Esaias 4

1 Og syv kvinner skal på den dag ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og i våre egne klær vil vi klæ oss; la oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære!

To na niah loe nongpata sarihto mah nongpa maeto naeh angbomh o ueloe, nihcae mah, Kaicae loe kaimacae ih buh ka caak o moe, kaimacae ih khukbuen ni kang khuk o han, kaicae ahminsethaih to takhoe ving hanah, na hmin to mah kaicae hanah na phawsak doek ah, tiah naa o tih.

2 På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de undkomne av Israel.

To na niah Angraeng ih tanghang loe, kranghoihaih, lensawkhaih hoiah om tih, long ih thingthai qumponawk loe kaloih Israel kaminawk hanah, koeh koi kaom, kahoih parai thingthai ah om tih.

3 Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem -

Zion ah caehtaak ih kaminawk, Jerusalem ah kanghmat kaminawk, Jerusalem ah kahing kami cazin thungah tarik ih kaminawk boih loe ciimcai, tiah kawk o tih boeh;

4 når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og får vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd.

Angraeng mah Zion canunawk amhnonghaih to pasae pae boih ueloe, lokcaekhaih muithla hoi hmaiqoenghaih muithla mah Jerusalem ih athii to pasae pae tih.

5 Og over hvert sted på Sions berg og over dets forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og glans av luende ild om natten; for over alt herlig er det et dekke.

Angraeng mah a ohhaih ahmuen Zion mae hoiah to ah amkhueng kaminawk boih nuiah, khodai ah tamai hoi hmaikhue, khoving ah kangqong hmai hoiah toeh tih; nihcae boih a lensawkhaih hoiah ven khoep tih.

6 Og en hytte skal der være til skygge om dagen mot hete og til ly og skjul mot vannskyll og regn.

Kahni im loe athun ni bet naah tahlip ah om ueloe, kho angzoh moe, takhi pui song naah, abuephaih ahmuen ah om tih.