Esaias 3
1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
Wen, ti Apo a ni Yahweh a Mannakabalin-amin, ket dandaninan nga ipanaw ti tulong ken sarukod manipud iti Jerusalem ken Juda: ti sibubukel nga abasto ti tinapay, ken ti sibubukel nga abasto ti danum;
2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
dagiti nabileg a lallaki, dagiti mannakigubat, dagiti ukom, dagiti profeta, dagiti mammuyon, ti panglakayen;
3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
dagiti kapitan iti limapulo a soldado, dagiti mararaem nga umili, dagiti mammagbaga, dagiti nalaing nga agar-aramid kadagiti banbanag, ken dagiti nalaing a salamangkero.
4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
”Mangikabilakto kadagiti agtutubo laeng a kas panguloda, ket iturayan ida dagiti ubbing.
5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
Agpipinnarigatto dagiti tattao, ken kasta met dagiti agkakaarruba; sitatangsitto a suppiatento dagiti ubbing dagiti nataengan, ken karitento dagiti naibabain dagiti mararaem.
6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
Tenglento pay ti lalaki ti kabsatna a lalaki iti balay ni amana ket kunana, 'Adda kagaymo; sika koma ti mangituray kadakami ket makaammoka koma iti daytoy a nadadael.'
7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
Iti dayta nga aldaw agpukkawto isuna a kunana, ‘Saanakto nga agbalin a mangngagas; awan iti tinapay wenno kawesko. Saandak a pagbalinen a mangituray kadagiti tattao.”'
8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
Ta nadadaelen ti Jerusalem, ken narpuogen ti Juda, gapu ta maibusor kenni Yahweh dagiti sao ken tignayda, karkaritenda ti turayna.
9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
Makita kadagiti rupada ti kinasukirda; ket ibagbagada ti basolda a kas iti Sodoma; saanda nga ilemmeng daytoy. Asida pay! Ta nangiyegda iti dakkel a pakaisagmakan kadagiti bagbagida.
10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
Ibagayo iti nalinteg a tao a nasayaatto ti masakbayanna; ta lak-amennanto ti bunga dagiti aramidna.
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
Asi pay dagiti nadangkes! Dakesto ti mapasamak kadakuada, ta no ania ti inaramid dagiti imana isunto ti maawatna. Dagiti tattaok- ubbing dagiti mangparparigat kadakuada, ken babbai dagiti mangiturturay kadakuada.
12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
Dakayo a tattaok, iyaw-awandakayo dagiti panguloyo ket saanyo nga ammo iti turturongenyo.
13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
Timmakder ni Yahweh tapno mangngeddeng iti pangukoman; timmakder isuna tapno ukomenna dagiti tattaona.
14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
Ibaganto ni Yahweh ti pangngeddengna maipanggep kadagiti panglakayen ken kadagiti opisial dagiti tattaona: “Inibusyoyo ti kaubasan; ti nasamsam manipud kadagiti marigrigat ket adda kadagiti balbalayyo.
15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
Apay a tumekenyo dagiti tattaok ken gilingenyo ti rupa dagiti marigrigat?” Daytoy ti pakaammo ti Apo, ni Yahweh a Mannakabalin-amin.
16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
Imbaga ni Yahweh a napannakkel dagiti annak a babbai ti Sion, ken natangigda a magmagna, ken manggargari dagiti matada, agkinnikinnida bayat iti pannagnada, ken pagkalingkingenda dagiti saksakada.
17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
Isu a paggaddilen ti Apo dagiti ulo dagiti annak a babbai ti Sion, ken pagkalboen ida ni Yahweh.
18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
Iti dayta nga aldaw, ikkatento ti Apo dagiti napintas nga alahas kadagiti lipay-lipayda, dagiti bandana, dagiti simmagaysay nga arkos,
19 øredobbene og kjedene og slørene,
dagiti aritos, dagiti pulseras, ken dagiti belo;
20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
dagiti punggos, dagiti kalingking kadagiti lipaylipay, dagiti barikes, ken dagiti kahon ti bangbanglo, ken dagiti an-anib.
21 signetringene og neseringene,
Ikkatennanto dagiti singsing ken alahas a pang-agong,
22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
dagiti kawes a pakirambak, dagiti kagay, dagiti belo, ken dagiti supot;
23 speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
dagiti ig-iggaman a sarming, ti kasasayaatan a lino, dagiti abungot, ken dagiti naarkusan a kagay.
24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
Imbes a pabanglo, nabangsitto ti adda; ken imbes a barikes, maysa a tali; imbes a naurnos a buok, panagkalbo; ken imbes a maysa a kagay, maysa a pangkalob a nakirsang a lupot; ken birbiritto imbes a kinapintas.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
Mapasagto dagiti tattaom babaen iti kampilan, ket mapasagto dagiti maingel a tattaom iti gubat.
26 Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.
Agdung-aw ken agladingitto dagiti ruangan ti Jerusalem; ket agmaymaysanto isuna ken agtugaw iti daga.
