Esaias 32

1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

[Ecce in justitia regnabit rex, et principes in judicio præerunt.

2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

Et erit vir sicut qui absconditur a vento, et celat se a tempestate; sicut rivi aquarum in siti, et umbra petræ prominentis in terra deserta.

3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

Non caligabunt oculi videntium, et aures audientium diligenter auscultabunt.

4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

Et cor stultorum intelliget scientiam, et lingua balborum velociter loquetur et plane.

5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

Non vocabitur ultra is qui insipiens est, princeps, neque fraudulentus appellabitur major;

6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

stultus enim fatua loquetur, et cor ejus faciet iniquitatem, ut perficiat simulationem, et loquatur ad Dominum fraudulenter, et vacuam faciat animam esurientis, et potum sitienti auferat.

7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

Fraudulenti vasa pessima sunt; ipse enim cogitationes concinnavit ad perdendos mites in sermone mendacii, cum loqueretur pauper judicium.

8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

Princeps vero ea quæ digna sunt principe cogitabit, et ipse super duces stabit.]

9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

[Mulieres opulentæ, surgite, et audite vocem meam; filiæ confidentes, percipite auribus eloquium meum.

10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

Post dies enim et annum, vos conturbabimini confidentes; consummata est enim vindemia, collectio ultra non veniet.

11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

Obstupescite, opulentæ; conturbamini, confidentes: exuite vos et confundimini; accingite lumbos vestros.

12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

Super ubera plangite, super regione desiderabili, super vinea fertili.

13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

Super humum populi mei spinæ et vepres ascendent: quanto magis super omnes domos gaudii civitatis exultantis!

14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -

Domus enim dimissa est, multitudo urbis relicta est, tenebræ et palpatio factæ sunt super speluncas usque in æternum; gaudium onagrorum, pascua gregum.

15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

Donec effundatur super nos spiritus de excelso, et erit desertum in carmel, et carmel in saltum reputabitur.

16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

Et habitabit in solitudine judicium, et justitia in carmel sedebit.

17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

Et erit opus justitiæ pax, et cultus justitiæ silentium, et securitas usque in sempiternum.

18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

Et sedebit populus meus in pulchritudine pacis, et in tabernaculis fiduciæ, et in requie opulenta.

19 Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.

Grando autem in descensione saltus, et humilitate humiliabitur civitas.

20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!

Beati qui seminatis super omnes aquas, immittentes pedem bovis et asini.]