Esaias 3
1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
Caempuei Boeipa Yahovah loh Jerusalem neh Judah lamkah tukcawt longkhawn neh conghol khaw, tukcawt buh boeih khaw, tukcawt longkhawn la aka om tui boeih khaw,
2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
Hlangrhalh neh caemtloek hlang khaw, laitloek neh tonghma khaw, hlang aka bi neh patong khaw,
3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
sawmnga kah mangpa neh maelhmai rhim aka om khaw, olrhoep neh kutthai hlangcueih khaw, calthai aka yakming khaw a khoe pah coeng ke.
4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
Cadong rhoek te amih kah mangpa la ka khueh pa vetih, camoe hnatuem loh amih a taem a rhai uh ni.
5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
Pilnam te khat phoeiah khat, hlang loh amah hui taengah a tueihno ni. Camoe loh patong a hnaep vetih rhaidaeng la thangpom uh ni.
6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
Hlang loh a napa imkhui kah a manuca te a tuuk vetih, “Na himbai nen khaw, mamih ham rhalboei la om mai. Hekah a rhok a rhap he khaw namah kut ah ni a om coeng,” a ti uh ni.
7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
Tekah khohnin ah tah huel uh vetih, “Kai aka khit a om moenih, ka im ah buh khaw om pawh, himbai khaw om pawh, pilnam rhalboei la kai ng'khueh uh boeh,” a ti ni.
8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
Jerusalem neh Judah te paloe coeng tih a ol dongah cungku coeng. A khoboe loh a thangpomnah kah mikhmuh ah BOEIPA a koek coeng.
9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
Amih maelhmai kah a hmaikhueh loh amamih te a doo. A tholh te Sodom bangla a doek tih phah pawh. Amih te yoethae neh a thuung thil dongah amih kah hinglu ngawn tah anunae.
10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
Amamih kah khoboe kah a thaih te a caak uh ham coeng dongah then coeng tila aka dueng taengah thui uh.
11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
Anunae halang kah thaehuet aih ke, a kut neh a tiing la amah taengah a saii pah ni.
12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
Ka pilnam te aka tueihno loh a poelyoe uh tih huta rhoek loh anih te a ngol thil uh. Ka pilnam aw, nang aka uem khaw kho a hmang uh coeng tih na longpuei caehlong a hmaang uh.
13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
BOEIPA loh toe hamla pai coeng tih, Pilnam taengah laithui hamla pai coeng.
14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
BOEIPA tah laitloeknah dongah a pilnam patong rhoek neh a mangpa rhoek taengla pawk coeng. Nangmih loh misurdum na cahawp uh tih na im ah mangdaeng kah huenkoe om.
15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
Ba aih lae nang tloe tah? Ba aih lae nangmih tloe tah? Ka pilnam te na phop uh tih mangdaeng rhoek te a maelhmai ah na neet uh. Ka Caempuei Boeipa Yahovah kah olphong ni he.
16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
BOEIPA loh, “Zion nu rhoek te a sang uh dongah a olrhong te a yueng a yueng uh tih cet. A mik kilkoel neh pongpa uh tih cidoep cidoep cet uh. A kho dongkah hling cai mai neh,” a ti.
17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
Ka Boeipa loh Zion nu kah a luki te a vinhna sak vetih BOEIPA loh amih kah luhuem te a tlai sak ni.
18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
Tekah khohnin ah ka Boeipa loh boeimang khocin rhui, lupong khaw, oihnun khaw,
19 øredobbene og kjedene og slørene,
hnapha khaw khungpak neh hniboeng khaw,
20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
lukhuem neh khocin, haikang neh hinglu im khaw, calthai khaw,
21 signetringene og neseringene,
kutcaeng neh hnarhong dongkah hnaii,
22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
boeimanghni neh bailoeng khaw, himbai neh sungkoi khaw,
23 speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
hmaidan khaw, hni khaw, sammuei khaw, lumuek hni khaw a khoe ni.
24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
Botui yueng la a bo aka hiik om ni, lamko yueng la hnithae, samtoel yueng la lungawng, hnithen yueng la tlamhni hnimuen, sakthen yueng la thiling te om ni.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
Na hlang rhoek cunghang dongah, na thayung thamal khaw caemtloek dongah cungku uh ni.
26 Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.
A thohka rhoek khaw huei uh vetih nguekcoi neh khohmuen ah a kaksap la om ni.
