Esaias 4

1 Og syv kvinner skal på den dag ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og i våre egne klær vil vi klæ oss; la oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære!

E kindeno mon abiriyo biro laro dichwo achiel, kagiwacho niya, “Wanacham chiembwa wawegi kendo wanarwak lepwa wawegi, makmana yienwa mondo oluongwa gi nyingi mondo igolnwa wichkuot!”

2 På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de undkomne av Israel.

E kindeno Bad Yath mar Jehova Nyasaye nobed maber kendo man-gi duongʼ, kendo olemo mar piny nobed mor kod duongʼ ne jo-Israel motony.

3 Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem -

Eka joma noyud kotony e Sayun kod Jerusalem noluong ni jomaler, ma gin kar romb ji duto moyud kangima e Jerusalem

4 når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og får vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd.

Ruoth Nyasaye noluok richo mag mond Sayun; kendo enopwodh remo manochwer Jerusalem gi roho mar ngʼado bura kod roho mar mach.

5 Og over hvert sted på Sions berg og over dets forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og glans av luende ild om natten; for over alt herlig er det et dekke.

Bangʼe Jehova Nyasaye nokel rumbi mar iro ne ji godiechiengʼ kendo ligek mach mangʼangʼni gotieno e Got Sayun. Duongʼni nobed ka yath maduongʼ makelo tipo.

6 Og en hytte skal der være til skygge om dagen mot hete og til ly og skjul mot vannskyll og regn.

Nobed mana ka tado makelo tipo ka chiengʼ rieny kendo ka kama ji ringo tonyie ka bwok ne koth kod ahiti maduongʼ.