Esaias 3

1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,

Ecco infatti, il Signore, Dio degli eserciti, toglie a Gerusalemme e a Giuda ogni genere di sostegno, ogni riserva di pane e ogni sostentamento d'acqua,

2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,

il prode e il guerriero, il giudice e il profeta, l'indovino e l'anziano,

3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.

il capo di una cinquantina e il notabile, il consigliere e il mago sapiente e l'esperto di incantesimi.

4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.

Io metterò come loro capi ragazzi, monelli li domineranno.

5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.

Il popolo userà violenza: l'uno contro l'altro, individuo contro individuo; il giovane tratterà con arroganza l'anziano, lo spregevole, il nobile.

6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,

Poiché uno afferra l'altro nella casa del padre: «Tu hai un mantello: sii nostro capo; prendi in mano questa rovina!».

7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.

Ma quegli si alzerà in quel giorno per dire: «Non sono un medico; nella mia casa non c'è pane né mantello; non mi ponete a capo del popolo!».

8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.

Certo, Gerusalemme va in rovina e Giuda crolla, perché la loro lingua e le loro opere sono contro il Signore, fino ad offendere la vista della sua maestà divina.

9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

La loro parzialità verso le persone li condanna ed essi ostentano il peccato come Sòdoma: non lo nascondono neppure; disgraziati! Si preparano il male da se stessi.

10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.

Beato il giusto, perché egli avrà bene, mangerà il frutto delle sue opere.

11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.

Guai all'empio! Lo colpirà la sventura, secondo i misfatti delle sue mani avrà la mercede.

12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.

Il mio popolo! Un fanciullo lo tiranneggia e le donne lo dominano. Popolo mio, le tue guide ti traviano, distruggono la strada che tu percorri.

13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.

Il Signore appare per muovere causa, egli si presenta per giudicare il suo popolo.

14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!

Il Signore inizia il giudizio con gli anziani e i capi del suo popolo: «Voi avete devastato la vigna; le cose tolte ai poveri sono nelle vostre case.

15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

Qual diritto avete di opprimere il mio popolo, di pestare la faccia ai poveri?». Oracolo del Signore, Signore degli eserciti.

16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,

Dice il Signore: «Poiché si sono insuperbite le figlie di Sion e procedono a collo teso, ammiccando con gli occhi, e camminano a piccoli passi facendo tintinnare gli anelli ai piedi,

17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.

perciò il Signore renderà tignoso il cranio delle figlie di Sion, il Signore denuderà le loro tempie».

18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,

In quel giorno il Signore toglierà l'ornamento di fibbie, fermagli e lunette,

19 øredobbene og kjedene og slørene,

orecchini, braccialetti, veli,

20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,

bende, catenine ai piedi, cinture, boccette di profumi, amuleti,

21 signetringene og neseringene,

anelli, pendenti al naso,

22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,

vesti preziose e mantelline, scialli, borsette,

23 speilene og de fine linneter og huene og florslørene.

specchi, tuniche, cappelli e vestaglie.

24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.

Invece di profumo ci sarà marciume, invece di cintura una corda, invece di ricci calvizie, invece di vesti eleganti uno stretto sacco, invece di bellezza bruciatura.

25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.

«I tuoi prodi cadranno di spada, i tuoi guerrieri in battaglia».

26 Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.

Si alzeranno lamenti e gemiti alle tue porte e tu, disabitata, giacerai a terra.