Esaias 3

1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,

For sjå Herren, Allhers-Herren, skal taka burt frå Jerusalem og Juda kvar studnad og stav, kvar studnad av mat, og kvar studnad av vatn,

2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,

kjempa og stridsmann, domar og profet, spåmann og styresmann,

3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.

femtimanns-førar og vyrdingsmann, rådsherre og handverksmeister og trollkunnig mann.

4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.

Og eg skal gjeva deim unggutar til styrarar, og gutehått skal råda yver deim.

5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.

Og folket - den eine skal plåga den andre, kvar ein sin granne. Guten skal setja seg upp imot den gamle, fanten imot fagnamannen.

6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,

Når det då hender, at ein fær tak i ein annan i huset åt far hans, og segjer: «Du eig då ein klædnad, ver du styraren vår! Tak då rådvelde yver dette fallande riket!»

7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.

då skal han svara og segja: «Eg er ingen sårlækjar, i mitt hus er korkje brød eller klæde; gjer ikkje meg til styrar yver folket!»

8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.

For Jerusalem snåvar og Juda fell, av di dei i ord og gjerd stend Herren imot, og er tråssuge framfor hans herlegdoms åsyn.

9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

Sjølve andlitssvipen deira vitnar imot deim, og liksom i Sodoma talar dei utan dulsmål um syndi si. Ve deira sjæl! For dei valdar seg sjølv ulukka.

10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.

Seg um den rettferdige at det skal ganga honom godt; frukti av si gjerning skal han njota.

11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.

Men usæl den ugudlege! honom skal det ganga ille; hans eigne gjerningar hemnar seg på honom sjølv.

12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.

Styraren yver mitt folk er eit barn, og kvinnor råder yver det. Mitt folk, førarane dine fører deg vilt, og gjer vegen du skal fara til villstig.

13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.

Herren hev stige fram, han vil føra sak, han stend og vil døma folki.

14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!

Herren held rettargang med sitt folks styresmenner og hovdingar: «De hev plundra vinhagen! Ran frå fatigmannen er i husi dykkar!

15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

Korleis kann de soleis skamfara mitt folk og trakka dei fatige under fot?» segjer Herren, Allhers-Herren.

16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,

Og Herren segjer: «Av di Sions døtter briskar seg og gjeng med bratt nakke og spelar med augo, og gjeng og trippar og ringlar med fotringarne sine,

17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.

so skal Herren gjera kruna skurvut på Sions døtter, og Herren skal nækja deira blygsla.

18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,

På den dagen tek Herren frå deim all stasen deira: Fotringar, panneband, halssylgjor,

19 øredobbene og kjedene og slørene,

øyredobbor, armband, slør,

20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,

hovudpryda, fotkjedor, belte, lukteflaskor, amulettar,

21 signetringene og neseringene,

fingergull, naseringar,

22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,

høgtidsbunader, kåpor, kasteplagg, pungar,

23 speilene og de fine linneter og huene og florslørene.

speglar, serkjer, huvor, flor.

24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.

Og det skal verta illtev i staden for godange, reip i staden for belte, fleinskalle i staden for flettor, sekkjety i staden for høgtidstidsbunad og svidmerke i staden for vænleik.

25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.

Mennerne dine skal falla for sverd og kjemporne dine i krig.

26 Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.

Og portarne hennar skal gråta og låta, og einsleg sit ho att i gruset.»