< Esaias 28 >

1 Ve Efra'ims drukne menns stolte krone og den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal, der de ligger drukne av vin.
Malaʻia ki he tatā ʻoe laukau, ki he kau konā ʻo ʻIfalemi, ʻakinautolu ʻoku hangē ko e fisiʻiʻakau mae ʻa ʻenau toulekeleka ongoongolelei! Kiate kinautolu ʻoku nofo ʻi he ʻulu ʻoe vanu kelekele moʻui ʻonautolu ʻoku konā ʻi he uaine!
2 Se, Herren sender en som er sterk og veldig, lik en haglskur, en ødeleggende storm; som en flom av mektige, overstrømmende vann slår han alt til jorden med makt.
Vakai, ʻoku ʻi he ʻEiki ha tokotaha māfimafi mo mālohi, ʻo hangē ko e taufa ʻuha maka, ʻo hangē ko e afā fulikele, ʻo hangē ko e tafe hifo ʻae ngaahi vai lahi ʻoku tafe mālohi, te ne tā hifo ki he kelekele ʻaki hono nima.
3 Med føtter skal den tredes ned, Efra'ims drukne menns stolte krone,
Ko e tatā ʻoe laukau, ʻae kakai konā ʻo ʻIfalemi, ʻe molomoloki ʻi he lalo vaʻe:
4 og med den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal, skal det gå som med den fiken som er moden før sommeren er der: Så snart en ser den, sluker han den, mens den ennu er i hans hånd.
Pea ko e toulekeleka ongoongolelei, ʻaia ʻoku ʻi he ʻulu ʻoe vanu kelekele moʻui, ʻe hoko ia ko e fisiʻiʻakau mae, pea hangē ko e fua tupu vave ʻi he teʻeki hoko ʻae faʻahitaʻu mafana: ʻaia ʻoku toli leva ʻe ia ʻoku mamata ki ai, pea ʻi heʻene ʻi hono nima ʻoku ne kai leva ia ʻo ʻosi.
5 På den tid skal Herren, hærskarenes Gud, være en fager krone og en herlig krans for resten av sitt folk,
ʻI he ʻaho ko ia ʻe hoko ʻa Sihova ʻoe ngaahi kautau ko e tatā ongoongolelei, pea ko e pale fakasanisani, ki hono toe ʻo hono kakai,
6 og en doms ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten.
Pea ko e laumālie ʻoe fakamaau kiate ia ʻoku nofo ke fakamaau, pea ko e mālohi kiate kinautolu ʻoku fakafoki ʻae tau ki he matapā.
7 Men også de som er her, raver av vin og tumler av sterk drikk; prest og profet raver av sterk drikk, er overveldet av vin, tumler av sterk drikk; de raver i sine syner, vakler i sine dommer;
Ka kuo nau hē ʻi he uaine, pea koeʻuhi ko e inu mālohi kuo nau hē mei he hala; kuo hē ʻae taulaʻeiki pea mo e palōfita ʻi he inu mālohi, ʻoku nau moʻua ki he uaine, kuo nau hē mei he hala ko e meʻa ʻi he inu mālohi; ʻoku ninimo honau mata, ʻoku nau humu ʻi he fakamaau.
8 for alle bord er fulle av vemmelig spy, det finnes ikke en ren flekk.
He ʻoku fonu ʻae ngaahi keinangaʻanga kotoa pē ʻi he lua mo e fakalielia, ko ia ʻoku ʻikai ha potu ʻoku maʻa.
9 Hvem vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå budskap? Er det barn som nettop er avvent fra melken, tatt bort fra brystet?
Te ne ako kia hai ʻae ʻilo? Pea ko hai te ne akonakiʻi ke ne ʻilo ʻa ʻene akonaki? Ko kinautolu kuo fakamavae mei he huʻahuhu, pea kuo toʻo mei he huhu.
10 For bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der.
He kuo ʻai ʻae fekau ki he fekau, ʻae fekau ki he fekau; ʻae ʻotu lea ki he ʻotu lea, ʻae ʻotu lea ki he ʻotu lea; ko e siʻi ʻi heni pea siʻi ʻi hena:
11 Ja, ved folk med stammende leber og i et annet tungemål skal han tale til dette folk,
He te ne lea moʻoni ʻaki ki he kakai ni ʻae loungutu fakaleʻoleʻovale pea mo e ʻelelo kehe.
12 han som sa til dem: Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. Men de vilde ikke høre.
‌ʻAia naʻa ne pehē kiate kinautolu, Ko eni ʻae mālōlō te ke fakamālōlō ʻaki ʻae kakai ongosia; pea ko eni ʻae fakafiemālie; ka naʻa nau fakaongotuli.
13 Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og knuses og bindes og fanges.
Ka naʻe ʻiate kinautolu ʻae folofola ʻa Sihova ko e fekau ki he fekau, ko e fekau ki he fekau; ko e ʻotu lea ki he ʻotu lea, ko e ʻotu lea ki he ʻotu lea; ko e siʻi ʻi heni, pea siʻi ʻi hena; koeʻuhi ke nau ʻalu ai, pea hinga fakaholomui, pea mafesifesi pea tauheleʻi, pea moʻua ai ʻakinautolu.
14 Derfor hør Herrens ord, I spottere, I som hersker over folket her i Jerusalem!
Ko ia mou fanongo ki he folofola ʻa Sihova, ʻakimoutolu ʻae kau tangata paetaku ʻoku pule ʻae kakai ni ʻoku ʻi Selūsalema.
15 Fordi I sier: Vi har gjort en pakt med døden og et forbund med dødsriket; når den susende svepe farer frem, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgn til vår tilflukt og svik til vårt skjul - (Sheol h7585)
Koeʻuhi kuo mou pehē, “Kuo mau fuakava mo e mate, pea kuo mau feʻofoʻofani mo heli; ʻoka hā mai ʻae tautea fakaʻauha, ʻe ʻikai aʻu mai ia kiate kimautolu: he kuo mau hūfanga ʻaki ʻae loi, pea kuo mau fufū ʻakimautolu ʻi he kākā:” (Sheol h7585)
16 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg har lagt i Sion en grunnsten, en prøvet sten, en kostelig, fast hjørnesten; den som tror, haster ikke.
Ko ia ʻoku pehē ʻe he ʻEiki ko Sihova, “Vakai, ʻoku ou ʻai ʻi Saione ʻae maka tuʻunga; ʻae maka kuo ʻahiʻahiʻi, ko e fungani maka tuliki, ko e tuʻunga maʻu: ko ia ʻoku tui kiate ia ʻe ʻikai puputuʻu ia.
17 Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd, og hagl skal rive bort løgnens tilflukt, og skjulet skal vannene skylle bort.
Te u ʻai foki ʻae fakamaau ki he afo fua, mo e māʻoniʻoni ki he meʻa fakatotonu: pea ko e ʻuha maka te ne tafi ke mole ʻae hūfanga ʻoe loi, pea ʻe lōmakiʻi ʻe he ngaahi vai ʻae toitoiʻanga.
18 Og eders pakt med døden skal slettes ut, og eders forbund med dødsriket skal ikke stå fast; når den susende svepe farer frem, da skal I bli trådt ned. (Sheol h7585)
“Pea ʻe maumauʻi hoʻomou fuakava mo e mate, pea ʻe ʻikai tuʻu homou loto taha mo heli; ʻoka hā mai ʻae tautea fakaʻauha, ʻe toki malaki hifo ai ʻakimoutolu. (Sheol h7585)
19 Hver gang den farer frem, skal den rive eder bort; hver morgen skal den fare frem, både dag og natt, og det skal være bare redsel å forstå budskapet;
Pea ʻi heʻene hā atu te mou moʻua ai; he te ne ʻalu atu ʻi he pongipongi mo e pongipongi, ʻio, ʻi he ʻaho mo e pō: pea naʻa mo ʻene ʻuʻulu mai pe ʻe tupu ai ʻae ilifia.
20 for sengen er for kort til å strekke sig ut i, og teppet for smalt til å svøpe sig i.
He ʻoku nounou ʻae mohenga ki he tokoto ʻi ai: pea ʻoku lausiʻi ʻae kafu ke ne fakakafu ʻaki ia.
21 For Herren skal reise sig likesom ved Perasim-fjellet, som i dalen ved Gibeon skal han vredes, for å gjøre sin gjerning? en underlig gjerning, og utrette sitt arbeid, et uhørt arbeid.
‌ʻE tuʻu hake ʻa Sihova ʻo hangē ko ʻene ʻi he moʻunga ko Pilasimi, te ne houhau ʻo hangē ko ia ʻi he teleʻa ʻo Kipione, koeʻuhi ke ne fai ʻene ngāue, ʻa ʻene ngāue fakaofo; ke ne fakahoko ʻa ʻene ngāue, ko ʻene ngāue foʻou.
22 Og nu, spott ikke, forat ikke eders bånd skal bli strammet! For tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom over hele jorden har jeg hørt fra Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
Ko ia ke ʻoua naʻa mou manuki, telia naʻa ngaohi homou haʻi ke mālohi: he kuo u fanongo ʻi he ʻEiki ko Sihova ʻoe ngaahi kautau, ʻe fai ʻae fakaʻauha, ʻio, kuo tuʻutuʻuni ki māmani kotoa pē.
23 Vend øret til og hør min røst, gi akt og hør min tale!
“Mou fakatokanga, pea fanongo ki hoku leʻo; fanongo, pea fakaongo ki heʻeku lea.
24 Når plogmannen vil så, holder han da alltid på med å pløie, åpne og harve sin jord?
He ʻoku fakahinohino ʻae huo toho ʻe he tangata kelingoue ʻi he ʻaho kotoa pē ke tūtuuʻi? ʻOku ne langaʻi pea fakamolū ʻae ngaahi konga ʻoe kelekele?
25 Når han har jevnet sin aker, spreder han da ikke ut dill og karve og sår hvete i rader og bygg på avmerket sted og spelt i kanten?
‌ʻOka fakamolemole ʻae funga ʻo ia, ʻikai ʻoku ne tūtuuʻi mamaʻo ʻae ngaahi tili, pea tūtuuʻi ʻae kumino, pea ai mo e uite lelei, mo e paʻale kuo tuʻutuʻuni, pea mo e lae ʻi honau potu?
26 Hans Gud har vist ham den rette måte, han lærte ham det.
He ʻoku ako ia ke poto ʻe hono ʻOtua, pea ʻoku ne akonakiʻi ia.
27 For en tresker ikke dill med treskeslede, ruller heller ikke vognhjul over karve; men med stav banker en ut dill, og karve med kjepp.
He ʻoku ʻikai haha ʻae tili ʻaki ʻae meʻa haha, pea ʻoku ʻikai fakatakamilo ʻae saliote ki he kumino; ka ʻoku tā ke ngangana ʻae tili ʻaki ʻae ʻakau, pea mo e kumino ʻaki ʻae tokotoko.
28 Blir vel brødkorn knust? Nei, en tresker det ikke uavlatelig, og når en driver sine vognhjul og sine hester over det, knuser en det ikke.
‌ʻOku fakavolu ʻae uite ki he mā koeʻuhi ʻoku ʻikai te ne fie haha maʻuaipē ia, pe momosi ia ʻaki ʻae teka ʻo hono saliote, pe fakavolu ia ʻaki hono kau tangata heka hoosi.
29 Også dette kommer fra Herren, hærskarenes Gud; han er underfull i råd, stor i visdom.
‌ʻOku haʻu foki eni meia Sihova ʻoe ngaahi kautau, ʻaia ʻoku fakamanavahē ʻi he fakahinohino, pea lelei lahi ʻi he ngāue.”

< Esaias 28 >