Esaias 33

1 Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.

Minawk mah parohaih tong vai ai, nang parokung, minawk mah athlaenghaih tong vai ai, nang minawk athlaeng kami, khosak na bing! Minawk amrosakhaih to na toengh naah, minawk mah nang to amrosak tih; minawk athlaenghaih to na toengh naah, minawk mah na thlaeng tih.

2 Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!

Aw Angraeng, kaicae hae tahmen raeh; nang khue ni kang zing o; akhawnbang kruek kaicae thacakhaih ah om ah loe, raihaih tue ah kaicae pahlonghaih ah om ah.

3 For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.

Lok tuenh pongah kaminawk loe cawnh o; nang thawk tahang naah acaeng kaminawk boih anghaeh o phang.

4 Og eders bytte sankes, likesom skaveren sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.

Nangmah nihcae amrosak naah loe nihcae to pakhuh naeh baktiah naeh o tih; pakhuhnawk ahnuk ahma angphet o baktih toengah, nihcae doeh ahnuk ahma cawn o tih.

5 Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.

Anih loe hmuensang ah oh pongah, Angraeng loe kasangah pakoeh o; anih mah Zion to kamsoem ah lokcaekhaih hoi toenghaih hoiah koisak tih.

6 Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets skatt.

Palunghahaih hoi panoekhaih loe na hing thung kacakah angdoethaih, thacak pahlonghaih ah om tih; Angraeng zithaih loe nang ih tacong ah om tih.

7 Se, deres løvehelter skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.

Khenah, nihcae ih misahoih kaminawk loe tasa bangah qah o; angdaehhaih sah kami laicaehnawk doeh palungsethaih hoiah qah o.

8 Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han har brutt pakten, foraktet byene, ikke aktet noget menneske.

Manglaih lampui loe pong sut boeh, loklam pazui kami doeh om o ai boeh; lokmaihaih to anih mah phraek moe, vangpuinawk doeh pahnawt sut boeh, mi kawbaktih mikhmai doeh khen ai boeh.

9 Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.

Prae loe palungset pongah zaek kang boeh; Lebanon doeh azathaih tong boeh moe, zai sut boeh; Sharon loe praezaek baktiah oh; Bashan hoi Karmel mah angmah hnik ih athaih to angmuensak boeh.

10 Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.

Angraeng mah, Kai loe vaihi kang thawk moe, vaihi pakoeh ah ka oh han; vaihi kaimah hoi kaimah kang toengh tahang han.

11 I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.

Nangcae loe tavai to na pomh o pongah, azen to na tapen o tih; nangmacae to kangh hanah, nang hah o ih takhi loe hmai baktiah oh om tih.

12 Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.

Kaminawk loe hmai mah kang ih thlung kahmawn baktih, pakhruk moe, hmaitik ih soekhringkung baktiah om o tih.

13 Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!

Kangthla ah kaom nangcae kaminawk, ka sak ih tok hae tahngai oh; kazoi ah kaom nangcae kaminawk, ka thacakhaih hae panoek oh.

14 Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?

Zion ah kaom kazae kaminawk loe zithaih hoiah oh o; angsah cop kaminawk loe dawnrai zithaih hoih oh o. Aicae thungah mi maw kamngaeh hmai thungah kaom thaih? Aicae thungah mi maw dungzan ah kakangh hmai thungah om thai tih?

15 Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,

Katoeng loklam ah caeh moe, loktang lok thui kami, amsoem ai ah phoisa hnukhaih to koeh ai, bokhaih phoisa doeh talawk ai kami, kami hum hanah thuih ih lok to thaih han ai ah naa tamuep kami hoi kasae hnukhaih bangah mik pakhrip kami loe,

16 han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.

hmuensang ah om tih; mae nui ih kacak sipae loe anih misa abuephaih ah om tih; anih han apet ai ah buh to paek tih, tui doeh kang pae mak ai.

17 Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.

Na mik mah Siangpahrang Hoihhaih to hnu tih; angthla parai prae doeh hnu tih.

18 Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?

Zitthok hmuen to na poek naah, Ca tarik kami loe naa ah maw oh ving? Tamut cong kami loe naa ah maw oh ving? Kalen koek imsang toep kami loe naa ah maw oh ving boeh?

19 Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.

Na panoek thai ai ih kathuk lok apae kami, thaih kop thai ai ih lok apae kami to na hnu mak ai boeh.

20 Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.

Aicae poihsakhaih vangpui, Zion to dan oh; tung maeto doeh angthui ai, qui maeto doeh apet ai, amtim han kaom ai kahni im ah kaom, amding rue ah ohhaih Jerusalem vangpui to na mik hoiah hnu tih.

21 Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.

Lensawk Angraeng loe to vangpui ah aicae han vapui tui hoi vacong tuinawk angqumhaih kakawk ahmuen ah om tih; to ahmuen ah loe palong thoek kami hoi misatukhaih palong doeh caeh mak ai.

22 For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.

Angraeng loe kaicae lokcaekkung ah oh, Angraeng loe kaicae han patukhaih lok paek kami ah oh; Angraeng loe kaicae ih Siangpahrang ah oh; kaicae loe anih mah pahlong tih.

23 Slappe henger dine taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer.

Nang ih qui to khramh o moe, kahni payanghaih qui to kacakah kom o ai pongah, kahni doeh payang o thai ai; to pongah hmuennawk to lomh o moe, amzet o; khokkhaem kaminawk mah doeh hmuenmae to lak pae o.

24 Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.

Zion vangpui ah kaom kaminawk mah, Ngan ka nat, tiah thui o mak ai; to vangpui thungah kaom kaminawk ih zaehaih to tahmen pae tih boeh.