Esaias 37
1 Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus.
Leng Hezekiah in ahetsahnao thu chu ajah phatnin, avonho chu abot teltan, khaodip pon akikhun Pakai houin achun alut tan ahi.
2 Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn.
Chuin Eliakim, leng inpi vaipopa, Sheba thutanna'a thuchingpa, chuleh thempu'a pang lamkai cheng chu khaodip pon von pumin Amos chapa Isaiah themgao henga asoltan ahi.
3 Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.
Amahon Isaiah themgao henga hitihin aseijun ahi. “Leng Hezekiah in hitin aseije: Tuni hi boina, kumna, chuleh jachatna nikho ahitai. Naosen penglha dinga kigosa ahia lah anun naopenlhah nadinga thanei lou tobang ahi.
4 Kanskje Herren din Gud vil høre det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er igjen!
Ahin, hingjing Pathen chouna'a lengpan ahinsol hiche Assyria jalamkaipu thusei hi na Pakai Pathen chun ana hetan tin, athusei ho jouse jeh in gotna pe inte. Aw, keiho amoh chengse din neitao peh un!”
5 Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias,
Leng Hezekiah vaipo pipu hon lengpa thuhil Isaiah themgao kom alhut jou uvin,
6 sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med!
Hitin adonbut in ahi. “Na lengpau kom'a, “Pakai in hitin aseije, tiuvin: Assyria lengpa palai hon keima taitomna'a athusei juchu kisuhboi sah hih in.
7 Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land.
Ngaijin! keima matah ama douna'a kakalson ding ahi. A in na kona thuhil khatnin lengpa ngaichat khoh ahi ti amu ding, chuleh agam'a hung kile ding, chuteng tah chuleh a chemjam mama'a ka lousah ding ahi.”
8 Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis.
Hiche phatsung chun, Assyria jalamkai pun Jerusalem dalhan Assyria lengpa, Lachish dalha'a Libnah ana nokhum laichun kijah topi din achen ahi.
9 Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Og da han hørte det, sendte han bud til Esekias og sa:
Phat chomkhat jou nungin leng Sennacherib in thukhat amun, hichu Ethopia lengpa Tirhakah in amadoudin galsat sepai tampi toh ahung konin ahi, ti ahi. Adou ho kimaitopi masangin Jerusalem'a Hezekiah henga din apalaiho hiche thuhil hi apohsah in ahi:
10 Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.
“Hiche thuhil hi Judah aum leng Hezekiah ding ahi. Assyria lengpan Jerusalem alah joulou ding ahi tia natah san jing na Pathen chu kilheplhah sah hih in.
11 Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet?
Assyria lengten achena jouseu va ipi abolna hechen setnin ahi. Alampiu va asuboi ho jouse jong asumanggam hel un ahi! Nang ipi chom nahi deh ding ham?
12 Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar?
Chidang namdang pathen hon Gojan, Haran, Rezeph chuleh Eden mite Tel-assar a cheng gamho itih a ahuhdoh khah uvem? Kapu kapaten asuhmangsa ahibou uve.
13 Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger?
Hamath lengpa leh Arpad lengpa ipi tilhona hitam? Sepharvaim, Hena chuleh Ivvah lengho itiuva hitam?”
14 Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn.
Hezekiah in palaiho akon'a thuhil amujouvin, asimin, Pakai houin na akaltouvin, Pakai anga aphajal tan ahi:
15 Og Esekias bad til Herren og sa:
Chuin Hezekiah Pakai anga hitihin ataotan ahi:
16 Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens. riker, du har gjort himmelen og jorden.
“Aw Van Janel Pakai, Israel Pathen, vantil thanei holah'a leng changa nahi! Vannoi leiset lenggam jouse chunga Pathen, nangma bou nahi. Vanho leh leiset sem'a nangma bou nahi.
17 Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!
Hungkum lhan lang hung ngaijin Aw Pakai! Namit in hin vetan Aw Pakai! Sennacherib in hing jing Pathen douna'a athusei ho hin ngaijin.
18 Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt alle folkene og deres land,
“Adih e, Pakai, Assyria lengten hiche gamho chu ana suhmangu ahi.
19 og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet.
Chuleh chidang namdang te pathen semthu ho chu meilhum sunga aleh lut nun, ahallha taovin ahi. Ahin, ahimongin Assyria ten song'a kon mihem khutnin asuitoh ahibou vin, Pathen hinaisai lou u ahi.
20 Men frels oss nu, Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du alene er Herren!
Tun, Aw Pakai ka Pathen u, athanei na akonin neihuh doh un; chuleh leiset'a lenggam jousen nangma bou, Aw Pakai, Pathen nahi ahetdiu ahi.”
21 Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si: Så sier Herren, Israels Gud: Vedkommende det du har bedt mig om mot kongen i Assyria Sankerib,
Hichun Amoz chapa Isaiah in Hezekiah henga hiche thuhil hi athot in: Hiche hi Pakai, Israel Pathen in asei ahi: Assyria lengpa Sennacherib chung changa natao jeh in,
22 da lyder det ord Herren har talt om ham således: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig.
Pakai in hiche thucheng hi ama dounan aseitan ahi: “Zion a nungah theng nun ha kidah in, na nuisat e. Jerusalem chanun najam chu nuisat in alu athinge.
23 Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige.
Koiham nahsah louleh nuisat'a nakoi jing chu? Koi douna'a na aw nasan sah ham? Ki hoitho sah tah'a koi na navet ham? Israel Mitheng Pachu ahi!
24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste høide, dets frodige skog;
Na palai ho mangchan Pakai chu nahsahlou vin na nakoije. “Ka sakol kangtalai tamtah mangchan, mol le lhang sangtah ho kana loukhum jouvin ahi,” tin aseije-ahi, Lebanon lhang leh, molchung vum ahi. Cedar thingphungho asangpen jong kaphuh lhun chuleh chahthing thingphungho asangpen jong kaphuh lhun chuleh chahthing phapen ho geijin ka phuh lhun ahi. Asangpen tah gei kaphan chuleh gammang sunggil ho gei jin ka khol chil soh kei tai.
25 jeg gravde brønner og drakk av dem, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler.
Gamchom mun tamtah'a tuikhuh ho ka laijin, atuija chun keima leh keima kaki sulip jin ahi. Ka kengto'a Egypt vadung ho ka sutangin ahi.
26 Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fatt makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger.
“Ahin na najah khah lou ham? Hiche masanga patna kana gel lhuhsa ahitai. Sotna patna kana gon ahitan, ahin tua hi kalhun sah ahitai. A khopiu kulpi ho songbong kiselom banga na suhchip dinga kana gontup peh ahitai.
27 Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset.
Hijeh a chu amiteu vin tha lhahsam na aneijun, kichat leh lungboi in aum taovin ahi. Hampa bangin alhachom uvin, aum taovin ahi. Hampa bangin alhachom uvin, ajih don doh ho hetman louva kichotpa tobang ahi. Inchung vum'a hampa hung thah dondoh ho tamtah ahung kedoh masanga nisa in akahvoi tobang ahi.
28 Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.
Ahin, hoilai nache'a hoilai na um, chuleh itih a na kondoh'a nahung vailhun kahe chen setnin ahi. Ka chunga na lunghan dan jong kahe chen set ne.
29 Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom.
Ka chunga na lunghan jeh leh na hoithona jeh in thihkoi'a na nahkui kahin koiding chuleh sakol kamvo na kam'a kabupeh ding ahi. Na hungna lampi mama achu kakinung le sah ding ahi.”
30 Og dette skal du ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt.
Hichun Hezekiah henga Isaiah in aseijin, “Ka thusei adih photchenna chu hiche hi ahi: “Tukum leh amacham'a hung kehdoh hobou naneh ding ahin, akum kit leh hiche'a kon'a hung sohdoh ho naneh ding ahi. Ahin a kumthhum channa leh nangman chang le mim na tua na kikhol tup ding ahi; lengpi lei phate nabol'a agasoh naneh ding ahi.
31 Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.
Chuleh Judah a kidalha galmite a kon'a sohcha jouse na leiset noi langa jung hinkholet untin, chuleh ninglhing setna hung khanglen diu ahi.
32 For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
Ajehchu kamite amoh chengse chu Jerusalem'a konin hung potdoh untinm chuleh asohcha ahing cheng chu Zion lhanga kon'a hung potdoh diu ahi. Van janel Pakai tomngainan hiche hi atah'a ahin sosah ding ahi!
33 Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den.
Chuleh Assyria lengpa chunchanga Pakai in hitin aseije: “Agalsat sepai ho Jerusalem lutlou diu ahi. Thel changkhat jong alhalut loudiu ahi. Kidalna pho pum'a akot mai dunga kijot le lou diu, chuleh abangho dung'a jong leipal asetlou diu ahi.
34 Den vei han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren.
Lengpa jong ahungna lampi mama'a agam'a kinung lekit ding ahi. Ama chu khopi lutlou ding ahi, tin Pakai in aseije.
35 Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
'Ajehchu keima jal le, kasohpa David jal'a, hiche khopi hi kahonbit na ka ventup ding ahi.”
36 Og Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.
Hiche jan Pakai vantil chu Assyria te ngahmun'a achen, Assyria sepai mi sang jakhat leh sang somget leh nga athatnin ahi. Assyria mi asohcha honkhat jingkah ahung kithophat un muntina thilong amutaovin ahi.
37 Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake, og siden holdt han sig i ro i Ninive.
Hichun Assyria lengpa Sennacherib chun ngahmun chu asusen agam'a akinung letai. A in lama achen, Nineveh khopi achun a umtan ahi.
38 Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo hans sønner Adrammelek og Sareser ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted.
Nikhat a pathen Nisroch ahoupet nin, achapa teni Adrammelech leh Sharezer in achemjam lhona ana that lhon tan ahi. Hichun anigel lhonin Ararat gam'a ana jam lhon tan, achapa holah a khat Esarhaddon chu Assyria lengin apantan ahi.
