Esaias 45
1 Så sier Herren til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høire hånd for å kaste hedningefolk ned for ham og løse beltet fra kongers lender, for å åpne dører for ham, og forat ingen porter skal holdes stengt:
ʻOku pehē ʻe Sihova ki heʻene pani, kia Kolesi, ʻaia kuo u puke ki hono nima toʻomataʻu, ke fakavaivai ʻae ngaahi puleʻanga ʻi hono ʻao; pea te u vete ʻae noʻotanga vala ʻoe ngaahi tuʻi, ke fakaava ʻi hono ʻao ʻae ngaahi matapā louua pea ʻe ʻikai tāpuni ʻae ngaahi matapā;
2 Jeg vil gå frem foran dig, og bakker vil jeg jevne; dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg sønderhugge.
“Te u muʻomuʻa ʻiate koe, pea ngaohi ʻae ngaahi potu pikopiko ke totonu: te u laiki ʻae ngaahi matapā palasa, pea tuʻusi ke motu ʻae ngaahi ukamea fakamaʻu:
3 Og jeg vil gi dig skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte dig ved navn, Israels Gud.
Pea te u foaki kiate koe ʻae koloa ʻoe poʻuli, mo e koloa fufū ʻoe ngaahi potu lilo, koeʻuhi ke ke ʻilo ko au, ko Sihova, ʻaia ʻoku ui koe ʻaki ho hingoa, ko au ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli.
4 For Jakobs, min tjeners, og for Israels, min utvalgtes skyld kalte jeg dig ved navn, gav jeg dig hedersnavn, enda du ikke kjente mig.
Koeʻuhi ko Sēkope ko ʻeku tamaioʻeiki, mo ʻIsileli kuo u fili, kuo u ui ʻaki koe ho hingoa: kuo u fakahingoa koe, ka ʻoku teʻeki te ke ʻilo au.
5 Jeg er Herren, og det er ingen annen; foruten mig er det ingen Gud. Jeg omgjordet dig, enda du ikke kjente mig,
Ko au ko Sihova, pea ʻoku ʻikai mo ha taha, ʻoku ʻikai ha ʻOtua mo au: naʻaku fakakofuʻi koe, ka ʻoku teʻeki te ke ʻilo au:
6 forat de både i øst og i vest skal vite at det er ingen foruten mig; jeg er Herren, og det er ingen annen,
Koeʻuhi ke nau ʻilo mei he hopoʻangalaʻā, pea mei he lulunga, ʻoku ʻikai ha taha mo au. Ko au ko Sihova, pea ʻoku ʻikai mo ha taha.
7 jeg som er lysets ophav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken; jeg, Herren, gjør alt dette.
Kuo u ngaohi ʻae maama, pea fakatupu mo e poʻuli: ʻoku ou fakahoko ʻae melino, pea fakatupu mo e tau: ko au ko Sihova ʻoku ou fai ʻae ngaahi meʻa ni kotoa pē.
8 Drypp, I himler, fra oven, og fra skyene strømme rettferdighet ned! Jorden skal åpne sig og bære frelse som frukt, og rettferdighet skal den tillike la spire frem. Jeg, Herren, skaper det.
Mapee hifo, ʻakimoutolu ʻae ngaahi langi mei ʻolunga, pea tuku ke lilingi ʻe he ngaahi ʻao ʻae māʻoniʻoni: tuku ke fakamanga ʻae kelekele, pea tuku ke tupu ai ʻae moʻui, pea tuku ke tupu fakataha mo e angatonu; ko au ko Sihova kuo u fakatupu ia.
9 Ve den som tretter med sin skaper, et skår blandt andre skår av jord! Kan leret si til ham som former det: Hvad gjør du? Og kan ditt verk si om dig: Han har ingen hender?
ʻE malaʻia ia ʻaia ʻoku fekuki mo hono Tupuʻanga! Tuku ke fai ʻe he konga ipu maumau mo e ngaahi konga ipu maumau ʻoe kelekele. ʻE pehē ʻe he ʻumea kiate ia ʻoku ne fakafuofua ia, “Ko e hā kuo ke ngaohi?” Pe ko hoʻo ngāue, “ʻOku ʻikai hano nima?”
10 Ve den som sier til sin far: Hvorfor avler du? og til kvinnen: Hvorfor føder du?
ʻE malaʻia ia ʻoku pehē ki heʻene tamai, “Ko e hā kuo ke fakatupu?” Pe ki he fefine, “Ko e hā ia kuo ke fanauʻi?”
11 Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør mig om de kommende ting! La mig dra omsorg for mine barn og for mine henders verk!
ʻOku pehē ʻe Sihova, ko e tokotaha māʻoniʻoni ʻo ʻIsileli, mo hono Tupuʻanga, “Fehuʻi kiate au ʻi he ngaahi meʻa ʻe hoko ʻoku kau ki hoku ngaahi foha, pea ʻi he ngaahi ngāue ʻa hoku nima mou fekau mai kiate au.
12 Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt; mine hender er det som har utspent himmelen, og all dens hær har jeg latt fremstå.
Kuo u ngaohi ʻa māmani, pea fakatupu mo e tangata ʻi ai: ko au, kuo u folahi ʻe hoku nima ʻae ngaahi langi, pea kuo u fekau ki honau tokolahi kotoa pē.
13 Jeg har opvakt ham i rettferd, og alle hans veier vil jeg jevne; han skal bygge op min by og løslate mitt bortførte folk, ikke for betaling og ikke for gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, “kuo u fokotuʻu hake ia ʻi he māʻoniʻoni, pea te u fakahinohino hono ngaahi hala kotoa pē: te ne langa ʻeku kolo, pea te ne tukuange ʻeku ngaahi pōpula, ka e ʻikai koeʻuhi ko e fakatau, pe ko e totongi.
14 Så sier Herren: Egyptens gods og Etiopias vinning og sabeerne, de høivoksne menn, skal komme til dig, og dig skal de tilhøre, dig skal de følge, i lenker skal de gå, og for dig skal de kaste sig ned, dig skal de bønnfalle: Bare hos dig er Gud, og det er ingen annen, ingen annen Gud.
ʻOku pehē ʻe Sihova, “ʻE haʻu kiate koe ʻae ngāue ʻa ʻIsipite, mo e koloa ʻa ʻItiopea, pea mo e kakai Sipa, ko e kau tangata lalahi, pea ʻe ʻaʻau ʻakinautolu: te nau muimui ʻiate koe; ʻi he ukamea fihifihi te nau aʻu mai, pea te nau tō ki lalo kiate koe, te nau kole kiate koe, ʻo pehē, ‘Ko e moʻoni ʻoku ʻiate koe ʻae ʻOtua; pea ʻoku ʻikai mo ha tokotaha, ʻoku ʻikai mo ha ʻOtua.’”
15 Sannelig, du er en Gud som skjuler sig, du Israels Gud, du frelser!
Ko e moʻoni ko koe ko e ʻOtua ʻoku ke fufū koe, ʻE ʻOtua ʻo ʻIsileli, ko e Fakamoʻui.”
16 De blir alle sammen til spott og skam; de går alle sammen bort med vanære, avgudsbilledenes mestre.
Te nau mā, pea puputuʻu, ʻakinautolu kotoa pē: ʻe tutuku fakataha ʻi he maveuveu ʻakinautolu ʻoku ngaohi tamapua.
17 Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse; I skal i all evighet ikke bli til spott og skam.
Ka e fakamoʻui ʻa ʻIsileli ʻia Sihova ʻaki ʻae moʻui taʻengata: ʻe ʻikai te mou mā pe puputuʻu ʻo lauikuonga pea taʻengata.
18 For så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er Herren, og det er ingen annen.
He ʻoku pehē ʻe Sihova ʻaia naʻa ne ngaohi ʻae ngaahi langi; ko e ʻOtua pe ʻaia naʻe fakafuofua ʻa māmani mo fakatupu ia; kuo ne fokotuʻumaʻu ia, naʻe ʻikai te ne ngaohi ke taʻeʻaonga ia, naʻa ne fakafuofua ia ke nofo ai ʻae kakai: “ko au ko Sihova: pea ʻoku ʻikai mo ha tokotaha.
19 Ikke i lønndom har jeg talt, ikke på et sted i et mørkt land; jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: Søk mig uten nytte! Jeg, Herren, taler rettferdighet, forkynner det som rett er.
Naʻe ʻikai te u lea ʻi he lilo, ʻi ha potu fakapoʻuli ʻo māmani: naʻe ʻikai te u pehē taʻeʻaonga ki he hako ʻo Sēkope, ‘Kumi kiate au:’ Ko au ko Sihova ʻoku ou lea ʻaki ʻae māʻoniʻoni, ʻoku ou fakahā ʻae ngaahi meʻa ʻoku totonu.”
20 Samle eder og kom, tred frem alle sammen, I som er sloppet unda hedningefolkene! De vet intet de som bærer sine trebilleder og ber til en gud som ikke kan frelse.
“Fakataha ʻakimoutolu pea haʻu; ʻunuʻunu mai ke ofi ʻakimoutolu kuo hao ʻi he ngaahi puleʻanga: ʻoku ʻikai ha ʻilo ʻiate kinautolu ʻoku fokotuʻu ʻae ʻakau ʻo ʻenau tamapua kuo tongi, pea hū ki he ʻotua ʻoku ʻikai faʻa fakamoʻui.
21 Meld og si fra! Ja, la dem rådslå alle sammen! Hvem har kunngjort dette fra fordums tid, forkynt det for lenge siden? Mon ikke jeg, Herren? Og det er ingen annen Gud foruten mig; en rettferdig og frelsende Gud er det ikke foruten mig.
Mou tala, pea ʻomi ke ofi ʻakinautolu, ʻio, tuku ke nau fakakaukau fakataha: ko hai kuo ne fakahā ʻae meʻa ni mei he kuonga ʻi muʻa? Ko hai kuo ne tala ia mei he kuonga ko ia? ʻIkai ko au ko Sihova? Pea ʻoku ʻikai mo ha ʻOtua mo au; ko e ʻOtua angatonu pea ko e Fakamoʻui; ʻoku ʻikai ha taha mo au.
22 Vend eder til mig og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.
“Sio mai kiate au pea mou moʻui ai, ʻae ngaahi ngataʻanga kotoa pē ʻo māmani: he ko au pe ko e ʻOtua, pea ʻoku ʻikai mo ha taha.
23 Ved mig selv har jeg svoret, et sannhetsord er utgått av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For mig skal hvert kne bøie sig, mig skal hver tunge sverge troskap.
Kuo u fuakava ʻiate au pe, kuo ʻalu atu ʻae folofola ʻi hoku fofonga ʻi he māʻoniʻoni, pea ʻe ʻikai foki ia, ʻE peluki ʻae tui kotoa pē kiate au, ʻe fuakava mo e ʻelelo kotoa pē.
24 Bare i Herren, skal de si om mig, er rettferdighet og styrke; til ham skal de komme, og til skamme skal de bli alle de som brenner av harme mot ham.
Ko e moʻoni, ʻe pehē ʻe ha tokotaha, ‘ʻOku ou maʻu ʻae māʻoniʻoni mo e mālohi ʻia Sihova:’” ʻio, ʻe haʻu kiate ia ʻae kakai; pea ko kinautolu kotoa pē ʻoku ʻita kiate ia ʻe mā.
25 Ved Herren skal de få sin rett, og av ham skal de rose sig, hele Israels folk.
ʻE tonuhia ʻia Sihova ʻae hako kotoa pē ʻo ʻIsileli, pea te nau vikiviki ai.
