< Esaias 47 >

1 Stig ned og sett dig i støvet, du jomfru, Babels datter! Sett dig på jorden uten trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig den fine og kjælne.
“Sian kɔ, tena mfutuma mu, Ɔbabea Babilonia; tena fam na mfa ahengua, Babiloniafo hemmea kuropɔn. Wɔremfrɛ wo bio se, nsiforo anaa nea ne ho yɛ na.
2 Ta fatt på kvernen og mal mel, slå op ditt slør, løft slepet op, gjør benet bart, vad over elver!
Fa awiyammo na yam esiam; yi wo nkataanim no. Ma wʼatade so kɔ soro, na wo nan ho ngu hɔ, na fa nsuwansuwa no mu.
3 Din blusel skal bli avdekket, og din skam bli sett; hevn vil jeg ta og ikke spare noget menneske.
Wʼadagyaw bɛda adi na wʼanimguase so renkata. Mɛtɔ were; meremfa obiara ho nkyɛ no.”
4 Vår gjenløser - hans navn er Herren, hærskarenes Gud, Israels Hellige.
Yɛn Gyefo, Asafo Awurade ne ne din, ɔno ne Israel Kronkronni.
5 Sitt taus og gå inn i mørket, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig rikenes dronning.
“Tena ase dinn, kɔhyɛ sum mu, Babiloniafo hemmea kurow; wɔremfrɛ wo bio se ahenni ahorow so hemmea.
6 Jeg var vred på mitt folk, vanhelliget min arv og gav dem i din hånd, du viste dem ikke barmhjertighet, endog på oldingen lot du ditt åk tynge hårdt.
Me bo fuw me nkurɔfo, na miguu mʼagyapade ho fi; mede wɔn hyɛɛ wo nsa, na woanhu wɔn mmɔbɔ. Nkwakoraa koraa mpo, wosoaa wɔn konnua duruduru.
7 Og du sa: Til evig tid skal jeg være dronning, så du ikke la dig dette på hjerte og ikke tenkte på hvad enden på det skulde bli.
Wokae se, ‘Mɛkɔ so daa, ayɛ ɔhemmea afebɔɔ.’ Nanso woannwen saa nneɛma yi ho na woansusuw nea ebetumi asi ho.
8 Så hør nu dette, du som lever i dine lyster, som sitter så trygg, du som sier i ditt hjerte: Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke og ikke vite hvad det er å være barnløs!
“Afei tie, wo oguamanfo, woredwudwo wo ho wɔ wo bammɔ mu na woka kyerɛ wo ho se, ‘me ne no, na obiara nni hɔ sɛ me. Merenyɛ okunafo da na merenni awommawu.’
9 Men begge disse ting skal komme over dig i et øieblikk, på en dag, både barnløshet og enkestand; i fullt mål kommer de over dig tross dine mangfoldige trolldomskunster, tross dine mange besvergelser.
Saa nneɛma abien yi bɛto wo prɛko pɛ, da koro pɛ: awommawu ne kunayɛ. Saa nneɛma yi bɛba wo so pa ara, wʼabayisɛm bebrebe yi ne ntafowayi a mu yɛ den nyinaa akyi.
10 Du stolte på din ondskap, du sa: Det er ingen som ser mig. Din visdom og din kunnskap har forført dig, så du sa i ditt hjerte: Jeg og ingen annen!
Wode wo ho ato wʼamumɔyɛ so na waka se, ‘Obiara nhu me.’ Wo nyansa ne nimdeɛ ma wo fom kwan bere a woka kyerɛ wo ho se, ‘Me ne no, obiara nni hɔ ka me ho.’
11 Så skal det da komme over dig en ulykke som du ikke kan mane bort, og en ødeleggelse skal ramme dig, som du ikke skal makte å avvende ved noget sonoffer, og en undergang som du ikke vet om, skal komme brått over dig.
Amanehunu bɛto wo, na worenhu ɔkwan ko a wobɛfa so ayi afi hɔ. Ɔhaw bi bɛba wo so a worentumi mfa mpata nyi mfi hɔ; atoyerɛnkyɛm a ɛnnaa ne ho adi nkyerɛɛ wo bɛba wo so mpofirim.
12 Stå frem med dine besvergelser og med dine mangfoldige trolldomskunster, som du har gjort dig møie med fra din ungdom av! Kanskje du kunde hjelpe dig med dem, kanskje du kunde skremme ulykken bort.
“Kɔ so yɛ wo ntafowayi ne wʼabayisɛm bebrebe a wode adi dwuma fi wo mmofraase no. Ebia wubedi nkonim, ebia wode ehu bɛba.
13 Du har trettet dig ut med dine mange råd; la dem stå frem og frelse dig, de som har inndelt himmelen, stjernekikkerne, de som hver måned kunngjør de ting som skal komme over dig!
Woabrɛ wɔ afotufo bebrebe a woanya no mu! Ma wo nsoromma ho anyansafo mmra anim, wɔn a wɔhwɛ nsoromma mu no, ka nea ɛreba ɔsram biara mu no, ma wonnye wo mfi nea ɛreba wo so no mu.
14 Se, de er som halm, ilden brenner dem op, de kan ikke redde sitt eget liv fra luens makt; det er ingen glør å varme sig ved, ingen ild å sitte omkring.
Nokwarem, wɔte sɛ gyentia; ogya bɛhyew wɔn. Na wontumi nnye wɔn ankasa ho mfi ogyaframa anoden no ho. Nnyansramma biara nni ha a ɛbɛka obiara hyew; ogya biara nni ha a wɔbɛtena ho ato.
15 Således går det for dig med dem som du har strevet for; de som drev handel med dig fra din ungdom av, de farer hit og dit, hver til sin kant; det er ingen som frelser dig.
Nea wobetumi ayɛ ama wo ara ne no, eyinom na wo ne wɔn abrɛ na wo ne wɔn anantew fi mmofraase. Wɔn mu biara kɔ so yɛ ne mfomso; ɔbaako mpo nni hɔ a obetumi agye wo.

< Esaias 47 >