Esaias 4

1 Og syv kvinner skal på den dag ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og i våre egne klær vil vi klæ oss; la oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære!

Hiche nikho chuleh pasal lhomcha kidalhading, numei sagiin pasal khat atuhchah-uva, “Keiho khat cheh hi neikichenpi jengun. Keiho le keiho kivah-ungting, sil le chen jong kingaito nauvinge. Naminin najinu din neikichenpi jengun ajeh chu nungah vaokulla jumleja kathohlouna diuvin,” ati diu ahi.

2 På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de undkomne av Israel.

Hinlah khonungtengle Pakaiya kon’a hung jamdoh abah ho chu hoitahtah le loupitah chule agamga kithangatpitah hung hintin, Israel’a dinga kiledohna hung hiding ahi.

3 Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem -

Zion’a umden jouse chu mithengte kitidiu ahiin, amaho chu Jerusalem setnaa kon’a hung sohcha ahingdohho chu ahiuve.

4 når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og får vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd.

Pakaiyin Zion khopi hoitaha kon’a bohsenen jouse asuhthenga chuleh Jerusalem’a thisan kisoho chu athaneina jal'a nampi thu atan’a asuhtheng ding,

5 Og over hvert sted på Sions berg og over dets forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og glans av luende ild om natten; for over alt herlig er det et dekke.

Chuteng Zion molsanga mipi akikhom jouse dinga Pakaiyin sun teng meilhanga alesah-a jan teng mei adetpeh ding, Pathen loupina meipi chun alea aselding ahi.

6 Og en hytte skal der være til skygge om dagen mot hete og til ly og skjul mot vannskyll og regn.

Pathen loupina khopi chu nisa alepeha huipi le gopi laha jong adaldohpeh ding ahi.