaven’s armies] is his name.

16 Og jeg la mine ord i din munn og dekket dig med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er mitt folk.

I have put my words in your mouth, and have covered you in the shadow of my hand, that I may plant the heavens, and lay the foundations of the earth, and tell Zion [Mountain ridge, Marking], ‘You are my people.’”

17 Våkn op, våkn op, stå op, Jerusalem, du som av Herrens hånd har fått hans vredes beger å drikke! Det store tumlebeger har du drukket ut til siste dråpe.

Awake, awake! Stand up, Jerusalem [City of peace], you who have drunk from Adonai’s hand the cup of his wrath. You have drunken the bowl of the cup of staggering, and drained it.

18 Hun har ingen som leder henne, av alle de barn hun har født, og ingen som tar henne ved hånden, av alle de sønner hun har fostret.

There is no one to guide her among all the sons to whom she has given birth; and there is no one who takes her by the hand among all the sons who she has brought up.

19 To ting var det som rammet dig - hvem ynkes over dig? - ødeleggelse og undergang, hunger og sverd - hvorledes skal jeg trøste dig?

These two things have happened to you— who will grieve with you?— desolation and destruction, and famine and the sword. How can I comfort you?

20 Dine barn lå avmektige på alle gatehjørner som en hjort i garnet, de som var fylt av Herrens brennende vrede, av din Guds trusler.

Your sons have fainted. They lie at the head of all the streets, like an antelope in a net. They are full of the Adonai’s wrath, the rebuke of your God.

21 Derfor, hør dette, du arme, og du som er drukken, men ikke av vin!

Therefore now sh'ma ·hear obey· this, you afflicted, and drunken, but not with wine:

22 Så sier Herren, din herre, din Gud, som fører sitt folks sak: Se, jeg har tatt tumlebegeret ut av din hånd; mitt store vredesbeger skal du ikke mere drikke av.

Thus says your Lord Adonai, your God who pleads the cause of his people, “Behold, I have taken out of your hand the cup of staggering, even the bowl of the cup of my wrath. You will not drink it any more:

23 Og jeg gir det i dine undertrykkeres hånd, de som sa til dig: Bøi dig ned, så vi kan gå over dig, og så gjorde du din rygg lik jorden, til en gate for dem som gikk over den.

and I will put it into the hand of those who afflict you, who have said to your soul, ‘Bow down, that we may walk over you;’ and you have laid your back as the ground, like a street to those who walk over.”