< Esaias 24 >

1 Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.
Neuru Jehova Nyasaye biro ketho piny, mi odongʼ nono, obiro loko kit piny kendo keyo jogo modakie.
2 Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
Notime machalre ne jodolo kata ne joma moko, misumba kata ne ruodhe, ne dhako man-gi jatich kata ne nyako matiyone, ne jahono kata ne jangʼiewo, ne ngʼat ma holo ji, kata ne ngʼat ma holo, ne ngʼat man-gi gowi kata ngʼat ma holo ji.
3 Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.
Piny nodongʼ gunda kendo nokethre chuth. Jehova Nyasaye ema osewacho wechegi.
4 Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
Piny notwo kendo noner, piny nojwangʼ miner, kendo polo gi piny nojwangʼ.
5 Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.
Piny osedwany gi jok modakie, giseketho chike, gisetamore rito buchene, kendo giseketho winjruok manyaka nene.
6 Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.
Kuom mano kwongʼ osetieko piny kendo joma odakie nyaka yud kum kuom richogi. Omiyo joma odak e piny osewangʼ mi manok ema odongʼ.
7 Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.
Divai mobi manyien notuwo kendo mzabibu biro ner, ji duto mamiyo ji mor nobed gi chuny lit.
8 Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.
Mor mar nyiduonge norum, koko mar joma nigi mor kod ilo nolal, kendo mor mar thum ok nowinji.
9 De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
Ok ginichak gimadh divai ka giwer, nikech kongʼo osebedo marach ne jomath.
10 Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
Dala maduongʼ okethore modongʼ gunda, kendo dhoudi duto olor.
11 På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
Ji ywagore e wangʼ yore nikech divai onge, mor duto olokore kuyo, piny duto odongʼ gi lit.
12 Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
Dala maduongʼ odongʼ ka oruombore piny kendo dhorangeye mage otur matindo tindo.
13 For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.
Ma notimre e piny ngima e kind ogendini mana kaka ipono olemb zeituni e yath kata mana kaka olemo manok, mag mzabibu dongʼne johulo e yath kosepon.
14 De, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.
Gitingʼo dwondgi malo, ka gigoyo koko gimor koa yo podho chiengʼ, kendo ka gihulo teko mar Jehova Nyasaye.
15 Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer!
Omiyo miuru Jehova Nyasaye duongʼ un joma odak e chula mag nam man yo wuok chiengʼ; tingʼuru nying Jehova Nyasaye malo, ma en Nyasach Israel,
16 Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.
koa e tungʼ piny duto wawinjo wer mawer niya: “Duongʼ odongʼ ne Jal Makare.” To an ne awacho niya, “Aserumo chuth, aserumo chuth! Mano kaka aneno malit! Jandhoko ndhogo ji! Kuom timbe mag andhoga osendhogo ji!”
17 Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!
Masira rita, osekunyna bugo kendo obadho osechikna, yaye un oganda modak e piny.
18 Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
Ngʼama notem ringo kowinjo mahu mar masira nolwar e bur, kendo ngʼama notem wuok e burno nolwar e obadho. Dhorangeye mag polo noyawre, kendo mise mag piny noyiengni.
19 Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.
Piny osebarore, piny oselal nono, kendo piny yiengni malich.
20 Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.
Piny thembo ka jakongʼo, kendo ohukni ka kiru ma yamo yiengo, kethruok kod timbene mamono omiyo opodho ma ok nochak oa malo.
21 På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;
E kindeno Jehova Nyasaye nokum teko duto manie polo malo, kaachiel gi ruodhi duto manie piny.
22 og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.
Nochokgi kaachiel kendo nolornegi mana kaka jo-jela molornegi e od twech kendo nolornegi e od twech, mi giyud kum kuom kinde mangʼeny.
23 Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.
Dwe norieny matip-tip kendo wangʼ chiengʼ noimre nikech Jehova Nyasaye Maratego, nogur lochne kod duongʼne e Got Sayun kod Jerusalem e nyim jodongo.

< Esaias 24 >