Esaias 21

1 Utsagn om Havørkenen. Som stormvinder i ørkenen farer frem, kommer det fra ørkenen, fra det forferdelige land.

Babylon chung changa hiche thuhil hi kahenga ahunge- twikhanglen gal'a nelgam: Nelgam a konin vangsetna nasatah ging lullul iin nachunga chudin ahungsuh in, Negev akon chingpei in anen aboh apeilut abangin ahi.

2 Et hårdt syn er mig kunngjort: Røveren røver og ødeleggeren ødelegger. Dra op, Elam! Treng på, Media! Hvert sukk gjør jeg ende på.

Tijat umtah khat gaovin kamun ahi: Mi lhem lha pan mi alheplhah leh misumang pan mi asuhmang kamun ahi. Chetouvin Elamite mite, Medeste, gasat unlang umkhum un. Babylon ten hahsatna asosah u kasuh beiding ahi.

3 Derfor er mine lender fulle av smerte, veer har grepet mig, som den fødendes veer; jeg vrir mig så jeg ikke kan høre; jeg er forferdet så jeg ikke kan se.

Ka oisung anan, meiya kikahsah bangin ana e. Gimna sangtah natna kachunga ahung um'in, naosonat vei kabangin ahi. Pathen thilgon ho kajah teng katha alhasam in ahi; Muding jong kichat nan kadimin ahi.

4 Mitt sinn er forvirret, redsel har forferdet mig; aftenen, som var min lyst, har han gjort til redsel for mig.

Ka lunggel a kichi ah in, kalungchang alhai thojeng in ahi. Nilhah hung hiding ngahlel in ka um'in, ahin khojin ding tijatnan kadim kitnin ahi.

5 De dekker bordet, vakten våker, de eter og drikker - op, I høvdinger, smør skjoldene!

Ven! Anja nehding lentah in agong un ahi. Samul pon sa tah mipi ho touna din aphaovin ahi. Mijousen aneuvin, adonuvin ahi. Ahin mang gam diu ahi! Galvon ho kimat unlang, galsat din kigou vun. Nangho nahung sat u ahi!

6 For så sa Herren til mig: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde.

Hiche kah sungin, Pakai in kahenga ahung seije, “Khopi bang ho a khongah koijun. Mu aneile hung ao hen.

7 Og ser han et tog av ryttere, par efter par, et tog av asener, et tog av kameler, da skal han gi akt, gi nøie akt.

Sakol hon akai sakol kangtalai ho vehen lang, sangan leh sangonsang chunga touho phaten vehen. Khongah pachu kiging sadem in umhen.”

8 Da ropte han som en løve: Herre, på vakt står jeg alltid om dagen, og på min post er jeg stilt hver en natt;

Hichun khongahpa chu ahung ao in, “Ka Pakai, nisim in khongana chungsang a kana dingin, jan simin ka khonga namun a kana umden jin ahi.”

9 men se der! Der kommer et tog av ridende menn, par av ryttere! - Og han tok til orde og sa: Falt, falt er Babel, og alle dets guders billeder har han knust og kastet til jorden.

Tun achainan-ven! Sakol min sakol kangtalai ahin kai chunga toupa khu ahunge. “Hichun khongah pan ahinsei jin, “Babylon chu alhutai, alhutai! Babylon lim semthu hojouse tol lhanga akisukeh gam tai!”

10 Du mitt knuste, mitt gjennemtreskede folk! Det jeg har hørt av Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for eder.

Vo kamite, ka chilsa leh asi banga kajap dohsa, van janel Pakai seiho jouse chu kasei peh nahitao ve, Israel Pathen in eiseipeh ho jouse chu.

11 Utsagn om Duma. Til mig roper de fra Se'ir: Vekter! Hvor langt er det på natten? Vekter! Hvor langt er det på natten?

Edom chung chang thuhil chu kahenga ahunge; Edom mikhat nin eikou jing jeng in, “Khongahpa jingkah hung lhunna ding sot nalai am? Etih leh jan hi kichai ding ham?”

12 Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt; vil I spørre, så spør - kom igjen!

Khongahpan adonbut in, “Jingkah chu ahunge, ahin jan hi hunglhung paiding ahitai. Doh kit ding nanop leh, hung kilen lang dongin.”

13 Utsagn mot Arabia. I skogen i Arabia skal I overnatte, I karavaner av dedanitter!

Arabia chung changa thuhil hitihin ahung e: Dedan akon aw kholjin ho, Arabia nelgam a chun kiselun

14 Ut til de tørste fører de vann; de som bor i Temas land, kommer de flyktende i møte med brød;

O Tema mite, mipi dangchah hodin twi hin domun, gal jam thachol hodin nehding an peuvin.

15 for de flykter for sverdet, for det dragne sverd og den spente bue og for krigens trykk.

Amaho hi chemjam akon, thalpi akon, leh gal tijat akon hung jam ahiuve.

16 For så har Herren sagt til mig: Om et år, således som en dagarbeider regner året, skal det være forbi med all Kedars herlighet.

Pakai in kahenga hiti hin aseije, “Kum khat sunga, nisim a simin, Kedar loupina jouse hung bei ding ahi.

17 Og tallet på de buer som levnes Kedars helter, skal bli lite; for Herren, Israels Gud, har talt.

Thalkap mi hangsan themkhat bou sohcha ding ahi. Keima, Pakai, Israel Pathen in kaphon doh ahi!”