Esaias 26

1 På den dag skal denne sang synges i Juda land: En sterk by har vi, frelse setter han til mur og vern.

To na niah loe Judah prae ah hae laa hae sah o tih; kacak vangpui to a tawnh o; Sithaw mah tapang hoi kacak sipae hoiah loihhaih to na sah pae tih.

2 Lat op portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap.

Khongkha to paong oh, loktang ah khosah kami hoi katoeng kaminawk to akun o nasoe;

3 Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til dig setter han sin lit.

poektoeng kami loe nang to oep pongah, kakoep monghaih to na paek tih.

4 Sett eders lit til Herren til alle tider! For i Herren, Israels Gud, har vi en evig klippe.

Angraeng JEHOVAH loe dungzan abuephaih ah oh pongah, Angraeng loe dungzan khoek to oepthoh.

5 For han har nedbøiet dem som bodde i det høie, den kneisende stad; han støtte den ned, ja støtte den ned til jorden, slo den ned i støvet.

Anih mah hmuensang ah kaom kaminawk to pakhrak tathuk moe, kasang vangpuinawk doeh pahnaem tathuk; long ah kraksak moe, maiphu thungah a vah.

6 Den blev trådt under føtter, under de elendiges føtter, de ringes steg.

To vangpui ah kamtang kami hoi kavawt kaminawk ih khok tangkannawk to khok hoiah cawh pae o tih.

7 Den rettferdiges sti er jevn; du jevner den rettferdiges vei.

Katoeng kami loe loklam katoeng ah caeh; Aw Katoeng koek, nang loe, katoeng kami ih loklam to na sak pae.

8 På dine dommers vei, Herre, ventet vi dig også; til ditt navn og ditt minne stod vår sjels attrå.

Ue, na toenghaih loklam, Aw Angraenhg nang to kang zing o; ka hing o haih mah na hmin ka panoek o poe thai hanah, koehhaih ka tawnh o.

9 Med min sjel lengtes jeg efter dig om natten, og med min ånd søkte jeg dig. For så snart dine dommer rammer jorden, lærer jordboerne rettferdighet.

Ka hinghaih mah khoving ah nang to poek, ue, kai thung ih pakhra mah khawnthaw ah nang to pakrong tih; long ah na lokcaekhaih phak naah, long nuiah kaom kaminawk mah na toenghaih to amtuk o tih.

10 Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet; i rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høihet.

Kasae kami khaeah tahmenhaih to nam tuengsak, toe toenghaih to amtuk mak ai; anih loe toenghaih prae ah mataeng doeh kahoih ai hmuen to sak toengtoeng vop moe, Angraeng lensawkhaih to tiah doeh sah ai.

11 Herre! Høit opløftet var din hånd, men de så det ikke; de fikk se din nidkjærhet for folket og blev til skamme; ja, ild fortærte dine fiender.

Aw Angraeng, na ban payangh tahang naah, nihcae mah hnu o mak ai; toe nangmah ih kaminawk na khetzawnhaih nam tuengsak naah, nihcae loe azat o tih; ue, na misanawk ih hmai mah nihcae to kang tih.

12 Herre! Du skal hjelpe oss til fred; for alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.

Angraeng, monghaih to kaicae hanah nang paek tih; kaicae ih hmuennawk boih nang sak pae boeh.

13 Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss; ved dig alene priser vi ditt navn.

Aw Angraeng kaicae ih Sithaw, nang mah khue ai, kalah angraengnawk mah doeh kaicae hae ang uk o boeh; toe nang ih ahmin khue ni ka saphaw o han.

14 Døde blir ikke levende, dødninger står ikke op; derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet.

Nihcae loe duek o boeh moe, hing o mak ai boeh; kadueh pakhranawk loe angthawk o let mak ai boeh; nihcae to na thuitaek moe, nam rosak; nihcae panoekhaih to nang hmatsak boeh.

15 Du øker folket, Herre! Du øker folket og viser din herlighet; du flytter alle landets grenser langt ut.

Aw Angraeng, acaeng to na pungsak moe, prae doeh na kawksak boeh; nang loe lensawkhaih hoiah na oh boeh; prae angzithaih ramrinawk boih doeh na kawksak boeh.

16 Herre! I nøden søkte de dig; de opsendte stille bønner da din tukt kom over dem.

Angraeng, raihaih hoiah nang khaeah angzoh o; nihcae to na thuitaek naah, lawkthuihaih hoi nang khaeah ang zoh o.

17 Likesom en fruktsommelig kvinne vrir sig og skriker i sine veer når hun skal føde, således gikk det oss for din vredes skyld, Herre!

Aw Angraeng, kaicae loe zokpomh nongpata mah, nawkta tapen tom nathuem ih kana aham baktiah ni na hmaa ah ka oh o boeh.

18 Vi var fruktsommelige, vi vred oss; men da vi fødte, var det bare vind; frelse gav vi ikke landet, og ingen blev født til å bo på jorden.

Zok ka pomh o moe, nat loiah ka hangh o, toe tidoeh om ai takhi ni ka tapen o lat; long kaminawk mah loihhaih to hnu o ai; long nuiah kaom kaminawk pazawkhaih doeh om ai.

19 Dine døde skal bli levende, mine lik skal opstå; våkn op og juble, I som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir dødninger tilbake til livet.

Toe nang ih kadueh kaminawk loe hing o tih; nihcae loe kadueh ka takpum hoiah nawnto angthawk o tih. Nangcae maiphu thungah kaom kaminawk, Angthawk oh loe, laa to sah oh; nangcae ih dantui loe khawnthaw ah kaom phroh nui ih dantui baktiah oh, long mah kadueh kaminawk to va tih.

20 Gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene efter dig! Skjul dig et lite øieblikk, inntil vreden går over!

Kai ih kaminawk, angzo oh, imthung ah akun oh, nangcae hnukah kaom thoknawk to khaa oh; palungphuihaih boeng ai karoek to nawnetta thungah anghawk oh.

21 For se, Herren går ut fra sitt sted for å hjemsøke jordboerne for deres misgjerning, og jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen og ikke mere dekke sine drepte.

Khenah, angmacae zaehaih pongah long kaminawk to thuitaek hanah, Angraeng loe angmah ohhaih ahmuen hoiah angzoh boeh; to naah long mah anih nuiah kaom athii longhaih to amtuengsak tih, anih mah hum ih kaminawk doeh hawk mak ai boeh.