Esaias 46

1 Bel segner, Nebo faller om; deres billeder overgis til dyr og fe; de som I bar, legges som en byrde på de trette dyr.

Bel loe amtim boeh, Nebo doeh angam sut boeh; nihcae ih krang loe khok palito kaom moinawk hanah phawh o sak; to hmuen loe moinawk han hmuen kazit ah oh, thacak ai moi han cae loe kazit parai hmuen ah oh pae.

2 De faller om, segner alle sammen, de kan ikke redde byrden, og selv går de bort i fangenskap.

Nihcae loe lu thuk o moe, nawnto angam o sut boeh; hmuenzit hoiah loih o thai ai; angmacae doeh tamna ah caeh o boeh.

3 Hør på mig, I av Jakobs hus og alle I som er blitt igjen av Israels hus, I som er lagt på mig fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød!

Jakob imthung takoh ka lok hae tahngai oh; kanghmat Israel imthung takoh, tapen tangsuek nathuem hoiah kang patawnh moe, zokthung hoiah ni kang moek boeh;

4 Like til eders alderdom er jeg den samme, og til I får grå hår, vil jeg bære eder; jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte eder, jeg vil bære og redde eder.

na mitong o moe, sam na pok o karoek to kai loe to baktih kami ah ka oh; kang sak baktih toengah kang khet han; kang moek moe, kang pahlong han.

5 Hvem vil I ligne mig med og stille mig sammen med? Hvem vil I sammenligne mig med, så vi skulde være like?

Kai hae mi hoiah maw nang hmong o sak moe, mi hoiah maw nang van o sak? Kai loe mi hoiah maw nang patah o moe, mi hoiah maw nang zun o sak?

6 De ryster gull ut av pungen og veier sølv på vekten, de leier en gullsmed som skal gjøre det til en gud, så de kan falle ned og tilbede;

Nihcae loe angmacae ih pasah thung ih sui to pakong o, sumkanglung to tah o moe, sui sah kop kami to a tlai o; sui sah kop kami mah nihcae hanah sithaw to sak pae; ue, a sak pacoengah a hmaa ah akuep o moe, a bok o.

7 de løfter ham op, de bærer ham på skulderen og setter ham på hans plass, og han står der og flytter sig ikke fra sitt sted; om nogen roper til ham, svarer han ikke og redder ham ikke av nød.

Angmacae palaeng ah a thuengh o moe, aput o; a oh o haih ahmuen ah caeh o haih moe, to ah angdoet o sak; to krang loe ohhaih ahmuen hoiah angthui thai ai; ue, anih to kawk o, toe pathim pae thai ai, raihaih thung hoiah doeh pahlong thai ai.

8 Kom dette i hu og vær faste! Ta det til hjerte, I overtredere!

Hae hae pakuem o poe ah loe kaminawk khaeah patuek oh; Aw nangcae hmuen sah pazae kaminawk, palung thungah pakuem oh.

9 Kom i hu de forrige ting fra gammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen, at jeg er Gud, og at det er ingen som jeg,

Canghnii ih hmuennawk to pakuem oh; Kai loe Sithaw ah ka oh, kai ai ah loe kalah Sithaw roe om ai; Kai baktih Sithaw kalah mi doeh om ai.

10 jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd, jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg,

Tangsuek hoi boeng khoek to kaom ai vop hmuennawk kawng to canghnii hoiah ka thuih coek boeh; ka thuih ih lok loe cak poe tih, ka koeh ih hmuennawk to ka sak boih han.

11 jeg som kaller fra Østen en rovfugl, fra et land langt borte en mann som skal fullbyrde mitt råd; jeg har både sagt det og vil la det komme; jeg har uttenkt det, jeg vil også gjøre det.

Moi kacaa tavaanawk to ni angzae bang hoiah ka kawk moe, ka thuih ih lok to acungsak hanah, angthla parai prae hoiah kami to ka kawk; ue, ka thuih pacoeng boeh loe ka thuih ih lok baktiah kang coengsak han; sak ka tim boeh loe ka sak ngaep pacae han.

12 Hør på mig, I sterke ånder, I som er langt borte fra rettferdighet!

Palungthah kami, toenghaih hoiah angthla kaminawk, ka lok hae tahngai oh;

13 Jeg lar min rettferdighet komme nær, den er ikke langt borte, og min frelse dryger ikke; jeg gir frelse i Sion og min herlighet til Israel.

Ka toenghaih to kanghnai ah ka sin han; angthla ah om mak ai; ka pahlonghaih doeh akra mak ai; ka pahlonghaih to Zion khaeah ka paek moe, ka lensawkhaih to Israel khaeah ka paek han.