Esaias 23

1 Utsagn om Tyrus. Jamre eder, I Tarsis-skib! For det er ødelagt, så der ikke mere er hus, og I ikke mere kan komme hjem; fra Kittims land blir det kunngjort for dem.

Tur toƣruluⱪ yüklǝngǝn wǝⱨiy: — — I Tarxixtiki kemilǝr, aⱨ-zar kɵtürünglar! Qünki u harab ⱪilindi, Xu yǝrdǝ ɵy yoⱪ, portmu yoⱪ. Seprus arilidin bu hǝwǝr [kemidikilǝr]gǝ ayan ⱪilinidu.

2 Bli stille, I som bor på kysten som Sidons sjøfarende kjøbmenn opfylte!

Zidondiki sodigǝrlǝr dengizdin ɵtüp silǝrni tǝminlǝp kǝldi, i araldikilǝr, Əmdi xük bolunglar!

3 Av Sikors sæd, av Nilens høst, som blev ført frem over det store hav, gjorde det sig vinning, og det var et marked for folkene.

Xiⱨordiki bipayan sular üstidin yɵtkigǝn danlar, Yǝni Nil dǝryasining ⱨosuli Turning daramiti bolƣanidi; U ǝllǝrning baziri bolƣanidi!

4 Skam dig, Sidon! - For havet, havets festning sier: Jeg har ikke hatt fødselsveer, heller ikke født, heller ikke opfødd unge menn eller fostret jomfruer.

I Zidon, hijalǝt bol, Qünki dengiz — yǝni Turƣa ⱪorƣan bolƣan dengiz dǝyduki: — «Mǝndǝ ⱨeq tolƣaⱪ bolmidi, ⱨeq tuƣmidim, Yigitlǝrni yaki ⱪizlarni ⱨeq baⱪmiƣandǝkmǝn!»

5 Når de får høre om dette i Egypten, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.

Muxu hǝwǝr Misirƣa yǝtkǝndǝ, Ularmu bu hǝwǝr huddi turƣa kǝlgǝndǝk ⱪattiⱪ azablinidu.

6 Far over til Tarsis, jamre eder, I som bor på kysten!

— Silǝr dengizdin ɵtüp Tarxixⱪa ketinglar! I dengiz boyidikilǝr, aⱨ-zar kɵtürünglar!

7 Er dette eders jublende by, som blev til i fordums dager, hvis føtter bærer den bort til å bo som fremmed i det fjerne?

Silǝrning ⱪǝdim ǝyyamdin bar bolƣan, Xad-huramliⱪⱪa tolƣan xǝⱨiringlar muxumu?! Mana ularning putliri ɵzlirini musapir ⱪilixⱪa yiraⱪlarƣa kɵtürüp baridu!

8 Hvem har besluttet dette mot Tyrus, mot henne som delte ut kroner, hun hvis kjøbmenn var fyrster, hvis kremmere var stormenn på jorden?

Tajlarni iltipat ⱪilƣuqi bolƣan, Sodigǝrliri ǝmirlǝr bolƣan, Dǝllalliri jaⱨanda abruyluⱪlar ⱨesablanƣan turning bu tǝƣdirini kim bekitkǝn?

9 Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det for å vanhellige all stolt prakt, for å vanære alle jordens store.

— Bularni bekitküqi samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari Pǝrwǝrdigardur! Mǝⱪsiti bolsa xan-xɵⱨrǝttin kelip qiⱪⱪan jimi tǝkǝbburluⱪni rǝswa ⱪilix, Jaⱨandiki jimiki yüz-abruyluⱪlarni pǝslǝxtürüxtin ibarǝt!

10 Bred dig ut over ditt land som strømmen, du Tarsis' datter! Det er intet bånd mere.

Tarxixning ⱪizi, Nil dǝryasidǝk ɵz zeminingda ǝrkin-azadǝ yayra! Qünki [Turdin] kǝlgǝn tizgin ⱨazir yoⱪ.

11 Han har rakt ut sin hånd over havet, han har fått kongeriker til å skjelve; Herren har befalt å ødelegge Kana'ans faste borger.

Qünki Pǝrwǝrdigar ⱪolini dengiz üstigǝ uzitip, Dɵlǝtlǝrni tǝwritidu. U Ⱪanaan toƣruluⱪ ǝmr ⱪilƣan, Uningdiki ⱪǝl’ǝ-ⱪorƣanlarni yoⱪutulsun dǝp pǝrman qüxürgǝn.

12 Han sa: Du skal ikke mere bli ved å juble, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Bryt op, dra over til Kittim! Heller ikke der skal du finne ro.

Wǝ: — «I basⱪunqiliⱪⱪa uqriƣan Zidon ⱪizi, Sǝn ikkinqi ⱨeq tǝntǝnǝ ⱪilmaysǝn, Ornungdin turup, Seprus ariliƣa ɵtüp kǝtkin, Ⱨǝtta xu yǝrdǝ sǝn ⱨeq aram tapmaysǝn» — dedi.

13 Se, kaldeernes land, dette folk som fordum ikke var til, de hvis land Assur har gjort til bolig for ørkenens dyr, de reiser sine beleiringstårn, omstyrter dets palasser og gjør det til en grushaug.

Ⱪaranglar, Babil-kaldiylǝrning zeminini! Bu yǝrning hǝlⱪi bolup baⱪmiƣandǝk ⱪilidu; Asuriyǝ uni qɵl-bayawan janiwarliri üqün makan ⱪilƣan; Potǝylǝrni yasap, ularning saray-ordilirini wǝyran ⱪilip, harabilikkǝ aylanduruwǝtkǝn.

14 Jamre eder, I Tarsis-skib! For ødelagt er eders faste borg.

I Tarxixtiki kemilǝr, aⱨ-zar kɵtürünglar! Qünki ⱪorƣininglar harab ⱪilindi.

15 På den tid skal Tyrus bli glemt i sytti år, så lenge som en konges dager; når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som det heter i visen om skjøgen:

Wǝ xu küni boliduki, Padixaⱨning künlǝrni ⱨesabliƣinidǝk, Tur yǝtmix yil untulidu. Yǝtmix yil ɵtkǝndin keyin, Turning ǝⱨwali paⱨixǝ ayalning nahxisidǝk bolidu;

16 Ta din citar, gå omkring i byen, du glemte skjøge! Spill det beste du kan, syng vise på vise, så folk kan komme dig i hu!

Qiltarni elip, xǝⱨǝrni aylinip yür, I untulƣan paⱨixǝ ayal! Ɵzünggǝ yǝnǝ hǝⱪning diⱪⱪitini tartay desǝng, Yeⱪimliⱪ bir pǝdǝ qelip, kɵprǝk nahxilarni eyt!

17 Når de sytti år er til ende, da skal Herren ta sig av Tyrus, og det skal atter få ta imot horelønn, og det skal drive utukt med alle verdens riker over den vide jord.

Əmdi xundaⱪ boliduki, Yǝtmix yilning ɵtüxi bilǝn, Pǝrwǝrdigar Turni yoⱪlaydu; Xuning bilǝn u yǝnǝ ɵzini ijarigǝ berip, Yǝr yüzidiki ⱨǝmmǝ padixaⱨliⱪlar bilǝn yǝnǝ buzuⱪqiliⱪ ⱪilidu;

18 Men dets vinning og dets horelønn skal være helliget til Herren, den skal ikke legges op og ikke gjemmes; for de som bor for Herrens åsyn, skal få dets vinning og bruke den til å ete sig mette og klæ sig i prektige klær for.

Xuning bilǝn uning malliri wǝ ɵzini setip, tapⱪan puli bolsa Pǝrwǝrdigarƣa atilip muⱪǝddǝs bolidu; U hǝzinigǝ selinmaydu yaki toplanmaydu, Qünki uning muxu sodisi bolsa Pǝrwǝrdigarning aldida turƣanlar üqün ayrim ⱪilinidu; U ularƣa ⱪanƣuqǝ yǝp-iqixkǝ, xundaⱪla ularning esil kiyim-keqǝkliri üqün ixlitilidu.