< Esaias 33 >

1 Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.
Raphoenae kâhmo laipalah ouk ka raphoe e hoi dumnae kâhmo laipalah ouk ka dum e naw teh, a yawthoe awh. Nang ni na raphoe hnukkhu, nama hai raphoenae na kâhmo han.
2 Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!
Oe BAWIPA kaimouh hah na pahren haw. Kaimouh ni nang teh na ring awh. Amom karawitawi kaimae kut, runae kâhmo toteh kaimae rungngangkung lah awm haw.
3 For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.
Ransanaw e lawk kecu dawk taminaw teh a yawng awh. Bawipa nang na thaw toteh, miphunnaw teh koung a kâkayei awh.
4 Og eders bytte sankes, likesom skaveren sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.
Nangmae hnopainaw teh samtongnaw kamkhueng e patetlah lawp lah na o awh han. samtongnaw a kâtawm teh a cawkdawk awh e patetlah hotnaw e van vah a kâtawm awh vaiteh a yawng awh han.
5 Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.
BAWIPA teh tawm lah ao. Bangkongtetpawiteh, a rasangnae hmuen koe ao teh, Zion kho hah kângingnae hoi lannae hoi a kawi sak.
6 Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets skatt.
Bawipa teh nange tueng dawk na caknae, rungngangnae hnopai, lungangnae hoi panuenae lah ao han.
7 Se, deres løvehelter skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.
Khenhaw! Ahnimae ransanaw teh, lamthung dawkvah a hram awh. Lungmawngnae laiceinaw teh a khuika awh.
8 Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han har brutt pakten, foraktet byene, ikke aktet noget menneske.
Lamthungnaw teh kingdi. Lamthung dawk kahlawng ka cet e awm hoeh. Lawkkam hah a raphoe awh toe. Khonaw hai a hnoun awh toe. Tami hah banglahai ngâi awh hoeh.
9 Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.
Ram teh a cingou teh, ayawmyin lah ao han. Lebanon kahrawng teh yeiraiponae hoi remke lah ao. Sharon hmuen teh kahrawngum patetlah ao. Bashan hoi Karmel mon dawk e thingkungnaw teh peng a sarut han.
10 Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.
BAWIPA ni a dei e teh, atu kai ka thaw han. Atu kamahoima ka kâtawm han. Atu kai teh tawm e lah ka o han.
11 I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.
Nangmouh teh, cahik na vawn awh vaiteh, cakong hah na khe awh han. Nangmae kâha teh, hmai lah ao teh, namamouh na kak awh han.
12 Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.
Taminaw ni thungtalung hah hmai a raawng e patetlah thoseh, pâkhingkungnaw a bouk teh hmai a phum e patetlah thoseh ao han.
13 Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!
Ahlanae koe e taminaw, kai ni ka sak e naw hah panuek awh haw. A hnainae koe e taminaw, kaie thaonae hah panuek awh haw.
14 Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?
Zion kho e tamikayonnaw teh a taki awh. Cathut laipalah e taminaw teh, a tâlueng awh. Maimouh dawkvah, apimouh ka kang e hmai hoi kaawm thai han. Maimouh dawkvah, apimouh a yungyoe e hmai hoi kaawm thai han.
15 Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,
Kalan lah ka cet niteh, kalan lah ka dei e, rektapnae lahoi hmu e hnopai hah a panuet teh, tadawnghno hah dâw hane hlak teh a kut kahek e, thi palawng hane pouknae hah tarawi hoeh nahanlah amae hnâ hah ka tabuem e, kathout hnonaw khet hoeh nahanelah, a mit ka tabuem e,
16 han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.
hote tami teh a rasangnae koe a tahung han. Ahnie a kâuepnae teh, talungmon ramvengim lah ao han.
17 Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.
Na mit ni siangpahrang e meihawinae hah hmawt vaiteh, ahlanae koe e ram hai a hmu han.
18 Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?
Na lungthin ni taki ka tho e hah letlang a pouk toteh, ka parei e tami teh nâmouh ao va. Ka khing e tami teh nâmouh ao va. Imrasangnaw ka parei e tami teh nâmouh ao va.
19 Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.
Ka pathu e miphun, thai thai hoeh e lawk hah vaptivaptap lah ka pan niteh, panue thai hoeh e lawk ka pan e miphun hah na hmawt mahoeh toe.
20 Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.
Pawitonae kho Zion kho hah khenhaw! Khom buet touh boehai puen hoeh e, rui buet touh boehai ka pet hoeh e, kampuen thai hoeh e rim ti e, lungmawngnae im Jerusalem kho hah, nangmouh ni namamae mit hoi na hmu awh han.
21 Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.
Hote hmuen koe ka lentoe e BAWIPA teh, kakaw e palangnaw e hmuen lah ao han. hote hmuen koe tuisamlanae kaawm e long cet thai mahoeh. Atha kaawm e long hai cet thai mahoeh.
22 For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.
Bangkongtetpawiteh, BAWIPA teh maimae lawkcengkung lah ao. BAWIPA teh maimae kâlawknaw kapoekung lah ao. BAWIPA teh maimae siangpahrang lah ao teh, maimouh hah na rungngang han.
23 Slappe henger dine taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer.
Nange long hninaw arui athawk teh, hote hnikhomnaw hah kacaklah kawm thai hoeh, hni hai kadai thai hoeh. Hatnavah, hmu e hnonaw hah kârei awh han. Khokkhemnaw ni patenghai lawp e hnonaw hah bout a lawp awh han.
24 Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.
Haw kaawm e buet touh ni boehai, kai ka pataw, telah dei awh mahoeh. Hote hmuen koe kho ka sak e pueng teh, yon ngaithoum lah ao awh han.

< Esaias 33 >