Esaias 5
1 Jeg vil synge om min elskede, synge min venns sang om hans vingård. Min venn hadde en vingård på en fruktbar haug.
Mǝn ɵz sɵygǝn yarimƣa, Mening sɵyümlüküm üqün ɵz üzümzari toƣruluⱪ bir küy eytip berǝy; Sɵyümlükümning munbǝt bir dɵng üstidǝ üzümzari bar idi;
2 Og han gravde den om og renset den for sten og plantet edle vintrær i den og bygget et tårn i dens midte og hugg også ut en perse i den; og han ventet at den skulde bære gode druer, men den bar ville.
U ⱨǝmmǝ yerini kolap taxlarni elip taxlidi, Əng esil üzüm teli tikti; U üzümzar otturisiƣa kɵzitix munari saldi, Üzümzar iqidimu xarap kɵlqiki ⱪazdi, Andin üzümdin yahxi ⱨosul kütti; Biraⱪ buning orniƣa, üzümzar aqqiⱪ üzümlǝrnila bǝrdi.
3 Og nu, I Jerusalems innbyggere og Judas menn, døm mellem mig og min vingård!
Ⱪeni, i Yerusalemdikilǝr wǝ Yǝⱨudaning adǝmliri, Mǝn bilǝn üzümzarimning otturisidin ⱨɵküm qiⱪiringlar!
4 Hvad var det mere å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den ville druer når jeg ventet at den skulde bære gode?
Mening üzümzarimda ⱪilƣudǝk yǝnǝ nemǝ ixim ⱪaldi? Yahxi üzümlǝrni kütkinimdǝ, Nemixⱪa pǝⱪǝt aqqiⱪ üzümnila qiⱪirip bǝrdi?
5 Så vil jeg nu la eder vite hvad jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort dens gjerde, så den blir avgnaget; jeg vil rive ned dens mur, så den blir nedtrådt.
Əmdi ⱨazir Ɵz üzümzarimni nemǝ ⱪilidiƣinimni silǝrgǝ eytip berǝy: — Uning qitlaⱪlirini elip taxlaymǝn, u yutuwetilidu; Uning tamlirini qeⱪip ƣulitimǝn, u qǝylinidu.
6 Og jeg vil la den ligge øde; den skal ikke skjæres og ikke hakkes, så den skyter op i torn og tistel, og skyene vil jeg byde at de ikke skal la regn falle på den.
Mǝn uni qɵllükkǝ aylandurimǝn; Ⱨeqkim uni qatap-putap, pǝrwix ⱪilmaydu; Jiƣanlar wǝ tikǝnlǝr uningda ɵsüp qiⱪidu; Bulutlarƣa uning üstigǝ ⱨeq yamƣur yaƣdurmanglar dǝp buyruymǝn.
7 For Herrens, hærskarenes Guds vingård er Israels hus, og Judas menn hans kjæreste plantning; og han ventet rett, men se, der er blodsutgydelse; han ventet rettferdighet, men se, der er skrik.
Qünki samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarning üzümzari — Israil jǝmǝti, Uning huxalliⱪi bolƣan ɵsümlük bolsa — Yǝⱨudadikilǝrdur; U adalǝt mewisini kütkǝn, Biraⱪ mana ǝmdi zulum kɵrdi; Ⱨǝⱪⱪaniyliⱪni kütkǝn, Biraⱪ mana ǝmdi nalǝ-pǝryad boldi!
8 Ve eder som legger hus til hus og mark til mark, inntil det ikke er mere rum tilbake, så I blir boende alene i landet.
Hǝⱪlǝrgǝ ⱨeq orun ⱪaldurmay ɵyni-ɵygǝ, etizni-etizƣa uliƣanlarƣa way! Ɵzünglarni yalƣuz zeminda ⱪaldurmaⱪqimusilǝr?
9 I mine ører lyder det fra Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og gode hus skal stå tomme;
Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mening ⱪuliⱪimƣa mundaⱪ dedi: — «Kɵpligǝn ɵylǝr, Dǝrwǝⱪǝ ⱨǝywǝtlik, ⱨǝxǝmǝtlik ɵylǝr adǝmzatsiz, harab bolidu.
10 for en vingård på ti dagers plogland skal gi en bat, og en homers utsæd skal gi en efa.
Bǝrⱨǝⱪ, ⱪiriⱪ moluⱪ üzümzar pǝⱪǝt altǝ küp xarab beridu, Ottuz kürǝ dan bolsa pǝⱪǝt üq kürǝ ⱨosul beridu.
11 Ve dem som står tidlig op om morgenen og jager efter sterk drikk, som sitter langt utover aftenen, glødende av vin!
Mǝy iqixkǝ aldirap tang atⱪanda ornidin turƣanlarƣa, Ⱪarangƣu qüxixigǝ ⱪarimay, xarabtin kǝyp bolƣuqǝ besip olturƣanlarƣa way!
12 Citar og harpe, pauke og fløite og vin har de i sine drikkelag; men Herrens verk ser de ikke, og hans henders gjerning har de ikke øie for.
Ularning ziyapǝtliridǝ qiltar wǝ lira, tǝmbur wǝ nǝy, xarabmu bar; Biraⱪ ular Pǝrwǝrdigarning ⱪilƣanliriƣa wǝ ⱪol ixliriƣa ⱨeq etiwar ⱪilmaydu.
13 Derfor blir mitt folk bortført uforvarende, dets stormenn lider hunger, og dets larmende hop vansmekter av tørst.
Xu sǝwǝbtin ɵz hǝlⱪim bilimdin hǝwǝrsiz bolƣanliⱪi tüpǝylidin sürgün bolup ketidu; Esilzadiliri eqirⱪixip, Puⱪraliri ussuzluⱪtin ⱪurup ketidu.
14 Derfor blir dødsriket ennu grådigere og spiler op sin munn umåtelig, og ned farer byens fornemme og dens larmende hop og dens buldrende sverm og alle som jubler i den. (Sheol h7585)
Xunga tǝⱨtisara nǝpsini yoƣinitip, Aƣzini ⱨang aqidu; Ularning xɵⱨrǝtliri, top-top adǝmliri, ⱪiⱪas-sürǝn kɵtürgüqiliri wǝ nǝƣmǝ oyniƣuqiliri biraⱪla iqigǝ qüxüp ketidu. (Sheol h7585)
15 Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket, og de overmodiges øine blir ydmyket.
Puⱪralar egildürülidu, Mɵtiwǝrlǝrmu tɵwǝn ⱪilinidu, Tǝkǝbburlarning kɵzliri yǝrgǝ ⱪaritilidu;
16 Og høi blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen, og den hellige Gud viser sig hellig ved rettferdighet.
Biraⱪ samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar adalǝt yürgüzginidǝ üstün dǝp mǝdⱨiyilinidu, Pak-muⱪǝddǝs bolƣuqi Tǝngri ⱨǝⱪⱪaniyliⱪidin pak-muⱪǝddǝs dǝp bilinidu.
17 Og lam skal beite der som på sin egen mark, og de rikes jord legges øde og fortæres av fremmede.
Xu qaƣda ⱪozilar ɵz yaylaⱪlirida turƣandǝk otlaydu, Musapirlarmu baylarning wǝyranǝ ɵyliridǝ ozuⱪlinidu.
18 Ve dem som drar på misgjerningen med løgnens tauger og på synden som med vognrep,
Ⱪǝbiⱨlikni aldamqiliⱪning yipliri bilǝn, Gunaⱨni ⱨarwa arƣamqisi bilǝn tartⱪanlarƣa way!
19 de som sier: La ham skynde sig, la ham haste med sin gjerning, så vi kan få se den! La det råd som Israels Hellige har tatt, nærme sig, la det komme, så vi kan lære det å kjenne!
Yǝni: «[Huda] aldirisun! Ixlirini Ɵzi ittikrǝk ada ⱪilsun, Xuning bilǝn biz uni kɵrǝlǝymiz! «Israildiki Muⱪǝddǝs Bolƣuqi»ning niyǝt ⱪilƣini yeⱪinlixip ixⱪa axurulƣay, Biz uni biliwalayli!» — degǝnlǝrgǝ way!
20 Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!
Yamanni yahxi, yahxini yaman degüqilǝrgǝ, Ⱪarangƣuluⱪni nurning, nurni ⱪarangƣuluⱪning orniƣa ⱪoyƣuqilarƣa, Aqqiⱪni tatliⱪning, tatliⱪni aqqiⱪning orniƣa ⱪoyƣuqilarƣa way!
21 Ve dem som er vise i egne øine og forstandige i egne tanker!
Ɵzlirini dana dǝp qaƣliƣanlarƣa, Ɵz nǝziridǝ ɵzlirini ǝⱪilliⱪ dǝp ⱪariƣanlarƣa way!
22 Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk,
Xarab iqixkǝ batur bolƣanlarƣa, Ⱨaraⱪni ǝbjǝx ⱪilixta ⱪǝⱨriman bolƣanlarƣa,
23 de som for gave gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige!
Yǝni para üqün rǝzillǝrni aⱪlap, Xuning bilǝn ⱨǝⱪⱪaniylarning adalitini rǝt ⱪilƣuqilarƣa way!
24 Derfor, som ilden fortærer halm, og høi synker sammen i luen, så skal deres rot råtne, og deres blomst fare op som støv; for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet Israels Helliges ord.
Xunga, ot yalⱪunliri samanlarni yutuwǝtkǝndǝk, Yalⱪunlarda mǝnggǝnlǝr solixip yoⱪalƣandǝk, Ularning yiltizliri qirip ketidu, Gül-qeqǝkliri qang-tozangdǝk tozup ketidu; Qünki ular samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarning yolyoruⱪ-ⱪanunini qǝtkǝ ⱪaⱪⱪan, Israildiki Muⱪǝddǝs Bolƣuqining sɵz-kalamini kɵzgǝ ilmiƣanidi.
25 Derfor optendes Herrens vrede over hans folk, og han rekker ut sin hånd mot det og slår det, så fjellene bever, og likene ligger som skarnet midt på gatene. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
Xunga Pǝrwǝrdigarning ƣǝzipi Ɵz hǝlⱪigǝ ⱪarap ⱪaynaydu, U ularƣa ⱪarap ⱪolini kɵtürüp, ularni urup yiⱪitidu. Taƣlar tǝwrinip ketidu; Ɵlüklǝr ǝhlǝtlǝrdǝk koqilar otturisida dɵwǝ-dɵwǝ bolidu. Muxundaⱪ ixlar bolsimu, Uning ƣǝzipi yǝnila yanmaydu, Sozƣan ⱪoli yǝnila ⱪayturulmay turidu.
26 Og han løfter et banner for hedningefolkene langt borte og piper fienden hit fra jordens ende; og se, hastig og lett kommer han.
U yiraⱪtiki ǝllǝrni qaⱪirip tuƣni kɵtüridu, U yǝr yüzining qǝt yaⱪisidin bir ǝlni üxⱪirtip qaⱪiridu; Mana ular tezdin aldirap kelidu!
27 Der er ingen trett og ingen som snubler blandt dem, ingen som blunder eller sover; beltet om lendene går ikke op, og ingen skorem sønderrives.
Ulardin ⱨeqbiri qarqap kǝtmǝydu, Putlixipmu kǝtmǝydu. Ⱨeqbiri mügdimǝydu, uhlimaydu, Baƣliƣan bǝlwaƣliridin ⱨeqbiri boximaydu, Qoruⱪlirining boƣⱪuqliridin ⱨeqbiri üzülmǝydu;
28 Fiendens piler er hvesset, og alle hans buer spent; hans hesters hover kan lignes med flintesten, og hans vognhjul er som stormvinden.
Ularning oⱪliri ittik, Barliⱪ oⱪyalirining kiriqliri tartilip tǝyyar turidu, Atlirining tuyaⱪliri qaⱪmaⱪ texidǝk bolidu, [Jǝng ⱨarwilirining] qaⱪliri ⱪoyuntazdǝk aylinidu;
29 Hans brøl er som løvinnens, han brøler som de unge løver og brummer og griper sitt rov og bærer det bort, og der er ingen som redder.
Ularning ⱨɵrkirǝxliri xirningkidǝk bolidu, Ular arslanlardǝk ⱨɵrkirixidu, Dǝrwǝⱪǝ, ular owƣa erixkǝndǝ ƣaȥ-ƣuȥ ⱪilip ⱨɵrpiyixidu; Owni ⱪutⱪuzƣudǝk ⱨeqkim bolmay, Ular uni elip ketidu.
30 Og det bruser over det på den dag, likesom havet bruser; og skuer en til jorden, se, da er det mørke! Trengsel og lys! Det blir mørkt på dets skydekte himmel.
Xu küni ular dengizlar ⱨɵrkürigǝndǝk owƣa ⱨɵrkirixidu; Əgǝr birǝrsi yǝr-zeminƣa ⱪariƣudǝk bolsa, Pǝⱪǝt ⱪarangƣuluⱪ, dǝrd-ǝlǝmnila kɵridu! Ⱨǝrⱪandaⱪ nur bulut-tuman tǝripidin ƣuwalixidu.
